Optimismen vokser...

I dag kom en oppmuntrende beskjed. Det er blitt utstedt en midlertidig lisens for institusjonene i denne regionen, den skal være signert og gyldig for vår sak. Så da er det bare å håpe at ikke noe annet kommer i veien denne gangen saken skal opp; f.eks. manglende tid, uklarheter rundt det andre dokumentet vi mangler etc. Jeg møter neste uke med store forhåpninger for oss, men ikke bare for oss. Det er nemlig to familier til her i Norge som har samme rettsdatoer som oss, og det ville vært utrolig hyggelig å treffe de i Addis til en noe annerledes julefeiring enn vi ville hatt her hjemme ;) Vil tro det kan være tryggere å ha noen nordboere rundt oss i de fire ukene vi skal være der, ikke minst noen som går gjennom de samme erfaringene og det samme følelsesregisteret som oss. Det å ha noen å dele tanker, følelser og opplevelser med kan ofte være godt. Blir sikkert en del man vil være usikker og utrygg på, da er det alltid godt å ha noen å dele det med. Og så vet vi at den ene familien har en gutt på alder med våre barn, noe som sikkert kan bli fruktbart... Det er så spennende, og vi ser så frem til å få holde rundt lillegutten vår nå!  Tvi, tvi, kryss fingrene for neste uke... 

Kort og kjapp informasjon rundt det praktiske

Fikk litt mer informasjon om vår eventuelle reise nå i dag. Hvis saken passerer i retten den 2. des. så blir det som følgende: Vi reiser fra Tromsø den 21. des. og skal lande i Addis den 22. des.! Det er dårlig med fly, særlig innenlands i Norge juledagene, samt at vi bør være der i god tid før rettsmøtet da vi skal ha noen dager sammen med lilleprinsen før rettsmøtet...
Da blir det "julaften" hos oss den 19. des. i år, så tar vi en rolig "1. juledag" den 20. des. før vi reiser den 21.
Åh, så spennende; tenk om vi får holde lille gullet i armene på julaften! Kan man få en større julegave enn det??? Vi krysser fingrene for neste uke og venter i spenning på nye bilder som kansje kommer i løpet av uka...

Nye rattsdatoer!

Godt vi ikke måtte vente så lenge denne gangen på nye datoer... Har fått ny rettsdato den 2. des. og hvis saken da passerer (krysser fingre for at alle dokumenter da er på plass med riktig signatur på!!!) så har vi 2. rettsdato 28.des. Det hadde blitt tidenes julegave om vi fikk reise til jul! Hvis saken går gjennom nå blir det kansje avreise julaften eller 1. juledag på oss...så kansje vi må feire julaften en dag tidligere... Vi får se, får jo litt tid på å planlegge saker ettersom det er en stund mellom 1. og 2. rettsak nå...
Huff, det er stadig endringer her, ikke godt å vite hva man skal forholde seg til... Men var godt vi fikk ny dato såpass fort, og må innrømme at jeg er litt mer optimistisk nå denne gangen ;)

Håper å høre fra AF i morgen når vår saksbehandler er tilbake fra Etiopia, kansje hun har noe mer "inside information"...

Bomull i hodet???

Huff, er det mulig å være så til de grader fraværende? Dette vil jo ingen ende ta...

Tidligere i uka hadde jeg hentet guttungen på trening og på turen hjem klarte jeg jammen bare så vidt å komme meg ut av tunnelltriangelet her i Tromsø.... Omsider kom jeg meg ut, men på helt feil plass... Og dette er en vei jeg kjenner godt!!

Litt senere i uka var jeg å gikk i korridoren på jobb, og alle vet at en sykehuskorridor ikke er så veldig bred og uoversiktlig... Jeg klarte å passere to kollegaer av min mann på den ene siden og mannen min på den andre siden uten å se de!! Jeg gikk bare rett i mellom de, og plutselig fikk jeg en sammenkrøllet papirball i hodet som vekte meg fra min transe, og da jeg snudde meg står tre menn og ser skremt på meg før spørsmålet kom; "Går du i søvne, eller???" Hmmm...

Ikke nok med det. I dag letet jeg etter urtekutteren når jeg skulle lage middag. Jeg så først der den skal være, på magnetlisten over benken, niks, der var den ikke. Så pløyde jeg alle skuffer og skap, sjekket magnetlisten atter en gang før jeg ba Emma springe å spørre om pappa hadde lagt den et lurt sted. Nei, han viste ikke. Til slutt brukte jeg en saks, og når mannen min omsider kom på kjøkkenet spurte jeg han selv om han hadde tatt urtekutteren ned fra magnetlisten. Han bare pekte på magnetlisten, og jammen hang den jo der!!!

Blir jo ganske skremt meg selv, må jeg si... Håper ikke dette vedvarer for lenge. Godt jeg er ferdig med julegavene, for det hadde jo aldri gått bra å hatt det ansvaret i denne tilstanden...

Rettsdato 22. november avlyst

AF ringte i dag og fortalte at legaliseringen ennå ikke var blitt signert av rette instans i Etiopia, så saken kommer ikke opp for retten på mandag. Vet ikke noe mer enn dette, håper på mer informasjon når Gro kommer hjem fra Etiopia neste uke. Kansje ny rettsdato, kansje noe mer om det andre dokumentet vi mangler...meeeeeen; i alle fall bilder av lillegutten vår!

Da er det bare å forberede seg på adventstid her hjemme, med alt av kos som følger med den... Juleavslutninger for skole, kor og dans, søsken- og søskenebarntreff, gløgg, pepperkakebaking, månetoppen på tv, tente stearinlys på kveldene og håpe på den største julegaven av alle; reisedato i januar!

Da er det bare å ta fatt på eksamenslesingen, ser jo ikke ut som jeg slipper unna den nå ;)

...skal...skal ikke...skal...skal ikke...

I dag er vi litt i villrede for hva vi skal gjøre angående den drikkevaksinen vi har kjøpt mot kolera... Saken er at den skal taes i to doser, med minst 1 uke og mest 6 ukers mellomrom... Siste dose bør taes 1 uke før avreise... Så hvis vi får avreise den 26/27 MÅ vi ta den første i dag... Men så er det mest sannsynlig at vi ikke får avreise, og da blir det mest sannsynlig ikke før etter jul, og da flyr jo ukene... Den er bare virksom i 2 mnd. Så hva gjør man i en sådan stund... Litt surt å ta den nå og få avreise i februar, da var det 1800 kr. rett ut av vinduet! ... Huff, ingenting kan planlegges for tiden, det er utrolig slitsomt... Tar vi sjansen på å svi av nesten 2000 på dette i dag??? Hmmm, må gå inn i tenkeboksen litt...igjen...

Julemesse

Da er det noen dager siden sist... Det ble en riktig knekk med utsettelsen, men har nå klart å omstille tankene og forventningene litt. Kjenner jeg sliter litt med alle spørsmål¨rundt dette. Jeg jobber virkelig med meg selv for å ikke la dette ta over hverdagen for tiden, og så er det stadig spørsmål rundt om vi har hørt noe mer. Jeg sjønner jo at det er godt ment, men blir litt mye når jeg stadig må svare; "nei, vi hører ikke mer før den 22."...  Blir liksom hele tiden en påminnelse om den usikre ventetiden. Så folkens; vi hører ikke mer før den 22 ;) Jeg skal nok oppdatere dere når vi hører mer...

Dagene går mot adventstid, og med det følger julemesse. I dag var det julemesse på UNN, så måtte passe på å se meg litt rundt når jeg var på jobb i dag ;) Og tenk hva jeg fant: julekalender til Jonas! Blir "julegave" til han i år, var jo litt av en investering, men den var kjempefin og er noe han vil ha resten av livet.

Jeg ser på Mathias og Emma hvor koselig de synes det er å plukke frem kalenderen hvert år, de har så mange gode minner fra advents- og juletid, noe som kommer frem når man plukker frem kalenderen. Jeg har en stund gått å gruet for å måtte sy en til julekalender, var liksom ikke helt motivert for det... Etter å ha sydd tre julekalendere vet jeg hvor mye jobb det er. Jeg har brodert en stor kalender til Mathias, Emma har jeg sydd en i lappeteknikk og quiltet, og jeg har også sydd en til et tantebarn i lappeteknikk med aplikasjoner på som er quiltet. Det er himla mye jobb! Men så vil jeg at de skal ha hver sin, slik at når de flytter hjemmefra og får egne barn kan den gå i arv ;)

Vel, nå er kalenderen din i hus, lillegutt, og den er kjempefin. Du skal etterhvert få knytte mange gode minner til den, mamma sin skatt...

 

Trist dag...

I dag fikk vi dessverre ikke noen glad-melding fra AF. Det var fryktelig trist å få den telefonen i dag, ble nok heller ikke bedre av at jeg i forkant hadde ligget våken hele natten pga. spenningen knyttet til denne dagen. Var utrolig trøtt og ufattelig spent, det ble knusende nederlag :(

Det viser seg at det mangler noen papirer (to dokumenter fra to ulike instanser), som gjorde at saken vår ble avvist. Fikk ny rettsdato 22. nov., hvis saken da går gjennom kan vi reise 4 dager etterpå som allerede tenkt og rekke saken 1. des., men blir selvsagt snakk om adskillig dyrere billetter med bestilling så kort tid før... Er så fortvilende med et byråkrati som ikke fungerer i det hele tatt, vi vil jo så gjerne få han til oss nå! Er jo også redd billettprisen blir så dyr at vi får et problem med det også nå, er jo tross alt en hel familie som skal reise, kan fort bli snakk om store summer... Det resulterte i tårer og gråt og fortvilelse, klokken 14 dro jeg fra jobb, klarte ikke å forholde meg til noe eller noen... Blir saken på nytt avvist er det vel lite sannsynlig med reise før jul... Nå skal jeg sitte hjemme å samle hodet mitt, håper at det ser litt lysere ut i morgen... Klarer ikke helt å se det for meg nå, men vet jo av erfaring at på en eller annen merkelig måte klarer man se på saken med nye briller etter en tenkepause og litt søvn...