Gledelig Jul!

Juleroen senker seg i vår stue og minnene strømmer på... I dag mottok vi julekort fra fam. Høiland som vi delte fjorårets jul med dens opplevelser med... Kortet bringte oss rett tilbake til for ett år siden, til Den Store Reisen. Siv hadde datert kortet den 20., avreisedagen. Den 21. ankom vi et kaotisk Frankfurt. En natt på Merriot hotell før vi sent den 22. forlot Frankfurt, var innom Sudan noen morgentimer (hvor temperaturen på flyplassen når vi landet kl. 03 på natten viste 29 grader, hehe...), og til slutt, omsider landet vi i Addis Abeba utpå morgenen den 23., lille julaften!

I dag, for ett år siden, satt vi slitne og uten bagasje på et gjestehus i Addis Abeba, spente på morgendagen, julaften, og det store øyeblikket. Endelig skulle vi få vår kjæreste lille skatt i armene, og tenk; nå var han ikke langt unna! Vi så ut over Addis og lurte spent på hvor i denne byen han befant seg og hvordan han hadde det, og vissheten om at vi snart skulle få svaret sitret i kroppen.

Det var en fantastisk julaften, en ut-av-dæ-sjæl-opplevelse. Kan umulig beskrives med ord, men en ting kan vi slå fast; lykken kom til oss denne julen, og vi kjenner oss så utrolig takknemmelig og ufattelig heldige som har fått denne lille skatten, den mest dyrebare og hærligste... Familien vår ble fulltallig, komplett, og vi kjenner oss ubeskrivelig lykkelige over hvor heldige vi er!

Et fantastisk trekløver, friske og fine, kranglete og sure innimellom, kjegler og leker, knuffer og ler, sjarmerer og koser. Kjenner meg i dag takknemmelig over hva livet hittil har gitt og minnes stadig om å ta vare på hver en dag, de er så utrolig verdifulle. Prøver å minne meg ekstra på det når jeg er sliten og barna sure og kranglete, da tenker jeg ofte; det vil komme en dag da du vil minnes disse dagene som de beste i livet ditt, og det tror jeg fult og helt på. Vi er midt i den hektiske småbarntilværelsen, og klart det kan være slitsomt innimellom, men så utrolig herlig og fantastisk!

Spre glede i julen, ta vare på hverandre og vis kjærlighet! Ta vare på dagen og øyeblikket, nyt de gode stundene... Med disse ord ønsker jeg alle en fredelig og koselig julehøytid!

Jubileum og adventskos

I dag har vi jubileum :) Bryllupsdag og kjærestedag, skikkelig kjærlighetsdag! Mannen min og jeg har i dag vært sammen i 17 år og vært gift i 7 år. Vi giftet oss nemlig på 10års-dagen vår...
Jeg har fått en nydelig bukett fra min kjære mann, den er så flott at den pryder hele stuen!

I dag var det tid for juletradisjon...igjen :) Vi hadde invitert alle våre søsken og deres barn til julegløgg, kakespising og juleverksted. Formiddagen brukte jeg til å bake lusekatter og kransekakepinner... Barna storkoset seg, tror også de voksne gjorde det...

Jonas har funnet ut at å male er tingen! Han synes det er kjempestas å få sitte å grise litt med vann og male i vei. Maleriene hans var så gjennomvåte at de måtte legges til tørk en stund, ja, for det er jo vann som er gøy å male med! Og så gikk selvsagt koppen (han dyppet penselen i) i gulvet et par ganger også, men pytt sann, sånt som skjer ;)

Ellers ble det laget dekorasjoner med mye sjarm! Det ble nisser, snømenn og engler, i ulike varianter:

En vellykket dag med mye kos, og en toppers feiring av jubileet vårt :)

En kjærlighetserklæring til deg min kjære:

http://www.youtube.com/watch?v=o8pQLtHTPaI

Biscotti med pistasjenøtter og tranebær

I dag har jeg baket biscotti for første gang. Fikk ideen og oppskriften fra Trines Matblogg:
http://trinesmatblogg.no/2010/09/02/biscotti-med-pistasjekjerner-og-tranebaer/
Gjett om de ble gode! Skikkelig digg!

Denne helgen blir full av jule-kose-tradisjoner. I dag skal vi til farmor og barna skal lage julemarsipan der, så blir det middag på oss :) Blir godt å komme til dekket bord :)

I morgen er barna sine søskenbarn med foreldre invitert til oss på den årlige julegløggen. Det blir gløgg og adventskos med julekaker og juleverksted :) Og hvis vi er heldige (og snille) så kommer kansje nissen også...?

Tenn lys, et lys skal brenne...

Advent skrider fram, og vi tenner stadig to lys ved middagsbordet. Det som er så fint med advent er at man stadig påminnes håp og kjærlighet. Det er så mye symbolikk i det å tenne lys, og man kan stort sett altid gjøre det og det vil gi en følelse av ro og fred...

"Tenn lys !

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem."

 

I går var jeg bitte litt kreativ med symaskinen. Lenge siden sist den var i bruk, men nå måtte den børstes støv av... Jeg hadde en ide om at en kjøkkenhåndduk fra Kid kunne få litt mere "sjel" hvis jeg applikerte en engel på den... Så da gjorde jeg et forsøk på det, da. Vel, den fikk jo for så vidt sjel, så plutselig et snev hjemmelaget ut, ja, det er jo sjarmerende det. Vakker er noe annet ;) Meeeen; tanken er god og den skal bringe med seg litt englestøv til et hjem som fortjener og trenger det... I hånden bærer engelen med seg kjærlighet og omtanke... Brukte den som klede over noen nybakte boller jeg bakte i dag og puttet litt hjemmelaget bringebærsyltetøy oppi, litt julete og noen karameller, så bar det av sted med den til sitt nye hjem... Alle de beste ønsker følger med...

Ellers har jeg scrappet litt her i forkant av advent. Jeg har en søster som aldri sier nei når vi/jeg trenger en hjelpende hånd, enten det er med barnepass, besøk, skravling og selskap etc. Syntes hun fortjente en liten takk for all hjelp, så jeg scrappet en kalender av 24 fyrstikkesker.

Gjett om min søster ble glad! Hun gleder seg nå som et barn til jul, og har en luke å åpne hver dag...spennende ;) Kos deg videre med den, Maria, mange overraskelser på lur :)

2. Søndag i advent

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Denne helgen har vi hatt skikkelig førjulsstemning her hjemme. Lørdag hadde vi juleverksted med kakebaking, det var pepperkaker og "kakamann", som Jonas kalte det. Og det ble bakt skoleboller. Kakene ble pyntet, smakt på og lagt i boks. Det var saft og kaker flere ganger denne lørdagen (samt non-stop som pepperkakene skulle pyntes med falt virkelig i smak hos en liten mann....) Vi koset oss skikkelig mens vi nøt julens smaker og stemningsfull julemusikk fra høytalerne.

Søndagen tente vi to lys mens vi hadde juleverksted for å lage julepynt. Det ble laget nisser, hjerter og kremmerhus, koselig. Fantastisk herlig å ha fri helgene i advent og da kunne bruke helgene til sånt kos sammen med barna! Riktig luksus, er så vant med at den ene helgen jobber jeg, den neste jobber mannen min... Nå har jeg ikke helgejobb for tiden og gubben er ennå i permisjon, helt fantastisk hvor mye man får gjort da :) 

Når vi snakker om jobb... I det siste har jeg hatt noen "gjesteopptredener" ved mine gamle avdelinger. Utrolig godt å være tilbake igjen innimellom, å få gjøre den jobben man brenner for. Innen sykepleiefaget er  kreftpasienten mitt "hjertebarn" og jeg føler meg virkelig nyttig når jeg får gjøre jobben som kreftsykepleier. Jeg føler meg hjemme og det er godt å kjenne at man faktisk gjør en forskjell for noen. Det går jo dessverre hånd i hanske med at man blir husket for det man gjør både på godt og vondt, noe som en gang var grunnen til at jeg ikke orket dette mer på heltid. Det er synd å oppleve at helsesektoren i dag er så presset at man må jage etter klokken og vurdere nøye om man skal innvilge seg mat- eller dopause eller heller prioritere å bruke tiden hos pasienten som trenger noen å snakke med eller en hånd å holde i... Valget er jo ganske enkelt i vårt kvinnedominerte yrke som kan presses litt ekstra ettersom samvittigheten vår er en nær følgesvenn... Over år ble det ganske vanskelig å stå i når man stadig opplevde å gå fra vakt med en følelse av å ikke ha fått gjort en god nok jobb, ikke hatt tid til å gitt den omsorgen jeg selv mente jeg burde gitt. Blir frustrerende når man føler at man kan faget og kjenner til hva man burde gjort i gitte settinger, men tiden strakk bare ikke til, og dermed strakk ikke jeg til... Kombinert med turnusarbeid og ikke minst nattevakter rev jeg meg omsider løs og tok ansvar for mitt eget liv og familiens tilværelse. Ikke tvil om at familielivet har blitt bedre enn noen gang etter dette. Vi slipper både puslespillet med turnuser, en mamma som blir et "troll" å ha i hus etter nattevakter (ja, jeg ble det!) og en mamma som er mye sliten og plaget av dårlig samvittighet både overfor pasientene, barna og gubben... Men noe måtte ofres for å få til dette, og det gjør meg innimellom trist at jeg ikke skal få gjøre det jeg er god til, nemlig være kreftsykepleier. Men nå har jeg jo funnet ut at jeg kan få litt i både pose og sekk, den ultimate løsning, med å ta litt vakter innimellom :) Blir jo ikke helt den samme påkjenningen å være vikar en gang i blandt som når man står i det hver dag hele tiden, så det har vært herlig å ta noen vakter i det siste... Tjihi, det er jo helt supert! Nå kan jeg jobbe med dette når det passer meg, og det er jo helt supert når jeg nå jobber 80%, da har man mulighet til dette innimellom. Og jobben jeg har nå stortrives jeg i, jeg gleder meg til en ny uke når helgen er over, og det er herlig å oppleve. Jeg startet jo i august og kjenner fremdeles jeg er inne i en meget bratt læringskurve, det er mye nytt, men utrolig spennende!

Vel, det ble en liten tankerekke rundt et hett tema, ressursser i helsesektoren. Kunne sikkert tatt denne debatten laaaaaangt videre, men velger å stoppe der, for denne gang ;) Vi får bare håpe at de styrende makter ikke innfører enda mer økt belastning på pleierne i form av å pålegge oss å jobbe enda flere helger (som jo nå foreslås; Fy skam, Stoltenberg!) enn vi allerede gjør. Ta vare på de som er i denne bransjen, de trengs og det er ingen tvil om at turnusjobb er belastende (det er godt dokumentert!)! Man gir avkall på mye som foregår i helgene pga. jobb, noe som aldri kan erstattes av å ha en fridag i uken i steden for i helgen. Det hjelper ikke å ha fri på torsdag når resten av familien har jobb og skole, det er jo lørdagen vi skulle tilbringe sammen i campingvogna eller på hytta...

Vel, nok om det.

Jonas begynner å forstå at han bare kan få en pakke fra kalenderen hver dag, men han prøver seg stadig med å spørre om å få hente en til ;) Hehe, det er jo lov å prøve seg...

Det er utrolig lett å få barna opp om morgenen nå i desember, sånn sett er kalender en super nedtelling. Barna spretter opp av sengen når det er skoledager, fantastisk lettvindt :)

Ønsker til slutt alle en fin kommende adventsuke!

1. desember og et år siden reisebeskjed

I dag er det tid for mimringer. For et år siden gikk saken vår gjennom rettssystemet i Etiopia i første runde, og vi fikk endelig reisebeskjed! Vi kunne begynne å pakke koffertene mens vi stresset oss gjennom alt hva vi skulle rekke denne adventstiden som ble så mye kortere enn normalt. På tre adventsuker skulle vi rekke alle reiseforberedelser, juleavslutninger, julebakst, julegløgg, juleverksted og julefeiring! Puh, det gikk i ett, mens tankene hele tiden var et helt annet sted, så det ble en veldig halvveis julefeiring på oss.

Og tenk, her sitter vi et år etterpå med den største lykken i livet sovende i sin seng på loftet! Det har vært et helt fantastisk år med minstemann vel hjemme. I år ser vi nå frem i mot en lang og koselig advent, med ro og masse tid til alle disse tradisjonene. Emma krøp til sengs i kveld så spent på om nissen kom med kalenderpakker i natt, at hun nesten ikke fikk sove. Mathias er kommet litt over den der nisse-spenningen, men han ser også frem til advent og hygge...og kalender. Vi er jo spent på Jonas og hvordan har takler alle adventspakkene på kalenderen. Han vil nok helst åpne alle første dag, men sjønner nok fort hvordan dette skal fungere... Blir spennende!

Tiden går fort mot advent...

Jeg merker det stadig blir lang tid mellom innleggene mine her. I utgangspunktet startet jeg denne bloggen for min egen del og for alle "ventere" i adopsjonsverden. Det var så viktig å få dele det ekstremt laaaange svangerskapen med "noen", og viktigere ble det da jeg også opplevde å bli møtt med forståelse for hvordan ting var i øyeblikket. Det ble en stor hjelp for meg i å kunne "nå ut" til alle spente som ventet sammen med oss denne tiden. Var utrolig lettende å slippe alle tusen spørsmå om hvordan det går, hører dere noe, er det lenge igjen, blir det i år...etc...etc... Uvissheten man gikk i var til å bli gal av, og det hjalp ikke særlig på med alle som spurte og stadig minnet oss om alle usikkerhetsfaktorene. Derfor ble dette en veldi god måte å kunne dele med alle rundt oss hvordan tingenes tilstand var, og man trengte bare si det en gang så var alle informert ;) Vet jo at alle spørsmålene var velmenende og at folk rundt oss virkelig bare viste omsorg og  oppriktig brydde seg, men på et tidspunkt ble det for mye. Da ble bloggingen et supergodt virkemiddel. Kan anbefales til alle ventere ;)

Videre utviklet det seg et stort behov for å dele hentereisen med alle trofaste lesere og ikke minst den spente familien hjemme. Planen var egentlig å avvikle bloggen da vi kom hjem, men det ble litt vanskelig, nesten litt trist å skulle avslutte dette kapittelet helt. Det hadde vært en fantastisk reise alt i alt, selv om det var en berg- og dalbane med både opp- og nedturer. Men for et eventyr! Derfor fortsatte jeg sporadisk med noen innlegg i ny og ne, kunne jo hende at noen fant interesse i å se hvordan det gikk videre... Vel, det er alstå "ståa", så da får dere bære over med at innleggene ikke lengre er så ofte.

I dag forvillet jeg meg inn i bloggens verden av en annen grunn. Det var en blogg med et helt annet tema jeg skulle lese, og for en lesning! Igjen slår det meg at blogging må være et utrolig godt verktøy i så mange anledninger. Vi får ta del i andres liv og andres erfaringer, og muligens er det noe i det at man ikke kan lære av andres opplevelser, men man kan virkelig få noen utvidede perspektiv og en viss økt forståelse av noe. I begynnelsen av min blogg fikk jeg tilbakemelding fra noen om at blogging var så personlig, ble nesten som å lese en annens dagbok. Vel, noen kan nok være det, men man velger da selv hva man legger ut. Og kan det ikke heller tenkes at i noen sammenhenger er kansje åpenhet noe man med fordel kan dra nytte av, både bloggeren og leserne? Det tror jeg på!

Her i huset går tiden mot advent, og vi ser så utrolig frem til årets adventstid... I år blir det skikkelig advent og jul, ikke noe stress og usikkerhet, ikke noen Etiopia-tur, men bare hjemmekos med en liten gutt som skal lære seg litt om hva julen handler om ;) Og to (eller fire) litt større som skal bidra til den læringen :)  Hele familen gleder seg, og Jonas snakker stadig mer. Han har nå også lært seg hva en nisse er, men spørs om han ser parallellen mellom den tegnede på tven og den store som kommer på besøk på julaften, hehe... Blir utrolig spennende dette her.

Vi har nå prøvd oss på å ha barnevakt til lillegutt. Etter 11 mnd. sammen med han stakk gubben og jeg en helg til København, mens mamma flyttet inn her sammen med barna. Egentlig hadde vi bestilt billett til Jonas også og skulle ta han med, men bare noen dager før begynte mamma insistere på å ha han også hjemme. Jo mer vi tenkte på det jo mer fristende ble det jo... Og med visshet om at han kjenner mamma godt, han skulle være hjemme i sitt element og ha begge søsknene sine der sammen med seg, fant vi ut at det måtte gå bra. Vi tok sjansen, men gud så spente vi var! Gjorde vi noe dumt? Var det for tidlig i fht. dette med tilknytningen? Kunne han ta skade av det?
Det ble imidlertid fort klart (i løpet av noen telefonsamtaler) at han verken savnet oss eller ville ha oss hjem enda. Men pussig nok så var han enig i at vi nå skulle komme hjem igjen når vi ringte søndagen og var på tur hjem. Det ble en mottakelse som varmet; med utslåtte armer kom han springende mot oss og ropte "mamma" "pappa"! Alle var fornæyd med å ha fått oss hjem, og ingen hadde tatt skade av en helg med "mommo". Ahh, betryggende, da har man jo mulighet for å finne på noen sprell sammen som voksne igjen innimellom. Rart hvordan det behovet avtar når man er i dette "baby-vaket", som om man kan slå av en bryter når man innstiller på en annen livssituasjon. Og så kan man slå den på igjen når tiden er inne for det. Det var utrolig deilig å være bare voksne på tur! Ikke det at det har vært et savn, vi har virkelig bare koset oss med å ha hatt Jonas med på alt dette året, eller hvis det har vært noe han ikke kan være med på har det vært helt greit at en av oss har vært hjemme sammen med han. Men når nå tiden var moden for det var det faktisk ikke bare trist å være borte fra de tre skattene våre, men også godt...

Legger med et bilde av en liten kar som ser opp til Byggmester Bob og liker å hjelpe pappaen sin å jobbe...

Bursdag

Da har vi atter feiret bursdag i dette huset, denne gangen var det meg som skulle feires. Det ble en hyggelig dag med god mat, koselig besøk og kake! Vi gikk å spiste middag på en internasjonal kafe her i byen som har Injera!!! ...og det var utrolig godt! Har ikke smakt det siden Etiopia... Ahh...

Ikke nok med det, men plutselig tikket det inn en utrolig hyggelig og uvanlig bursdagshilsen i inboksen min! En tidligere kollega fra kreftavd. flyttet til Kautokeino for å lære samisk da han var ferdig med studiene sine i Tromsø, og det er tydelig han har blitt inspirert av både språk og toner!

Med mailen var det vedlagt en lydfil på en låt han har spilt inn. Utrolig bra, jeg ble riktig imponert! Anbefaler alle å lene seg godt tilbake å lytte!
Nå skal jeg prøve legge en link til denne, men tror det kommer flere låter opp. Låten heter "Mana Dearvan"...

http://www.myspace.com/music/player

Opprydding ute

Vi har hatt en fantastisk høst her Nord. Forbausende lite regn og mye sol og gode temperaturer... Likevel er vi nå kommet til et punkt hvor vi innser at vinteren er nær, ettersom vi stadig registrerer at snøen kryper seg lengre nedover fjellsiden... Vintersko er kjøpt inn, og mens vi venter på  den nye sesongen nyter vi de vakre høstfargene rundt oss...

Denne helgen har vi hatt en flott hjemme-helg (ikke vært på campingen), og vi har fått gjort litt nyttig rydding. Da vi våknet i morgest lå det et hvitt teppe på plenen, ny-snø! Vi startet med en skikkelig god frokost sammen, så hoppet hele familien i uteklær og kom seg ut for å rydde vekk sommeren. Hagemøbler, leker, trampoline, blomsterpotter etc. skulle vekk. Og vips, så var det gjort! Alle bidro, mer eller mindre... Jonas så hva vi gjorde og sullet rundt og plukket leker. Han la de ikke nødvendigvis dit de skulle, men han flyttet nå rundt litt på sakene ;)

Så ble det sovetid for minstemann, og når han var i seng satte jeg middagen på kok. I dag blir det skikkelig bonusmiddag, for i fryseren fant jeg noe som var blitt litt glemt siden forrige jul, da vi måtte ut på den store reisen vår....PINNEKJØTTET! Ahhh, får vann i munnen av den deilige lukten som nå sprer seg i huset, gleder meg til middag!

Nå har jeg bare ett til gjøremål for dagen. Hadde håpet på å kunne ta med meg klesvasken på besøk til noen og få vasket en maskin. Hehe, har vært uten vaskemaskin en uke, og det merkes!! Gubben er i oppussing av vaskerommet og da måtte alt kobles fra og bæres ut når man klargjør for varmekabler som skal legges i gulvet ;) Men det blir bra til slutt :)

Nordlys over hustaket i kveld

Med kvelden kom det i dag et fantastisk skue over himmelen... Dette er hva jeg så ute på veranda i kveld... Man forstår jo hvorfor turistene hvalfarter hit i mørketida, ja...

Pingu

Her er lille-pingvinen min som hjelper til ute å rydder litt en høstdag...

100 dager til julaften...

Ja, tenk som dagene flyr... Jeg er vist blitt en opptatt og arbeidende kvinne igjen, det vises jo i at bloggen ikke oppdateres like ofte...

På hjemmefronten går det vist så det suser. Når noen spør mannen min hvordan det er å være hjemmeværende med lite barn, svarer han overbærende og resolutt: "Lett!" Tjihi, gutta boys koser seg vist hjemme mens mor er på jobb, og det er jo fint for alle :)

Høsten har omsider inntatt Tromsø, og med den litt vann rundt omkring ute, noe Jonas finner veldi spennende. I går va han ute å utforsket litt i pingvindrakten jeg strikket i ventetiden! (bilde kommer!) Han fikk mye oppmerksomhet der han kom vandrende som gatas "Pingu", og solte seg selvsagt i glansen :)

Skolen har begynt for de to eldste, og nye utfordringer. Emma, som har hatt 50% SFO-plass siden jul, har fremdeles det. Likevel er hun ikke så mye på SFO, hun forhandler stadig om å få slippe... Vel, her om dagen hadde vi gjort en avtale om at hun skulle få gå fra SFO kl. 15, men da skulle hun gå direkte til biblioteket for å levere tilbake boken som hun hadde vært der å lånt, så skulle hun komme rett hjem. Ehh, det gikk ikke helt etter planen. Hun fikk nemlig vite på skolen at venninnen endelig hadde fått den kattungen de har ventet på, så hun tok like godt turen innom der når hun gikk fra skolen....og ble der... Hehe, fortapt i en kattunge, og vips så var alt annet brått glemt... De barna er nå herlige, lever virkelig i nu-et, mulig vi har noe å lære av dem, vi som planlegger alt i detaljer...

Snakk om planlegging; ikke bare er julegavelista skrevet, men det meste er også kjøpt og innpakkingen har begynt. Følte jeg hadde behov for å være litt tidlig ute i år, for jeg har ikke lyst å stresse i adventstiden, vil bare kose meg med hyggelige familietradisjoner som baking, juleverksted, juleavslutninger, familietreff, julegløgg og alt som hører med :)

Mathias skal snart en uke på leirskole! Hjelp! Skummelt for mamma som skal være langt unna i 5 hele dager, men blir nok kjempespennende for han. Husker selv leirskolen som et morsomt, positivt og spennende minne (føles som det slett ikke er lenge siden!). De får prøve seg litt på egenhånd, noe som er godt for selvstendigheten :)

Vel, skal få lagt inn bilde av Pingu-sjarmøren snart, har det ikke tilgjengelig nå...

Ha en fortreffelig høstdag!

Albumen blir sakte men sikkert til...

Nå nærmer yrkeslivet seg for meg med stormskritt og jeg prøver å forberede meg :) Forberedelsene går ikke så mye på det jeg skal starte med, men mest på det jeg er i ferd med å avslutte, hehe...  Nå har jeg fått scrappet litt til før permisjonen er over, jeg har sortert klær som Jonas har arvet etter størrelser så man lett kan finne frem OG jeg har fått startet med julegaveplanleggingen!!!!(ettersom jeg regner med at når gubben er hjemme i permisjon før jul er det vel likevel jeg som må ha kontrollen der, hihi...) Gleder meg noe helt vanvittig til jul, som en unge! Føler det er så utrolig lenge siden jul! Og for vår del er det jo det, for vi gikk på en måte glipp av forrige jul i den formen som vi er vant med... Så er veldi klar for julen 2011! Men det blir utrolig rart på julaften å tenke på hvor vi var julaften i fjor!! Tenk, det var da vi fikk den største julegaven EVER :)

Gutten 1 år:

Liten gutt smaker tåfis ;) 

Utforskeren Jonas er scrappet...

Familiebildet fra Ghion fikk noen birr med på siden sin...

Den første "leken" han fikk fra oss var et oreo-papir, bagasjen vår var jo borte...

Leeeenge siden sist, jah...

Da går skoleferien mot slutten, og dermed også min permisjon. Det er med blandede følelser jeg innser at jeg skal ta fatt på yrkeslivet igjen snart... Siden vi kom fra sydlige strøk har vi brukt ferietiden i campingvognen, ut på tur båder der og hjemme, badet, hatt slektstreff, fisket, ryddet litt i sånt man ikke lengre har bruk for og solgt det på finn.no, vært på bygdemuseum, gått i rosetog, vært hos frisøren med guttene i familien...og jeg har etter altfor mange ferieutskeielser endt opp med å melde meg inn i vektklubb.no! Hehe, vel, det skal sies at da Mathias kom forbi pcen og jeg var inne på denne siden nærmest ropte han ut: "Vektklubb, hva? Mamma, der har du ingenting å gjøre, vet du det??!?" Det varmet selvsagt et mammahjerte ;)

Emma på sykkeltur

Mathias på nattfiske

Mathias på sykkeltur

Jonas på bygdemuseum

Se torsken, se torsken...

Jonas har blitt 1,5 år og kan både danse, skøye og springe. Den 6. aug. var det 1 år siden tildeling, og det er veldi rart å tenke tilbake på hvordan vi hadde det i fjor på denne tiden... Det virker plutselig så lenge siden.

Jonas i fjæra en godværsdag...

Vi nærmer oss som sagt nye tider i heimen, da jeg skal ut i jobb. Jonas har blitt litt mammagutt disse månedene her hjemme sammen med meg, så for at han skulle få litt mer alenetid med pappan (før han skal overta permisjonen om 2 uker!!) dro jeg og stor-ungene på badetur til Harstad. Det var med tårer i øynene jeg vinket til de to på kaia før vi andre tre gikk på båten, tror nok egentlig det var mest tilvenning for mammaen, dette! Men når vi omsider satt våre føtter på kaia i Harstad ble det kos for de store. Tror nok absolutt at de også hadde behov for litt mammatid uten lillebror, så dette var nok et bra tiltak. Vi sjekket inn på hotell, badet hele dagen, spiste på kinarestaurant og badet også dagen etter før vi satte oss på båten hjemover igjen... Vi ringte selvsagt hjem og hørte hvordan det gikk, og tenk; guttene hjemme bare storkoset seg :) Hele ekspirimentet gikk strålende, og jeg må innrømme at det var med litt tungt mammahjerte at jeg forsto at jeg faktisk ikke var uunnværlig på hjemmebane. De klarer seg faktisk helt utmerket et døgn uten meg, hehe... Vel, sånn er det, og jeg ser jo at det nok egentlig er en positiv greie, må bare få fordøye det litt ;)

Ellers har den siste tiden vært preget av landets tragedie, også her i byen og her i hjemmet. Jeg har blitt som dratt inn i tv-en, dratt inn i denne uvirkeligheten som plutselig banket på vår dør. Jeg har skikkelig problemer med å løsrive meg, må ha med meg alt som blir sagt og alt som skjer rundt denne tragedien, og mannen min må ta ansvar for å bryte inn og si at nå er det nok for en stund, nå må vi ha en pause her... Huff, man har ikke ord for det grusomme som har hendt, det er så ufattelig. Føler hele tragedien langt inn i hjertet, og gråter virkelig med de som er rammet av dette. Men må bare si at med det samme bombingen i Oslo ble kjent ble jeg utrolig redd for at det skulle være en utlending, og må faktisk innrømme at lettelsen kom da jeg hørte det var en nordmann som sto bak... Det er jo en grusomhet uten sidestykke, men jeg frykter at hvis dette hadde vært en av utenlandsk opprinnelse ville rasismen eskalert og nådd nye høyder. Jeg er så utrolig glad for at det ikke var det, noe som jeg er sikker på ville ført med seg mye mer fordommer og utfordringer i forhold til vårt flerkulturelle samfunn... Man så jo dessverre allerede tendenser til dette i Oslo i tiden som fulgte straks etter, før gjerningsmannen ble kjent...
Det er rart å se hva det hele har gjort med befolkningen. Ikke lenge etter dette syntes man å merke en helt annen atmosfære rundt om hos folk. I byen, på kjøpesenter, butikker, på tur, overalt er folk så smilende og hyggelige med hverandre. Det er tydelig at vi ikke lar oss knekke av dette, men bare verner mer om hverandre og de verdiene vi er så stolte av her i vårt land. Vi er imøtekommende og viser samhold, og det er utrolig godt å se at det faktisk er de mellommenneskelige verdier som står høyest hos oss, solidaritet og omsorg får ingen ta fra oss. Det gjør at men kjenner seg ekstra stolt over å være norsk...

Mathias og Emma i campingvogna

Ta vare på hverandre!

Lano-ungen 2011

Som alle mødre synes jeg selvagt at nettopp min hjerteknuser er sjarmøren som ville vært en god representant for lano det kommende året... Derfor har jeg da meldt han på, men ligger jo en del etter da det har vært en åpen konkurranse en god stund allerede... meeen: Det er ennå håp, selv om noen har over 18000 stemmer, for det kåres en vinner pr. fylke i denne runden, og den ledende i Troms har pr. i dag i underkant av 1000 stemmer... Tenkte derfor at det ikke gjør noe å informere om at han er der, og hvis det er noen som lar seg sjarmere av denne tassen her; send din stemme en gang pr. dag til lano :) Finn han under Troms og navnet Jonas Boye, trykk så på hjertet under bildet hans ;)

I fjor gikk seieren til en supersjarmerende gutt med funksjonshemning, i år kan vi representere en annen gruppe av barna... Lano-ungen er kan være med på å vise mangfoldet blandt Norges sønner og døtre! Stem i vei, folkens ;)

Familieidyll på ferie i Sozopol

Da har vi vært to uker på ferie i Sozopol og koset oss. Vi tok inn på St. Thomas (eller Sveti Toma), et supert hotell ca. en mil utenfor byen. Helt greit, stilt og rolig og vi tok taxi inn til byen når vi ville på bytur. Hotellet var svært innbydende og vi hadde det helt fantastisk der. Det var god standard, rent og pent og hyggelige mennesker som vi traff der.

Byen er en koselig liten by med en svært sjarmerende strandpromenade i gamlebyen. Vi måtte naturligvis spasere litt der, og fant også flere koselige restauranter langs stranden med nydelig utsikt utover havet...

Ellers ble det selvsagt tid til mye lek, bad og kos. Stranden var fin og ikke så altfor folksom, så det var betryggende for en lettere overhysterisk mamma som hele tiden må ha øynene festet på de små håpefulle ;)

Emma er blitt en riktig liten dame i løpet av ferien, og måtte stadig vekk bytte klær og hadde meget klare meiniger om hva hun kunne ha på seg og i hvilke kombinasjoner.

Jonas elsket bare å være på stranden, og en kombinasjon av is og sandstrand var det beste...(selv om det slett ikke så særlig fristende ut med en is som var så full av sand at man ikke kunne se isen som var innerst inne på pinnen...hehe...)

Mathias har vært i skikkelig shoppingmodus og syntes det var toppers med alle de rimelige "merke-klærne" som var å finne. Det ble noen capser og t-sjorter, ja ;)

Vi har vært ute stort sett hele tiden, og nå etter at vi kom hjem vil Jonas ikke være inne. Han har funnet ut at det beste i verden er uteaktiviteter og vil helst bare være ute :) Han er blitt ekstremt facinert av kjøretøyer, og det var verdens største lykke da han selv fikk kjøre en batteridrevet bil på ferie...men lykken var kortvarig, for det ble jo et helsikes liv da vi etterhvert regelrett måtte slite han bort fra bilen...

Hjemme ventet oss en overraskelse. Vi hadde lånt ut huset noen dager til Geir Åge som vi ble kjent med i Addis. Spreke mannen skulle til Tromsø for å springe marathon, og vi tenkte det var vel kjekt at huset ikke sto tomt, så hadde vi noen som passet det... Vel, den vaktmesterjobben gjorde han ikke så bra, hehe... (Regner med han fikk munnkurv av noen, for ikke sa han noe til oss heller om at huset var blitt stylet...) Vi kom hjem til vårt røde hus som nå hadde fått hvite prikker overalt, samt alle utemøblene våre var plassert på taket! Det var litt av et syn, så ut som et skikkelig sukkertøyhus, jo :) Noen av gubbens "gode" kollegaer har vist hatt det svært morsomt her helgen før vi kom hjem, men jeg må vel bare innrømme at den der kom vel antakelig som fortjent... For å si det mildt er det mye lurerier og morsomheter i den bransjen hans, og han er vel en av de aktive der, ja... Vi lo godt, en fantastisk skøyestrek...hehe...

(Sist han kom fra ferie hadde de fylt garderobeskapet hans på jobben med sånne små kuler som er inni en sakkosekk. De hadde tømt en hel sakkosekk inn gjennom luftehullene i taket på skapet, så da han åpnet rydde det ut små og statiske kuler som på et øyeblikk var overalt, hihi...) Så det er ikke trygt for den karen å ta ferie, gitt...

Vel hjemme igjen, etter å fått bort alle prikker og ned alle møbler, og ikke minst letet frem alle stigene som selvsagt også var gjemt (oppå garasjetaket, det skulle ikke være for fort gjort å fjerne prikkene, nei)  var det å ta fatt på noen huslige gjøremål som ventet. I uka som gikk har vi fått gjort masse, både husmaling, montering av rekkverk på trappa, masse klesvask og vi har vært i campingvogna i godt vær i helgen. Nå skal resten av ferien nytes hjemme og i campen :)

8 åring i huset

Da har vi igjen feiret bursdag i heimen, denne gang var det Emma som ble 8 år. Hun har gledet seg stort til denne dagen og spenningen har vært så stor at hun nesten ikke har fått sove de siste nettene før bursdagen.

Familiefesten holdt vi hjemme, men barneselskapet fikk hun for første gang holde borte. Valget falt på Tromsø minizoo, ca. 15 min. kjøring utenfor Tromsø. Der samlet vi jentene i en lavvu til grilling, kake og snacks, siden ble det omvisning på gården, ridning og mating av noen dyr... Jentene var superfornøyde!

Nå pakker vi kofferten og setter kursen mot Sozopol i morgen tidlig :) FERIE! Deilig, vi skal nyte sommeren og bade, leke, spise god mat og nyte sol og varme... Ha noen herlige sommerdager så lenge!

Jonas går!

Tenk, i dag begynte Joans endelig å spasere rundt her i stua! Nå har han gått rundt å holdt seg fast i div. veldi lenge, og i dag fant han ut at det egentlig bare var tull, så bare gikk han i vei ;) Flinke gutten til mamma :) Så tok vi på utedress og støvler og gikk ut i regnværet en tur, og han vandret i vei på gresset som var temmelig ulendt terreng :) Kjempeflink!

Ellers går dagene mot ferie og vi ser frem til det. Om ei god uke drar vi til Sozopol og blir der i 2 uker i sol og varme. Da skal det bli mye bad og lek og kos, bare kvalitetstid :) Ehh, spørs vel om bikinien blir så mye brukt med tanke på at jeg har en ettåring som vandrer rundt og antakelig  må jeg vel springe etter han en del, ja... Tar seg vel ikke så bra ut med tyngdekraftens virkning og alle bevegelsene... Bikinien min egner seg best på kroppen når jeg ligger i stjerneformasjon på stranda, hehe... Men ferie blir det, lell :)

Ellers sitter jeg med en forfatterspire inni meg for tiden og leker med tanken på å skrive en bok :) Vips så står vel bestselgeren i bokhandelen skal dere se ;) Hehe, noen prosjekter må man jo ha...

Tiden flyr og MYE skjer...

Har jo knapt vært på nettet den siste uka, mye som skjer...

Midt i permisjonen min dukket jo en spennende jobbmulighet opp, med arbeidstider som vil passe perfekt til familiesituasjonen... Altfor interessant til å bare la det passere, så det endte jo med at nå har jeg fått meg ny jobb ;) Skal inn i et verv som HTV i NSF i Tromsø kommune, og det er masse nytt å lære! Men det blir utrolig spennende... Jeg skal begynne allerede midt i aug., og Morten må få litt av min permisjon... Men det skal vel gå bra. Skal bare jobbe 4 dager i uka, og ikke turnus, så gevinsten for familien er nok bra :) Ellers er det med litt skrekkblandet fryd jeg driver å ringer rundt til ulike instanser for å lete meg fram i alt det nye, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på jobben i aug. :)

Vi har startet campinglivet igjen, har vært et par ganger nå på Olderelv camping i Skibotn hvor vi har kjøpt vogn og spikertelt :) Barna storkoser seg og Jonas synes det er supert ute, men er ikke helt fortrolig med sengen sin der ennå... Køyeseng er jo ikke helt det samme som sprinkelseng....men det går seg til...

Hjemme planlegges snart ny runde med bursdagsfeiring, denne gang er det prinsessa på 8 som gleder seg til bursdagen sin... Hun skal feire med klassevenninnene på en bondegård utenfor byen her, der det blir grilling, kake, brus, ridning og ellers besøke dyrene på gården... Så tar vi familiefeiring hjemme :) Vel, hele tiden noe som skjer, lurer på hvordan jeg skal få tid til å begynne å jobbe igjen?!? ...hehe...

17. mai

Puh, da var 17. mai over og Jonas har feiret sin første Nasjonaldag :)

Dagen startet pappas gode frokost, hopp i bunader og finstas og så ut...

Mathias og Emma skulle selvsagt gå i skoletoget, mens vi andre skulle se på. Jeg øvde med Jonas på å vifte med flagget og rope "hurra" mens vi gikk alene bortover veien, og han var ivrig som bare det... men når skoletoget omsider kom forbi ble han fullstendig satt ut og klarte vist ikke bevege på hverken flagget eller rope "hurra"... Hehe, det så ut til å være en sjokkartet opplevelse, han var helt satt ut! Men store øyne sugde han til seg inntrykkene som strømmet forbi, men sa ikke stort...

Siden ble det en tur til mommo, som har tradisjon på å lage cafe til familien :) Superdupert! For det første var det både mat og kaker og kaffe å få, det var ingen kø, det var varmt og godt og det var gratis! Tjihi... Barna storkoset seg sammen med søskenbarna sine og vi hygget oss med familien min.

Så ble det bytur, med snadder, sukkerspinn, russetog og borgertog. Da vi sto å ventet på russetoget sa jeg til søsteren min at jeg ville snike meg litt frem sånn i starten med Jonas slik at han kunne se pappaen sin i toget... Haha, folk rundt oss må jo ha tenkt at "hun derre dama har vært på barnerov" tjihi... men saken var nemlig at i år var akuttmedisinsk avd. æresruss, så gubben gikk i russetoget for 2. gang i livet hans, hehe... 

Så ble det en tur til svigers hvor vi fikk lapskaus og mere kaker. Broren til Morten har bursdag på 17. mai, så det var litt bursdagsfeiring der med den siden av familien :)

Ble en super dag, alle var strålende fornøyd. Jonas var nok full av nye inntrykk, men tror han syntes det var veldi spennende, for han nektet å sove denne dagen!

Bilde fra skolegården til barna....

Scrapbooking

Så utrolig deilig det er å gå inn i sin egen boble og stenge hele verden ute i blandt! Det er det jeg gjør når jeg scrapper, da flyr tiden og jeg storkoser meg med papir og bilder, blomster, pynt og lim...glemmer både å spise og drikke...rene slankekuren dette ;)

Ringte folkeregisteret i dag ettersom vi ennå ikke har fått fødslesattesten for å spørre om de var ferdig med alle registreringer, og ja da, svarte de, alt er på plass. De var helt klar på at det bare var å dra på passkontoret nå for å fixe passet, for nå var alt på stell... Og så jeg gjorde... Meeeen, nei, der var systemet låst på Jonas enda, og de kunne ingenting gjøre fordi han ennå er registrert med Etiopisk statsborgerskap! Er det mulig????!? Kjenner jeg begynner bli irritert nå, må jo få ordnet med det passet snart! Og gjerne bankkonto til han også...

Størstegutten 12 år!

Dagen i dag startet da Jonas vekte oss ca. 08.30. Det ble et kjapt bleieskift, vi fikk vekket Emma og de tok hver sin pakke før vi gikk inn til Mathias og vekte han med bursdagssang og gaver på sengen. Gavene var suksess; Tony Hawk Shred til PS3 (med brett) stod nemlig høyt på ønskelista ;)

Etter å ha koblet til å prøvd noen runder klarte Mathias omsider å løsrive seg for å komme ned å spise frokost... og da fikk han lest avisen der det var gratulasjon med bilde av han ;)
Jeg stod på kjøkkenet og bakte kaker til ca. 14, Morten støvsugde og luftet Nelli... så dro vi ut å spiste pizza på Yonas :)

I 16-tiden kom bursdagsgjestene. Det var familie og faddere, og det ble en hyggelig feiring av den store gutten vår. I morgen kommer noen naboer innom på kaffe og kaker, så vi får i alle fall i oss nok kalorier denne helgen :)

Mathias, de beste ønsker til den supreste 12-åringen min! Du er fantastisk! Vi er så utrolig stolte av å ha en sånn fin, snill, god, flink, ansvarsfull og ikke minst omsorgsfull gutt! Elsker deg SÅ masse, gutten min; "til evigheten og forbi" (sitat: Buzz Lightyear, Toy Story). Den største klemmen til deg fra mammaen din...

Mathias snart 12 år

Til helga er det feiring av 12 års dag i huset. Mathias blir hele 12 år! Det er utrolig rart, det er jo ikke lenge siden han var på Jonas sin størrelse!

Vel, i alle falll er vi verdens heldigste foreldre som har den beste 12åringen man kan ønske seg! Han er en super gutt, så flink med alt han gjør, fornuftig og omsorgsfull. Nå skal det snart bakes kaker for bursdagsfest på lørdag :)

Han har forresten satt nye griller i hodet hos familien Jørgensen/Norrie; han vil vi skal kjøpe campingvogn igjen! Vi solgte vogna for et par år siden pga. at den ble lite brukt ettersom vi begge hadde lite familievennlige turnuser og vi hadde mye som skulle gjøres på huset. Vel, nå er tingenes tilstand litt annerledes, så vi er i forhandlinger om en vogn nå :)

På hytta i påsken lærte han seg ordentlig "mainnfolkarbeid". Læringskurven var bratt da han tok øksa i hendene sine for å hugge ved. Men med god instruksjon fra pappa og farfar så ble han jo en kløpper på å hugge ved :)

Ellers scrapper jeg noe innimellom til Jonas sitt album...