Lilypie Third Birthday tickers
Lilypie Kids Birthday tickers Lilypie Kids Birthday tickers

onsdag 23. november 2011

Tiden går fort mot advent...

Jeg merker det stadig blir lang tid mellom innleggene mine her. I utgangspunktet startet jeg denne bloggen for min egen del og for alle "ventere" i adopsjonsverden. Det var så viktig å få dele det ekstremt laaaange svangerskapen med "noen", og viktigere ble det da jeg også opplevde å bli møtt med forståelse for hvordan ting var i øyeblikket. Det ble en stor hjelp for meg i å kunne "nå ut" til alle spente som ventet sammen med oss denne tiden. Var utrolig lettende å slippe alle tusen spørsmå om hvordan det går, hører dere noe, er det lenge igjen, blir det i år...etc...etc... Uvissheten man gikk i var til å bli gal av, og det hjalp ikke særlig på med alle som spurte og stadig minnet oss om alle usikkerhetsfaktorene. Derfor ble dette en veldi god måte å kunne dele med alle rundt oss hvordan tingenes tilstand var, og man trengte bare si det en gang så var alle informert ;) Vet jo at alle spørsmålene var velmenende og at folk rundt oss virkelig bare viste omsorg og  oppriktig brydde seg, men på et tidspunkt ble det for mye. Da ble bloggingen et supergodt virkemiddel. Kan anbefales til alle ventere ;)

Videre utviklet det seg et stort behov for å dele hentereisen med alle trofaste lesere og ikke minst den spente familien hjemme. Planen var egentlig å avvikle bloggen da vi kom hjem, men det ble litt vanskelig, nesten litt trist å skulle avslutte dette kapittelet helt. Det hadde vært en fantastisk reise alt i alt, selv om det var en berg- og dalbane med både opp- og nedturer. Men for et eventyr! Derfor fortsatte jeg sporadisk med noen innlegg i ny og ne, kunne jo hende at noen fant interesse i å se hvordan det gikk videre... Vel, det er alstå "ståa", så da får dere bære over med at innleggene ikke lengre er så ofte.

I dag forvillet jeg meg inn i bloggens verden av en annen grunn. Det var en blogg med et helt annet tema jeg skulle lese, og for en lesning! Igjen slår det meg at blogging må være et utrolig godt verktøy i så mange anledninger. Vi får ta del i andres liv og andres erfaringer, og muligens er det noe i det at man ikke kan lære av andres opplevelser, men man kan virkelig få noen utvidede perspektiv og en viss økt forståelse av noe. I begynnelsen av min blogg fikk jeg tilbakemelding fra noen om at blogging var så personlig, ble nesten som å lese en annens dagbok. Vel, noen kan nok være det, men man velger da selv hva man legger ut. Og kan det ikke heller tenkes at i noen sammenhenger er kansje åpenhet noe man med fordel kan dra nytte av, både bloggeren og leserne? Det tror jeg på!

Her i huset går tiden mot advent, og vi ser så utrolig frem til årets adventstid... I år blir det skikkelig advent og jul, ikke noe stress og usikkerhet, ikke noen Etiopia-tur, men bare hjemmekos med en liten gutt som skal lære seg litt om hva julen handler om ;) Og to (eller fire) litt større som skal bidra til den læringen :)  Hele familen gleder seg, og Jonas snakker stadig mer. Han har nå også lært seg hva en nisse er, men spørs om han ser parallellen mellom den tegnede på tven og den store som kommer på besøk på julaften, hehe... Blir utrolig spennende dette her.

Vi har nå prøvd oss på å ha barnevakt til lillegutt. Etter 11 mnd. sammen med han stakk gubben og jeg en helg til København, mens mamma flyttet inn her sammen med barna. Egentlig hadde vi bestilt billett til Jonas også og skulle ta han med, men bare noen dager før begynte mamma insistere på å ha han også hjemme. Jo mer vi tenkte på det jo mer fristende ble det jo... Og med visshet om at han kjenner mamma godt, han skulle være hjemme i sitt element og ha begge søsknene sine der sammen med seg, fant vi ut at det måtte gå bra. Vi tok sjansen, men gud så spente vi var! Gjorde vi noe dumt? Var det for tidlig i fht. dette med tilknytningen? Kunne han ta skade av det?
Det ble imidlertid fort klart (i løpet av noen telefonsamtaler) at han verken savnet oss eller ville ha oss hjem enda. Men pussig nok så var han enig i at vi nå skulle komme hjem igjen når vi ringte søndagen og var på tur hjem. Det ble en mottakelse som varmet; med utslåtte armer kom han springende mot oss og ropte "mamma" "pappa"! Alle var fornæyd med å ha fått oss hjem, og ingen hadde tatt skade av en helg med "mommo". Ahh, betryggende, da har man jo mulighet for å finne på noen sprell sammen som voksne igjen innimellom. Rart hvordan det behovet avtar når man er i dette "baby-vaket", som om man kan slå av en bryter når man innstiller på en annen livssituasjon. Og så kan man slå den på igjen når tiden er inne for det. Det var utrolig deilig å være bare voksne på tur! Ikke det at det har vært et savn, vi har virkelig bare koset oss med å ha hatt Jonas med på alt dette året, eller hvis det har vært noe han ikke kan være med på har det vært helt greit at en av oss har vært hjemme sammen med han. Men når nå tiden var moden for det var det faktisk ikke bare trist å være borte fra de tre skattene våre, men også godt...

Legger med et bilde av en liten kar som ser opp til Byggmester Bob og liker å hjelpe pappaen sin å jobbe...

Ultralyd

Ultralyd

Romantikk i solnedgang

Romantikk i solnedgang
Bildet tok jeg på Jurmala beach i Latvia

Solnedgang

Solnedgang
Bildet er tatt i Sozopol, Bulgaria.

Stillhet på Senja

Stillhet på Senja

Piken ved stranden

Piken ved stranden
Min lille Emma på ferie

Bølgenes brus

Bølgenes brus
Mathias på ferie

Trolsk stemning

Trolsk stemning
Bildet er tatt fra en midnattstur på fjellet, hvor tåken la seg tett under oss

Love is in the air...

Love is in the air...
Dette bildet vant jeg en premie på i en fotokonkurranse :) Bildet er tatt på Sommarøya utenfor Tromsø

jeg og du og vi to....

jeg og du og vi to....
En vårdag i Hyde Park

Strandpiken

Strandpiken
Smakte måltidet, Emma??