Hverdagen faller på plass

Har vært utrolig hektisk start på permisjonen og jeg har nesten ikke tatt meg tid til å være på nettet. Dagene flyr med lillegutt; vi synger, leker, triller tur og koser oss. Når han sover er det husarbeid som må gjøres (jeg er omsider kommet gjennom all klesvask fra reisen vår!!)

Så har det vært en del "må"-ting som måtte prioriteres. Papirer som skal ordnes til forsikring og BUF-dep., div. registreringer og kopier av papirer og kvitteringer, bestille dåp, barnepol., helsestasjon etc. Føler nå jeg har kommet igjennom det meste av disse greiene nå, og ser for meg noe roligere dager fremover... Vi får se ;)

Storkoser jeg meg fremdeles i min nye rolle som 3-barns mor. Hører innimellom "at dere orket å begynne med småttis igjen når de andre har blitt så stor", men jeg må bare si at det er utelukkende herlig! Så godt å ha en liten tass i huset igjen, bare nyter dagene.

Nattestyret går bedre, han roer seg fort med vannflasken nå, det blir stadig sjeldnere han har lengre protester... Var et scoop å bytte ut innholdet med vann ;)

Driver å bygger vi oss et nettverk av hjemmeværende for tiden ;) Har begynt å gå på et babytreff her i bydelen vi bor en gang i uka, det er kjekt... Til uka får jeg også besøk av noen kolleger som er i permisjon for tiden med småtasser, det blir koselig!

Tilknytningen går over all forventning. Han er en riktig så harmonisk, trygg og fornøyd liten gutt, men tør å si fra når han ikke vil. Hadde en nabo på besøk en kveld nå han fikk kveldsmat, og når han var mett bare klapper han til skjeen så grøten flyr! (Han bruker det, vifter bort maten når det er nok). Hadde ikke tenkt på det som et sunnhetstegn før naboen min påpekte dette som at det var et godt tegn at han turte si oss i mot og fortelle at han var uenig. Det er jo et tegn på trygghet! Hun har selv adoptert og det var kjekt å få et godt reflektert utsagn fra den kanten, da så jeg jo plutselig et ekstra sunnhetstegn ;) Noen ganger trenger man litt hjelp til å se sånt!

Ellers så vekser han; han har lagt på seg 0,5 kg. siden vi kom hjem og begynner få antydning til dobbelhake! Brød er ikke enkelt å få inn, han suger av pålegget og dytter resten ut igjen. Trodde først det var noe med konsistensen, men når storebror kom hjem fra skolen etter en heimkunnskapsdag og hadde kanelboller i sekken; ja da kan du tro det gikk ned!!! Så det må vel bare være nok sukker i det... Men grøten er knall, og kokte og mosede grønnsaker til middag, youghurt og banan som mellommål. Så elsker han syltetøy på grøten....

Som sagt, dagene flyr. Nå skal vel snart barnedåpen planlegges litt, vi har bestilt dåp til palmesøndag og hvit smoking til Jonas er i hus nå :) Han blir så stilig!

Hjemme 1 uke...

Ja, tenk, da har en uke gått siden hjemkomst. Det har vært en hektisk uke, mye som skal gjøres når man kommer hjem, men det har vært utrolig hyggelig. Vi har fått så masse fine blomster og lillegutt har fått den stiligste kaka ever! En bleiekake! Mamma har laget den, utrolig stilig; bleier i to etasjer og en dinosaur på toppen!

Det har vært litt besøk, og vi har vært et par trilleturer ute i vognen. Den var spennende det; å trille tur når snøen dalte ned! Jonas var stor og undrende i øynene, og smilet hadde han på lur hele tiden. Det var som en skikkelig sommerfugl i vinterland ;) ...ute på oppdagelsesferd....

Ellers har lillegutt blitt syk igjen, ny lungebetennelse... Må vel forvente litt sykdom etter et såpass drastisk klimaskifte, og luftveiene hans er nok en smule tander. Håper bare vi får knekt den denne gangen, heldigvis er vi i Norge, så da føles det ikke så skummelt lengre...

Home sweet home

Det var utrolig godt å lande i Tromsø søndag formiddag. I ankomsthallen hadde det også møtt opp en velkomstkomitee med norske flagg og tårer i øynene. Rørende og godt å kjenne at gutten er godt mottatt av familien! Emma, den stolte storesøster, stod fremst i rekka og trippet da vi kom, og Mathias styrte filmkameraet ;)

Min kjæreste søster stod der med tårer i øynene, og datteren hennes sa at "han er så søt at jeg må nok på besøk dit hver dag etter middag!". Min bror hadde inntatt rollen som papperazzi, og hans søte kone hadde med smågodterier til meg (som hun hadde lest på bloggen at jeg var sugen på!...tjihi.....lønner seg jo å skrive blogg!). Eldstejenta deres hadde med pakke og yngstejenta deres hadde med sin dukkevogn med sin "lillejonas"; joda, der lå en brun babyborn i vogna hennes ;) Mamma og svigermor var glad for å endelig ha oss trygt hjemme igjen.

Siden hjemkomsten har det vært mye som skulle gjøres. Jeg lurte jo på om gubben hadde klart å få ned julekalenderne til barna på de 11 dagene han har vært hjemme, men de hang pent på veggen enda.... Så er det jo en mengde klær som skal vaskes, brettes og ryddes på plass (jobber enda med den saken!). Gubben har begynt å sikre heimen meg div. barnesikringer på skuffer, bordkanter og kontakter, samt grind til kjøkken og fremfor peisen.

I dag besøkte vi folkeregisteret for å få den nye borgeren innskrevet i manntallet. Vi har bestilt barnedåp, legetime, time på helsestasjonen og på barnepol., og må vel ta fatt på forsikringspapirene en av de nermeste dagene... Så det er nok å ta fatt i her ;)

Men det er deilig styr. Så herlig å være trebarnsmor og så godt å føle at familien er komplett. Ha ha en liten tass igjen er bare fantastisk! Så dere som går å lurer på om attpåklatter er noe for dere; go for it ;) tjihi...

klem