Hår 2

Tilbake til frisering...

Jeg har gjort et forsøk på en liten stuss, haha, det var jo som å klippe en sau, antakelig både samme konsistens og like urolig :)

Vi får vente med dreds-ideen til han blir litt større :)

Meen; det ble nå ikke så aller verst, da. Alt kler den smukke, jo, tjihi, så jeg var jo ganske så heldig med den, da!

Hår

Jøss som håret til Jonas vokser! Det er blitt ganske så langt...og stort...hehe...

Egentlig er jeg fristet til å lage dreds på han, syns det er kjempekult med sånne korte dreds, men tipper det er mye arbeid å få det til å feste. Må vel bjore i det en del kliss, vet ikke helt hva, så må vel gjøre litt research først ;) Dessuten er ikke pappaen helt enig i dreds-forslaget mitt enda, han må vel bearbeides litt :)

Håret er blitt så langt at krøllene blir mest bare "fos", særlig i bakhodet, er ingen definerte krøller der foruten når han er nybadet og jeg har hatt i en sånn curl-defination-cream av noe slag. Så lurer jeg på om det er vanskelig å klippe dette håret selv... Skulle jo ikke tro det, ettersom krøllene gjør at små ujevnheter ikke vil synes så godt? Så vil vel mange anbefale å bruke maskin, men det kan jeg ikke, jeg klipper med saks. Har bare klippet barna med saks. Emma sitt hår er veldi vanskelig å klippe, det er jeg sluttet med. Det er så vanvittig glatt og slett, så absolutt alle små hakk i kantene vises. Den jag har klippet mest er Mathias, men måtte etterhvert slutte å klippe han også. Ikke for at det er vanskelig, men for at han nå har kommet til det at han skal ha spesielle frisyrer som bare frisøren kan fixe!

Vel, tror nok at jeg må prøve meg med saksen i dette rufset til Jonas snart. Noen med erfaring på slikt hår og frisering?

Drømmehagen og sengetøy

Hehe, dette utrolig irriterende programmet er selvsagt falt i smak for en liten tass. Hans første møte med Drømmehagen var faktisk i Addis Abeba, på besøk hos Oda (datteren til hun som jobbet på ambassaden), og det syntes allerede da at dette var interessant.

Vel, nå har han sin egen Drømmehagen-dvd, og den koser han seg med innimellom:

Så var det min kreativitet, da...
Lillegutt hadde litt knapt med sengetøy, kan man jo si... Ett sett sengetøy blir fort utvasket når man må vaske det og tørke det samme dag for så å kunne legge det på igjen ;) Hadde en del juniorsengesett etter Emma, men de var rosa med ponnyer og stæsj på, ville jo ikke bruke det til en liten gutt...
Så da folk spurte hva han ønsket seg i bursdagsgave syntes jeg det var lurt å si hva han trengte, nemlig sengetøy til juniordyne... Men det viste seg at dette ikke falt i smak rundt omkring, for han fikk ikke et eneste sengesett i bursdagsgave, hehe...
Vel, så var mamma å kjøpe et dynetrekk her en dag, men det viste seg at dette var altfor lite, jeg hadde nemlig trodd at dynen var mindre enn den egentlig var... Selv har jeg ikke kommet meg innom noen butikk for å få handlet dette, og jeg ble lei av å vaske på den ene dyna...
Da var det bare å ta en titt i skapet å se hva jeg hadde liggende av tekstiler, og visst hadde jeg noe som egnet seg som sengetøy... Bomullstekstil med turkise blomster på ;)
...og vips hadde Jonas et nytt sengesett :)

Luringen...

Må bare fortelle om min eldste sønn sin kommentar her om dagen. Det har jo vært en del papirarbeid etter hjemkomsten, med skjema som skal fylles ut og sendes hit og dit (folkereg., buf.dir., af, barnehage, nav, forsikring etc.) Vel, holdt på å fylle ut søknad om barnetrygd da Mathias kom å spurte hva det nå var slags papirer, og jeg svarte at det var søknad om barnetrygd. Hmmm, sa han, hva er det? Jeg forklarte at man fikk en stønad på 900 kr. for hvert barn man har...


Da bryter han forferdet ut: HVA?? Har du fått 900 kr. hver måned for meg i snart 12 år, og jeg har ikke sett en krone av de pengene??!?

Hehehe...morsom type...

Måtte bare minne om alt han fikk hver eneste måned som koster penger ;)

Her under ser vi han stålfornøyd etter en shoppingrunde i Addis :)

Nyheter, frustrasjon og hverdag

Det er med tristhet jeg har registrert hva som foregår rundt adopsjonene i Etiopia for tiden. Myndighetene har med virkning fra 10.03.2011 varslet endringer som vil kunne få store konsekvenser for formidlingsarbeidet i tiden fremover. Ministry of Women, Children and Youth Affairs, MOWA (eller MOWCYA) har varslet at kun fem saker kan behandles og gis såkalt kommentar fra nevnte kontor pr. dag (fra tidligere er det antatt flere titalls saker om dagen, kansje 50...). Uten endelig kommentar fra MOWA kan sakene ikke behandles ved domstolen. Ingen vet hva som skjer videre og om endringene blir opprettholdt.

Forferdelig trist for alle ventere som har ventet lenge og opplevd et allerede altfor langt "svangerskap". Det er flere som har fått tildeling på sitt barn som kansje ikke får reise på lenge pga. at sakene kommer til å ta lengre tid gjennom rettssystemet. Jeg har selv vært i denne ventetiden for ikke lenge siden, ventingen mellom tildeling og reise, den er uutholdelig. Det oppleves så utrolig meningsløst og også urettferdig for det lille barnet å måtte bli lengre på barnehjemmet på grunn av et byråkrati som tar sånn tid! Jeg sender mine varmeste tanker og medfølelse til dere, hold motet oppe og finn støtte i familie, venner og ektefelle. Jeg tenker også mye på dere som har ventet lenge men enda ikke er kommet til tildeling, håper virkelig ikke at dette vil vedvare, den nye ministeren må vel før eller senere se at det blir katastrofalt for barna i landet...

Forstår det slik at det er en ny minister som vil til livs alle uetiske adopsjoner som gjennomføres fra landet. Det er flere indisier som taler for at ulike organisasjoner fra andre land (deriblandt har man jo hørt en del eksempler på adopsjonsorganisasjoner fra USA) som ikke har rent mel i posen.  Da blir det dessverre slik at et land som Norge som kjører svært strenge regler (både etisk og juridisk) og krav til sine adoptanter også må svi for at noen slurver med sakene sine. Det er forferdelig trist, og man forstår at det slett ikke er greit å slurve i slike saker og at det må slås hardt ned på, men det er trist at det går ut over alle. For til syvende og sist vil dette gå ut over foreldreløse barn i Etiopia, tallet på gatebarn må jo eskalere, jeg kan ikke forstå noe annet... Myndighetene skal vistnok starte med å legge ned banehjem for å satse mer på innenlangsadopsjon, men dette er ikke gjort over natten i et fattig land hvor familiene ofte har store utfordringer i å brødfø seg i utgangspunktet, det er heller ikke en allmenn tanke om at adopsjon er en fin måte å få barn på her.

Det er ikke annet å gjøre en å følge med i utviklingen videre, krysse fingrene for at dette må løse seg for alle venterne her i Norge og for at man kommer frem til et godt system for alle de berørte barna...


Jeg må innrømme at i dette triste sitter jeg her å kjenner på en utrolig egoistisk og stor takknemmelighet for at vi er vel hjemme og har fått vår lille Jonas trygt hit. Kan bare ikke forestille meg hvordan det må være for de som sitter å venter på å få hente sine kjære søte nå midt i all denne uvissheten. Fikk mest lyst til å gå opp å vekke lillegutt fra formiddagsluren sin bare for å klemme han inntil meg, igjen og igjen....for riktig å minne meg om at han er her og er vår og at ingenting noensinne kan ta han i fra meg...

Når jeg nå er inne på dette mer at han er vår... Ja, for han er virkelig MIN, faktisk MIN EGEN! Det er så ofte jeg hører kommentarer fra folk om at "har dere noen egne?" "de har to egne og en adoptert" etc. Hva er det for kommentarer egentlig? Jeg har tre barn, alle er mine egne! Punktum! Hvem skulle han ellers være sin??? Forstår at det ikke er vondt ment, og at slike kommentarer bare kommer ut fra folk som er litt ubetenkt, antakelig, men jeg slenger nå ut denne frustrasjonen slik at kansje noen kan tenke gjennom hvordan man ordlegger seg i fht. adopterte barn. Jeg har heller ikke to barn og et adoptert barn, nei; jeg har 3 barn! Snipp, snapp, snute! Ingen forskjell her, ingen nødvendighet å presisere eller understreke at her er noen forskjell, for hvorfor skal man har et uttrykk hvor man på en måte fremhever barnets måte å komme til familien på? Et barn er et barn, og like mye barn selv om man er født her eller der. Husker Ane Ramm har skrevet noen bra funderinger rundt dette, og vil anbefale alle å lese boken hennes.

Vi har endelig fått personnummer til lillegutt. Det var jammen på tide at vi fikk det personnummeret, akkurat i tide for å søke barnehageplass... Vi fikk det i posten i går, så da var det bare å få søkt på barnehage, fristen går nemlig ut den 15. mars ;) Så er det bare å håpe at det blir plass på lille Jonas etterhvert...

Ellers lekes det mye på dagene. Gutten har vært ute å prøvd kjeklen, det var supergøy!

Så var en venninne av meg på besøk en dag og hadde med gave til han; en gyngeku med hjul! Enten kan hjulene svinges opp og han kan bruke den som gyngeku, eller man svinger hjulene ned å han kan kjøre på den! Den er supergøy, særlig når Mathias og Emma sender han mellom seg (med hjulene nede) :)

Søskenproblematikk

Jonas er fornyd med hverdagen og ser ut til å stortrives her hjemme...verre er det med den nybakte storesøsteren... Jeg undrer meg over hvor lang denne tilpasningstiden skal ta for denne jenta. I starten var alt bare fryd og gammen, men etterhvert ser vi at lillepia som har fått vært lillepia i snart 8 år nå har problemer med å finne den nye rollen sin som stor-pia. Hun har vært minst og har nok spilt litt ekstra på dette, utnyttet det når det er mulig og brukt det for hva som går, men nå har plutselig en liten tass tatt plassen hennes. Det er ikke helt enkelt.

Emma er veldig god og snill med lillebroren sin, og blir til tider overivrig i lek med han for å få være en del av den oppmerksomheten som han nå til stadighet får. Hun er veldig glad i han og stolt over å ha fått en så fin lillebror, og tar ikke frustrasjonene ut på han...men på oss derimot...

Vi har fått en "prinsesse-vil-ikke" i huset, som ikke vil høre etter, er stygg i munnen og helt klart utilpass i sin nye tilværelse... Ikke helt enkelt å vite hvordan man skal gripe an dette, har nå prøvd ulike metoder og er nå kommet til at vi har skrevet en kontrakt med henne på god oppførsel, med premiering i form av at hun får velge seg et blad på butikken når hun har oppnådd et visst antall kryss. Vel, vi får se. Har prøvd dette i 5 dager, men hun har bare klart kryss tre av dagene... Hun får påminnelser før krysset ryker, men det har ikke hjulpet hver gang... Dette er en prøve, vi går en spennende tid i møte.

Mathias derimot har nok ikke merket den helt store rollekonflikten, han er fremdeles storebror og har vært vant til den rollen lenge. Han har jo i snart 8 år vært vant med å ha småsøsken som tar sin del av oppmerksomheten, så det har gått helt smertefritt der i gården.

Vel, lillegutt vokser som bare det. Siden vi kom hjem for 1,5 mnd. siden har han gått opp 1 kg. i vekt og nå begynt å gå med gåvognen selv! Fantastisk! Mormor kom innom i går med en ny bukse hun hadde sydd til han, en skikkelig gjenbruksbukse, sydd av noen gamle gardiner fra da vi var små! Den var kjempefin; legger ved bilde :)

Smurfegardinen ble en flott lekebukse! Den kan vranges og brukes på andre siden også, da får buksa fargen som vises nede på bretten på bena...

Gave i posten!

Vi fikk vi en kjempekoselig gave i posten plutselig! Gave fra AF Troms og Finnmark :) Så utrolig koselig! Fikk et nydelig scrappet gratulasjonskort og AF-t-sjorte med "Love is in the air" :) Kortet er scrappet av Gerd Høyen, det var virkelig fint :) Tuuusen takk!

Legger også ved bilde fra 1-årsdagen som vi feiret nylig! Gutten har jo bursdag på selve kjærlighetsdagen, Valentinsdagen, det måtte selvsagt feires!

Ferdig!

Dagene flyr og jeg forstår ikke lengre hvordan jeg skal få tid til å ha en jobb igjen...  ;) Hehe...

Endelig er lappeteppet ferdigstrikket! Omsider, tok sin tid, men det ble ikke så verst. Ikke riktig like fint som det jeg så på, hun jeg fikk oppskriften hos er nok en noe mer garvet strikker enn meg, men, men, ble greit nok. Deilig vogn/bil-teppe til Jonas.

Måtte til og med lære meg å hekle på slutten ;)

Fargene ble fine og jeg prøvde på den ene ruta å pynte med en "J" for Jonas, men vet ikke om det liknet helt...for Emma spurte hvorfor jeg hadde et 2-tall på teppet...  :)