Gledelig Jul!

Juleroen senker seg i vår stue og minnene strømmer på... I dag mottok vi julekort fra fam. Høiland som vi delte fjorårets jul med dens opplevelser med... Kortet bringte oss rett tilbake til for ett år siden, til Den Store Reisen. Siv hadde datert kortet den 20., avreisedagen. Den 21. ankom vi et kaotisk Frankfurt. En natt på Merriot hotell før vi sent den 22. forlot Frankfurt, var innom Sudan noen morgentimer (hvor temperaturen på flyplassen når vi landet kl. 03 på natten viste 29 grader, hehe...), og til slutt, omsider landet vi i Addis Abeba utpå morgenen den 23., lille julaften!

I dag, for ett år siden, satt vi slitne og uten bagasje på et gjestehus i Addis Abeba, spente på morgendagen, julaften, og det store øyeblikket. Endelig skulle vi få vår kjæreste lille skatt i armene, og tenk; nå var han ikke langt unna! Vi så ut over Addis og lurte spent på hvor i denne byen han befant seg og hvordan han hadde det, og vissheten om at vi snart skulle få svaret sitret i kroppen.

Det var en fantastisk julaften, en ut-av-dæ-sjæl-opplevelse. Kan umulig beskrives med ord, men en ting kan vi slå fast; lykken kom til oss denne julen, og vi kjenner oss så utrolig takknemmelig og ufattelig heldige som har fått denne lille skatten, den mest dyrebare og hærligste... Familien vår ble fulltallig, komplett, og vi kjenner oss ubeskrivelig lykkelige over hvor heldige vi er!

Et fantastisk trekløver, friske og fine, kranglete og sure innimellom, kjegler og leker, knuffer og ler, sjarmerer og koser. Kjenner meg i dag takknemmelig over hva livet hittil har gitt og minnes stadig om å ta vare på hver en dag, de er så utrolig verdifulle. Prøver å minne meg ekstra på det når jeg er sliten og barna sure og kranglete, da tenker jeg ofte; det vil komme en dag da du vil minnes disse dagene som de beste i livet ditt, og det tror jeg fult og helt på. Vi er midt i den hektiske småbarntilværelsen, og klart det kan være slitsomt innimellom, men så utrolig herlig og fantastisk!

Spre glede i julen, ta vare på hverandre og vis kjærlighet! Ta vare på dagen og øyeblikket, nyt de gode stundene... Med disse ord ønsker jeg alle en fredelig og koselig julehøytid!

Jubileum og adventskos

I dag har vi jubileum :) Bryllupsdag og kjærestedag, skikkelig kjærlighetsdag! Mannen min og jeg har i dag vært sammen i 17 år og vært gift i 7 år. Vi giftet oss nemlig på 10års-dagen vår...
Jeg har fått en nydelig bukett fra min kjære mann, den er så flott at den pryder hele stuen!

I dag var det tid for juletradisjon...igjen :) Vi hadde invitert alle våre søsken og deres barn til julegløgg, kakespising og juleverksted. Formiddagen brukte jeg til å bake lusekatter og kransekakepinner... Barna storkoset seg, tror også de voksne gjorde det...

Jonas har funnet ut at å male er tingen! Han synes det er kjempestas å få sitte å grise litt med vann og male i vei. Maleriene hans var så gjennomvåte at de måtte legges til tørk en stund, ja, for det er jo vann som er gøy å male med! Og så gikk selvsagt koppen (han dyppet penselen i) i gulvet et par ganger også, men pytt sann, sånt som skjer ;)

Ellers ble det laget dekorasjoner med mye sjarm! Det ble nisser, snømenn og engler, i ulike varianter:

En vellykket dag med mye kos, og en toppers feiring av jubileet vårt :)

En kjærlighetserklæring til deg min kjære:

http://www.youtube.com/watch?v=o8pQLtHTPaI

Biscotti med pistasjenøtter og tranebær

I dag har jeg baket biscotti for første gang. Fikk ideen og oppskriften fra Trines Matblogg:
http://trinesmatblogg.no/2010/09/02/biscotti-med-pistasjekjerner-og-tranebaer/
Gjett om de ble gode! Skikkelig digg!

Denne helgen blir full av jule-kose-tradisjoner. I dag skal vi til farmor og barna skal lage julemarsipan der, så blir det middag på oss :) Blir godt å komme til dekket bord :)

I morgen er barna sine søskenbarn med foreldre invitert til oss på den årlige julegløggen. Det blir gløgg og adventskos med julekaker og juleverksted :) Og hvis vi er heldige (og snille) så kommer kansje nissen også...?

Tenn lys, et lys skal brenne...

Advent skrider fram, og vi tenner stadig to lys ved middagsbordet. Det som er så fint med advent er at man stadig påminnes håp og kjærlighet. Det er så mye symbolikk i det å tenne lys, og man kan stort sett altid gjøre det og det vil gi en følelse av ro og fred...

"Tenn lys !

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem."

 

I går var jeg bitte litt kreativ med symaskinen. Lenge siden sist den var i bruk, men nå måtte den børstes støv av... Jeg hadde en ide om at en kjøkkenhåndduk fra Kid kunne få litt mere "sjel" hvis jeg applikerte en engel på den... Så da gjorde jeg et forsøk på det, da. Vel, den fikk jo for så vidt sjel, så plutselig et snev hjemmelaget ut, ja, det er jo sjarmerende det. Vakker er noe annet ;) Meeeen; tanken er god og den skal bringe med seg litt englestøv til et hjem som fortjener og trenger det... I hånden bærer engelen med seg kjærlighet og omtanke... Brukte den som klede over noen nybakte boller jeg bakte i dag og puttet litt hjemmelaget bringebærsyltetøy oppi, litt julete og noen karameller, så bar det av sted med den til sitt nye hjem... Alle de beste ønsker følger med...

Ellers har jeg scrappet litt her i forkant av advent. Jeg har en søster som aldri sier nei når vi/jeg trenger en hjelpende hånd, enten det er med barnepass, besøk, skravling og selskap etc. Syntes hun fortjente en liten takk for all hjelp, så jeg scrappet en kalender av 24 fyrstikkesker.

Gjett om min søster ble glad! Hun gleder seg nå som et barn til jul, og har en luke å åpne hver dag...spennende ;) Kos deg videre med den, Maria, mange overraskelser på lur :)

2. Søndag i advent

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Denne helgen har vi hatt skikkelig førjulsstemning her hjemme. Lørdag hadde vi juleverksted med kakebaking, det var pepperkaker og "kakamann", som Jonas kalte det. Og det ble bakt skoleboller. Kakene ble pyntet, smakt på og lagt i boks. Det var saft og kaker flere ganger denne lørdagen (samt non-stop som pepperkakene skulle pyntes med falt virkelig i smak hos en liten mann....) Vi koset oss skikkelig mens vi nøt julens smaker og stemningsfull julemusikk fra høytalerne.

Søndagen tente vi to lys mens vi hadde juleverksted for å lage julepynt. Det ble laget nisser, hjerter og kremmerhus, koselig. Fantastisk herlig å ha fri helgene i advent og da kunne bruke helgene til sånt kos sammen med barna! Riktig luksus, er så vant med at den ene helgen jobber jeg, den neste jobber mannen min... Nå har jeg ikke helgejobb for tiden og gubben er ennå i permisjon, helt fantastisk hvor mye man får gjort da :) 

Når vi snakker om jobb... I det siste har jeg hatt noen "gjesteopptredener" ved mine gamle avdelinger. Utrolig godt å være tilbake igjen innimellom, å få gjøre den jobben man brenner for. Innen sykepleiefaget er  kreftpasienten mitt "hjertebarn" og jeg føler meg virkelig nyttig når jeg får gjøre jobben som kreftsykepleier. Jeg føler meg hjemme og det er godt å kjenne at man faktisk gjør en forskjell for noen. Det går jo dessverre hånd i hanske med at man blir husket for det man gjør både på godt og vondt, noe som en gang var grunnen til at jeg ikke orket dette mer på heltid. Det er synd å oppleve at helsesektoren i dag er så presset at man må jage etter klokken og vurdere nøye om man skal innvilge seg mat- eller dopause eller heller prioritere å bruke tiden hos pasienten som trenger noen å snakke med eller en hånd å holde i... Valget er jo ganske enkelt i vårt kvinnedominerte yrke som kan presses litt ekstra ettersom samvittigheten vår er en nær følgesvenn... Over år ble det ganske vanskelig å stå i når man stadig opplevde å gå fra vakt med en følelse av å ikke ha fått gjort en god nok jobb, ikke hatt tid til å gitt den omsorgen jeg selv mente jeg burde gitt. Blir frustrerende når man føler at man kan faget og kjenner til hva man burde gjort i gitte settinger, men tiden strakk bare ikke til, og dermed strakk ikke jeg til... Kombinert med turnusarbeid og ikke minst nattevakter rev jeg meg omsider løs og tok ansvar for mitt eget liv og familiens tilværelse. Ikke tvil om at familielivet har blitt bedre enn noen gang etter dette. Vi slipper både puslespillet med turnuser, en mamma som blir et "troll" å ha i hus etter nattevakter (ja, jeg ble det!) og en mamma som er mye sliten og plaget av dårlig samvittighet både overfor pasientene, barna og gubben... Men noe måtte ofres for å få til dette, og det gjør meg innimellom trist at jeg ikke skal få gjøre det jeg er god til, nemlig være kreftsykepleier. Men nå har jeg jo funnet ut at jeg kan få litt i både pose og sekk, den ultimate løsning, med å ta litt vakter innimellom :) Blir jo ikke helt den samme påkjenningen å være vikar en gang i blandt som når man står i det hver dag hele tiden, så det har vært herlig å ta noen vakter i det siste... Tjihi, det er jo helt supert! Nå kan jeg jobbe med dette når det passer meg, og det er jo helt supert når jeg nå jobber 80%, da har man mulighet til dette innimellom. Og jobben jeg har nå stortrives jeg i, jeg gleder meg til en ny uke når helgen er over, og det er herlig å oppleve. Jeg startet jo i august og kjenner fremdeles jeg er inne i en meget bratt læringskurve, det er mye nytt, men utrolig spennende!

Vel, det ble en liten tankerekke rundt et hett tema, ressursser i helsesektoren. Kunne sikkert tatt denne debatten laaaaaangt videre, men velger å stoppe der, for denne gang ;) Vi får bare håpe at de styrende makter ikke innfører enda mer økt belastning på pleierne i form av å pålegge oss å jobbe enda flere helger (som jo nå foreslås; Fy skam, Stoltenberg!) enn vi allerede gjør. Ta vare på de som er i denne bransjen, de trengs og det er ingen tvil om at turnusjobb er belastende (det er godt dokumentert!)! Man gir avkall på mye som foregår i helgene pga. jobb, noe som aldri kan erstattes av å ha en fridag i uken i steden for i helgen. Det hjelper ikke å ha fri på torsdag når resten av familien har jobb og skole, det er jo lørdagen vi skulle tilbringe sammen i campingvogna eller på hytta...

Vel, nok om det.

Jonas begynner å forstå at han bare kan få en pakke fra kalenderen hver dag, men han prøver seg stadig med å spørre om å få hente en til ;) Hehe, det er jo lov å prøve seg...

Det er utrolig lett å få barna opp om morgenen nå i desember, sånn sett er kalender en super nedtelling. Barna spretter opp av sengen når det er skoledager, fantastisk lettvindt :)

Ønsker til slutt alle en fin kommende adventsuke!

1. desember og et år siden reisebeskjed

I dag er det tid for mimringer. For et år siden gikk saken vår gjennom rettssystemet i Etiopia i første runde, og vi fikk endelig reisebeskjed! Vi kunne begynne å pakke koffertene mens vi stresset oss gjennom alt hva vi skulle rekke denne adventstiden som ble så mye kortere enn normalt. På tre adventsuker skulle vi rekke alle reiseforberedelser, juleavslutninger, julebakst, julegløgg, juleverksted og julefeiring! Puh, det gikk i ett, mens tankene hele tiden var et helt annet sted, så det ble en veldig halvveis julefeiring på oss.

Og tenk, her sitter vi et år etterpå med den største lykken i livet sovende i sin seng på loftet! Det har vært et helt fantastisk år med minstemann vel hjemme. I år ser vi nå frem i mot en lang og koselig advent, med ro og masse tid til alle disse tradisjonene. Emma krøp til sengs i kveld så spent på om nissen kom med kalenderpakker i natt, at hun nesten ikke fikk sove. Mathias er kommet litt over den der nisse-spenningen, men han ser også frem til advent og hygge...og kalender. Vi er jo spent på Jonas og hvordan har takler alle adventspakkene på kalenderen. Han vil nok helst åpne alle første dag, men sjønner nok fort hvordan dette skal fungere... Blir spennende!