Linda Therese

Hentet frem noen kreative sider...

2012-01-25T20:52:00.000+01:00

Har lenge hatt lyst på et slags etiu for å putte strikkepinnene mine i, for å ha litt orden og system i de. Etter et besøk i romjula hos ei venninne fikk jeg se en av de smarteste julegavene hun hadde fått hos ei venninne. Nemlig en slags strikkepinneoppbevaring! Utrolig fint og smart. Dermed var ideen plantet og jeg skjønte at jeg antakelig bare må sy meg en slik en.

Klødde meg nå litt i hodet og tenkte litt hvordan jeg skulle gjøre det ;) Tok ingen mål, hadde ikke mønster, men laget den sånn passe lang, med lommer for pinnene (tilpasset de ulike pinnestørrelsene fra 2 til 8), samt noen større lommer for oppbevaring av rundpinner)...

Synes slett ikke den ble så værst til å være et første forsøk :) Så nå har jeg system på strikkepinnene mine!

Så godt å ikke være alene med bekymringene og tilknytningsspøkelset

2012-01-20T14:43:00.000+01:00

Takk for gode ord fra Anne og Lill-Karin, godt å høre at det er noen som faktisk forstår og vet hva man bekymrer seg for å tenker på. Det er noe med det der å treffes på en felles arena med den samme (holdt på å bruke "bagasjen", men syns det høres så belastende ut at jeg velger å heller bruke:) "beauty-bag-en" :) Tjihi, var ikke det et fint og lurt begrep??!? :)
Vi har nok noen ekstra bekymringer med oss med denne historien til barna våre og ikke minst all terpingen på dette med tilknytning i all adopsjonslitteraturen rundt oss. Andre kan fort synes vi bekymrer oss for mye og helt unødig, og kansje gjør vi også det (forhåpentligvis), men det er liksom ikke så lett å bare koble av strømmen og slå ut den bryteren heller, da... Men samtidig så vet jeg jo også at mest sannsynlig så kommer dette til å gå helt greit... Det er vel det som er med å være mamma, det følger med som en del av jobben... Kan jo sikkert være et begrep som er med på å definere ordet "mamma", dette med bekymringer. "Hva er en "mamma"? " Svar: "En mamma er en omsorgsperson overfor sitt barn som hun knyttes sterkt følelsesmessig til. Mammastatusen varer livet ut og byr på stadig tilbakevendende bekymringer for sitt barn..." Hehe ;) Vel, det skal ikke være bare lett...
Og takk til Vanja, du som har masse erfaring på området, godt å høre fra en som har vært gjennom og sett dette utallige ganger fra barnehagens ståsted. Og takk til familien som hele tiden minner meg om at jeg engster meg for mye og tenker for mye på alt som kan bli problemer av... Joda, innrømmer at jeg har et forbedringspotensiale i å slutte å bruke energi på kansje unødvendige ting... Men må nå minne om hvilken familie jeg kommer fra, da! Noen plass har jeg vel fått det overført fra, vil jeg tro! Min aller svakeste side må være nettopp det med å koble ut eventualiteter og ta ting som det kommer. Det kan jeg bare ikke. Er kontrollfreak og må ha tenkt gjennom alle mulige senarioer i de fleste tilfeller, slik at jeg kan være forberedt på det som eventuelt kan komme. Det gir liksom en følelse av kontroll...
Puh, er jo et helt arbeidsliv bare i det å være mamma! Det er fulltidsjobb 24 timer i døgnet 365 dager i året! Mentalt og fysisk arbeid hele tiden, burde vært en arbeidsmiljølov som ivaretok mammaer, jo :) Haha... Med ekstra ferieuker og slike goder for å få hjelp til å "koble ut", hehe...

I dag hadde jeg min ukentlige fridag og Jonas og jeg tok oss en bytur og har handlet inn reker og blåskjell til kvelden :) Yum, yum...
Riktig god helg, folkens!

Ekstremtur

2012-01-19T23:17:00.000+01:00

I helgen var vi i campingvogna og koset oss.
Mathias hadde med seg en kompis, og vi var fult hus og stinn brakke ;) Kjempekoselig. Gutta hadde med seg wii-en, noe som slett ikke var dumt da det var svinkaldt første del av helgen. Var rundt -13 grader fredag og lørdag, og storeguttene er kommet i en alder der de ikke kan kle på seg lengre! Ut for å treffe jentene er de mer opptatte av å fikse hårsveisen FØR de trør lua på seg, en å ta på seg longs og en utebuske! Tøff skal man være ;)

Emma syntes også det var fint å være på camping igjen, og Jonas elsker det! Han bare storkoser seg når det skjer ting, han vil oppleve noe og være med på det vi andre gjør!

Lørdagen kjørte vi en tur til Finland. Egentlig hadde vi tenkt å besøke kjente, men da de ikke var der ble det bare en handletur i Kilpis. Brrrr.... Snakk om å være på ekstremtur! Tror aldri før og kansje aldri senere at jeg noen ganger kommer til å oppleve mer ekstrem temperatur enn det der. Det var -27 grader!!!! Sykt! Det ble ubehagelig å puste med nesen, neseborene liksom stivnet og lukket seg sammen og alt var totalt nediset. Jeg fikk en ørliten følelse av hvordan det må være å være på tur til Nordpolen med ski på beina, kan sikkert sammenliknes sånn komfortmessig, vil jeg tro, hehe... Men jeg er glad jeg ikke var så langt fra sivilisasjonen, bilen var nært, og der var et varmeapparat som fungerte som bare det :)

Godt nytt (barnehage)år :)

2012-01-16T21:24:00.000+01:00

Heisan igjen!
Da var vi plutselig i 2012, nytt år, nye muligheter...

Julen ble hyggelig og vi kooooooset oss skikkelig. Fantastisk å være samlet og nyte late dager. Jonas ble fornøyd med at nissen stakk innom på julaften, helt til han begynte å tulle med å forsøke å putte Mathias oppi sekken sin for å ta han med seg. Da kom gråten og han ropte "min atias, min atias!" Han måtte sette nissen litt på plass ;)

Ellers hadde vi bryllup i familien på nyttårsaften, min søster både giftet seg og hadde barnedåp for lille Kima. Jeg fikk scrappet et par kort til anledningen:

Like etter nyttår var det tid for barnehagestart for lillegutten. Jonas var så stolt og kry over sin barnehage sekk, en liten blå Bergans-sekk som han fikk i dåpsgave hos morfar og bestemor. I julegave hos dem fikk han matboks, en nydelig lys blå som d står "lillebror" på. Han kan gå med sekken på seg hele dagen, fra han står opp om morgenen til det er sovetid på formiddagen, han skal ha den på når han sitter i sofa og ser tv, selv om det medfører en særdeles knøvlete og ubehagelig sittestilling. Matboksen bærer han også rundt på, verner om den som om det var den mest dyrebare skatt. Så stolt og så utrolig kry, kom han til barnehagen med sekk og matboks.

Første dagen var jeg der sammen med han i noen timer på besøk. Ingen problemer, han koset seg. Andre dagen skulle han være litt lengre, jeg var der sammen med han. Det gikk strålende inntil han skulle sove. I barnehagen er det nemlig soving i vogn, noe han ikke har vært vant til (med unntak av når vi har vært ute å trillet...). Han elsker sengen sin og skrek etter den. "Mamma, hjem, sove senga!" Vel, her måtte en mamma til for å roe ned og ta en time-out, til slutt ga han seg. Tredje dag var han der alene noen timer, han vinket til meg og sa "Hadet", ikke noe skriking. Jeg kom tilbake til sovetiden i tilfelle hysteri igjen, men den turen kunne jeg spart meg for. Personalet prøvde å legge han, han protesterte litt, men godtok forklaringen med at han skulle bare sove litt der i vogna, så skulle de leke mer etterpå og så kom mamma... Herlig. Siden har det gått fint. Han har bare fått 50% plass, så er jo litt urolig for at det ikke blir nok kontinuitet i de nye rutinene til at han godtar det, men foreløpig ser det ut til at han aksepterer det. han har jo 4 og 5 dager mellom hver barnehagebolk, men det må vel gå. Mest puslespill for oss med å sy sammen turnus og uttak av feriedager i eningen, men det må vel til inntil vi får full plass... Når jeg spurte i kveld om han ville gå i barnehagen i morgen lyste han opp og sa "Ja, til alle ongan! ...og sekken og boksen..." Utrolig herlig å kunne levere et barn i barnehagen som kan kommunisere. Det kjennes så mye tryggere når jeg vet at han kan få sagt hva han vil formidle når han er der hos de som enda ikke kjenner han så godt. Han har fått et utrolig godt språk, de i barnehagen var helt forfær over hvor flink han var å synge i dag. De hadde sunget ulike barnesanger, og han sang med på alt :) Flinke mamma sin lillegutt :)

Det som bekymrer meg litt er jo at jeg kjenner litt på at barnehagetilvenningen har gått altfor bra. Han bare trives og vil være der. Ingen protest. Når jeg spør om jeg kan gå på jobb sier han "ja, hade"...og vinker. Han tar kontakt med de som jobber i barnehagen uten problem og leker med barna. Så kommer de snikende disse monstrene om tilknytning... Er han ikke nok tilknyttet oss enda, kan det være mulig? Etter et år med bare oss? En helg hadde han mamma som barnevakt etter at vi hatt han i 10 mnd. Hun bor nært og kjente han godt. Svigerforeldrene mine bor også nært (de som kom til Addis da vi var der), dem kjenner han også godt, og på nyttårsaften måtte han overnatte der utpå kvelden da vi var i bryllup... Foruten det har han sovet alle netter i sin egen seng, enten hjemme, i campingvogna eller på hytta til svigers, med oss tilstede. Han er trygg på hele familien og virker svært godt tilknyttet, men hvordan kan det da ha seg at han så lett godtar at vi leverer han i barnehagen? Etter lange dager hjemme sammen med oss, så plutselig lange dager i barnehagen? Kan det ha seg at han bare er ekstremt sosial og rett og slett nå har behov for noe mer stimuli enn det vi gir han på hjemmebane? At han trenger å utvide horisonten sin litt og oppleve noe mer?

Gledelig Jul!

2011-12-23T23:21:00.000+01:00

Juleroen senker seg i vår stue og minnene strømmer på... I dag mottok vi julekort fra fam. Høiland som vi delte fjorårets jul med dens opplevelser med... Kortet bringte oss rett tilbake til for ett år siden, til Den Store Reisen. Siv hadde datert kortet den 20., avreisedagen. Den 21. ankom vi et kaotisk Frankfurt. En natt på Merriot hotell før vi sent den 22. forlot Frankfurt, var innom Sudan noen morgentimer (hvor temperaturen på flyplassen når vi landet kl. 03 på natten viste 29 grader, hehe...), og til slutt, omsider landet vi i Addis Abeba utpå morgenen den 23., lille julaften!

I dag, for ett år siden, satt vi slitne og uten bagasje på et gjestehus i Addis Abeba, spente på morgendagen, julaften, og det store øyeblikket. Endelig skulle vi få vår kjæreste lille skatt i armene, og tenk; nå var han ikke langt unna! Vi så ut over Addis og lurte spent på hvor i denne byen han befant seg og hvordan han hadde det, og vissheten om at vi snart skulle få svaret sitret i kroppen.

Det var en fantastisk julaften, en ut-av-dæ-sjæl-opplevelse. Kan umulig beskrives med ord, men en ting kan vi slå fast; lykken kom til oss denne julen, og vi kjenner oss så utrolig takknemmelig og ufattelig heldige som har fått denne lille skatten, den mest dyrebare og hærligste... Familien vår ble fulltallig, komplett, og vi kjenner oss ubeskrivelig lykkelige over hvor heldige vi er!

Et fantastisk trekløver, friske og fine, kranglete og sure innimellom, kjegler og leker, knuffer og ler, sjarmerer og koser. Kjenner meg i dag takknemmelig over hva livet hittil har gitt og minnes stadig om å ta vare på hver en dag, de er så utrolig verdifulle. Prøver å minne meg ekstra på det når jeg er sliten og barna sure og kranglete, da tenker jeg ofte; det vil komme en dag da du vil minnes disse dagene som de beste i livet ditt, og det tror jeg fult og helt på. Vi er midt i den hektiske småbarntilværelsen, og klart det kan være slitsomt innimellom, men så utrolig herlig og fantastisk!

Spre glede i julen, ta vare på hverandre og vis kjærlighet! Ta vare på dagen og øyeblikket, nyt de gode stundene... Med disse ord ønsker jeg alle en fredelig og koselig julehøytid!

Jubileum og adventskos

2011-12-11T23:16:00.000+01:00

I dag har vi jubileum :) Bryllupsdag og kjærestedag, skikkelig kjærlighetsdag! Mannen min og jeg har i dag vært sammen i 17 år og vært gift i 7 år. Vi giftet oss nemlig på 10års-dagen vår...
Jeg har fått en nydelig bukett fra min kjære mann, den er så flott at den pryder hele stuen!

I dag var det tid for juletradisjon...igjen :) Vi hadde invitert alle våre søsken og deres barn til julegløgg, kakespising og juleverksted. Formiddagen brukte jeg til å bake lusekatter og kransekakepinner... Barna storkoset seg, tror også de voksne gjorde det...

Jonas har funnet ut at å male er tingen! Han synes det er kjempestas å få sitte å grise litt med vann og male i vei. Maleriene hans var så gjennomvåte at de måtte legges til tørk en stund, ja, for det er jo vann som er gøy å male med! Og så gikk selvsagt koppen (han dyppet penselen i) i gulvet et par ganger også, men pytt sann, sånt som skjer ;)

Ellers ble det laget dekorasjoner med mye sjarm! Det ble nisser, snømenn og engler, i ulike varianter:

En vellykket dag med mye kos, og en toppers feiring av jubileet vårt :)

En kjærlighetserklæring til deg min kjære:

http://www.youtube.com/watch?v=o8pQLtHTPaI

Biscotti med pistasjenøtter og tranebær

2011-12-10T14:46:00.001+01:00

I dag har jeg baket biscotti for første gang. Fikk ideen og oppskriften fra Trines Matblogg:
http://trinesmatblogg.no/2010/09/02/biscotti-med-pistasjekjerner-og-tranebaer/
Gjett om de ble gode! Skikkelig digg!

Denne helgen blir full av jule-kose-tradisjoner. I dag skal vi til farmor og barna skal lage julemarsipan der, så blir det middag på oss :) Blir godt å komme til dekket bord :)

I morgen er barna sine søskenbarn med foreldre invitert til oss på den årlige julegløggen. Det blir gløgg og adventskos med julekaker og juleverksted :) Og hvis vi er heldige (og snille) så kommer kansje nissen også...?

Tenn lys, et lys skal brenne...

2011-12-08T22:12:00.000+01:00

Advent skrider fram, og vi tenner stadig to lys ved middagsbordet. Det som er så fint med advent er at man stadig påminnes håp og kjærlighet. Det er så mye symbolikk i det å tenne lys, og man kan stort sett altid gjøre det og det vil gi en følelse av ro og fred...

"Tenn lys !

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem."

I går var jeg bitte litt kreativ med symaskinen. Lenge siden sist den var i bruk, men nå måtte den børstes støv av... Jeg hadde en ide om at en kjøkkenhåndduk fra Kid kunne få litt mere "sjel" hvis jeg applikerte en engel på den... Så da gjorde jeg et forsøk på det, da. Vel, den fikk jo for så vidt sjel, så plutselig et snev hjemmelaget ut, ja, det er jo sjarmerende det. Vakker er noe annet ;) Meeeen; tanken er god og den skal bringe med seg litt englestøv til et hjem som fortjener og trenger det... I hånden bærer engelen med seg kjærlighet og omtanke... Brukte den som klede over noen nybakte boller jeg bakte i dag og puttet litt hjemmelaget bringebærsyltetøy oppi, litt julete og noen karameller, så bar det av sted med den til sitt nye hjem... Alle de beste ønsker følger med...

Ellers har jeg scrappet litt her i forkant av advent. Jeg har en søster som aldri sier nei når vi/jeg trenger en hjelpende hånd, enten det er med barnepass, besøk, skravling og selskap etc. Syntes hun fortjente en liten takk for all hjelp, så jeg scrappet en kalender av 24 fyrstikkesker.

Gjett om min søster ble glad! Hun gleder seg nå som et barn til jul, og har en luke å åpne hver dag...spennende ;) Kos deg videre med den, Maria, mange overraskelser på lur :)

2. Søndag i advent

2011-12-05T00:06:00.001+01:00

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Denne helgen har vi hatt skikkelig førjulsstemning her hjemme. Lørdag hadde vi juleverksted med kakebaking, det var pepperkaker og "kakamann", som Jonas kalte det. Og det ble bakt skoleboller. Kakene ble pyntet, smakt på og lagt i boks. Det var saft og kaker flere ganger denne lørdagen (samt non-stop som pepperkakene skulle pyntes med falt virkelig i smak hos en liten mann....) Vi koset oss skikkelig mens vi nøt julens smaker og stemningsfull julemusikk fra høytalerne.

Søndagen tente vi to lys mens vi hadde juleverksted for å lage julepynt. Det ble laget nisser, hjerter og kremmerhus, koselig. Fantastisk herlig å ha fri helgene i advent og da kunne bruke helgene til sånt kos sammen med barna! Riktig luksus, er så vant med at den ene helgen jobber jeg, den neste jobber mannen min... Nå har jeg ikke helgejobb for tiden og gubben er ennå i permisjon, helt fantastisk hvor mye man får gjort da :)

Når vi snakker om jobb... I det siste har jeg hatt noen "gjesteopptredener" ved mine gamle avdelinger. Utrolig godt å være tilbake igjen innimellom, å få gjøre den jobben man brenner for. Innen sykepleiefaget er kreftpasienten mitt "hjertebarn" og jeg føler meg virkelig nyttig når jeg får gjøre jobben som kreftsykepleier. Jeg føler meg hjemme og det er godt å kjenne at man faktisk gjør en forskjell for noen. Det går jo dessverre hånd i hanske med at man blir husket for det man gjør både på godt og vondt, noe som en gang var grunnen til at jeg ikke orket dette mer på heltid. Det er synd å oppleve at helsesektoren i dag er så presset at man må jage etter klokken og vurdere nøye om man skal innvilge seg mat- eller dopause eller heller prioritere å bruke tiden hos pasienten som trenger noen å snakke med eller en hånd å holde i... Valget er jo ganske enkelt i vårt kvinnedominerte yrke som kan presses litt ekstra ettersom samvittigheten vår er en nær følgesvenn... Over år ble det ganske vanskelig å stå i når man stadig opplevde å gå fra vakt med en følelse av å ikke ha fått gjort en god nok jobb, ikke hatt tid til å gitt den omsorgen jeg selv mente jeg burde gitt. Blir frustrerende når man føler at man kan faget og kjenner til hva man burde gjort i gitte settinger, men tiden strakk bare ikke til, og dermed strakk ikke jeg til... Kombinert med turnusarbeid og ikke minst nattevakter rev jeg meg omsider løs og tok ansvar for mitt eget liv og familiens tilværelse. Ikke tvil om at familielivet har blitt bedre enn noen gang etter dette. Vi slipper både puslespillet med turnuser, en mamma som blir et "troll" å ha i hus etter nattevakter (ja, jeg ble det!) og en mamma som er mye sliten og plaget av dårlig samvittighet både overfor pasientene, barna og gubben... Men noe måtte ofres for å få til dette, og det gjør meg innimellom trist at jeg ikke skal få gjøre det jeg er god til, nemlig være kreftsykepleier. Men nå har jeg jo funnet ut at jeg kan få litt i både pose og sekk, den ultimate løsning, med å ta litt vakter innimellom :) Blir jo ikke helt den samme påkjenningen å være vikar en gang i blandt som når man står i det hver dag hele tiden, så det har vært herlig å ta noen vakter i det siste... Tjihi, det er jo helt supert! Nå kan jeg jobbe med dette når det passer meg, og det er jo helt supert når jeg nå jobber 80%, da har man mulighet til dette innimellom. Og jobben jeg har nå stortrives jeg i, jeg gleder meg til en ny uke når helgen er over, og det er herlig å oppleve. Jeg startet jo i august og kjenner fremdeles jeg er inne i en meget bratt læringskurve, det er mye nytt, men utrolig spennende!

Vel, det ble en liten tankerekke rundt et hett tema, ressursser i helsesektoren. Kunne sikkert tatt denne debatten laaaaaangt videre, men velger å stoppe der, for denne gang ;) Vi får bare håpe at de styrende makter ikke innfører enda mer økt belastning på pleierne i form av å pålegge oss å jobbe enda flere helger (som jo nå foreslås; Fy skam, Stoltenberg!) enn vi allerede gjør. Ta vare på de som er i denne bransjen, de trengs og det er ingen tvil om at turnusjobb er belastende (det er godt dokumentert!)! Man gir avkall på mye som foregår i helgene pga. jobb, noe som aldri kan erstattes av å ha en fridag i uken i steden for i helgen. Det hjelper ikke å ha fri på torsdag når resten av familien har jobb og skole, det er jo lørdagen vi skulle tilbringe sammen i campingvogna eller på hytta...

Vel, nok om det.

Jonas begynner å forstå at han bare kan få en pakke fra kalenderen hver dag, men han prøver seg stadig med å spørre om å få hente en til ;) Hehe, det er jo lov å prøve seg...

Det er utrolig lett å få barna opp om morgenen nå i desember, sånn sett er kalender en super nedtelling. Barna spretter opp av sengen når det er skoledager, fantastisk lettvindt :)

Ønsker til slutt alle en fin kommende adventsuke!

1. desember og et år siden reisebeskjed

2011-12-01T00:22:00.000+01:00

I dag er det tid for mimringer. For et år siden gikk saken vår gjennom rettssystemet i Etiopia i første runde, og vi fikk endelig reisebeskjed! Vi kunne begynne å pakke koffertene mens vi stresset oss gjennom alt hva vi skulle rekke denne adventstiden som ble så mye kortere enn normalt. På tre adventsuker skulle vi rekke alle reiseforberedelser, juleavslutninger, julebakst, julegløgg, juleverksted og julefeiring! Puh, det gikk i ett, mens tankene hele tiden var et helt annet sted, så det ble en veldig halvveis julefeiring på oss.

Og tenk, her sitter vi et år etterpå med den største lykken i livet sovende i sin seng på loftet! Det har vært et helt fantastisk år med minstemann vel hjemme. I år ser vi nå frem i mot en lang og koselig advent, med ro og masse tid til alle disse tradisjonene. Emma krøp til sengs i kveld så spent på om nissen kom med kalenderpakker i natt, at hun nesten ikke fikk sove. Mathias er kommet litt over den der nisse-spenningen, men han ser også frem til advent og hygge...og kalender. Vi er jo spent på Jonas og hvordan har takler alle adventspakkene på kalenderen. Han vil nok helst åpne alle første dag, men sjønner nok fort hvordan dette skal fungere... Blir spennende!

Tiden går fort mot advent...

2011-11-23T00:14:00.000+01:00

Jeg merker det stadig blir lang tid mellom innleggene mine her. I utgangspunktet startet jeg denne bloggen for min egen del og for alle "ventere" i adopsjonsverden. Det var så viktig å få dele det ekstremt laaaange svangerskapen med "noen", og viktigere ble det da jeg også opplevde å bli møtt med forståelse for hvordan ting var i øyeblikket. Det ble en stor hjelp for meg i å kunne "nå ut" til alle spente som ventet sammen med oss denne tiden. Var utrolig lettende å slippe alle tusen spørsmå om hvordan det går, hører dere noe, er det lenge igjen, blir det i år...etc...etc... Uvissheten man gikk i var til å bli gal av, og det hjalp ikke særlig på med alle som spurte og stadig minnet oss om alle usikkerhetsfaktorene. Derfor ble dette en veldi god måte å kunne dele med alle rundt oss hvordan tingenes tilstand var, og man trengte bare si det en gang så var alle informert ;) Vet jo at alle spørsmålene var velmenende og at folk rundt oss virkelig bare viste omsorg og oppriktig brydde seg, men på et tidspunkt ble det for mye. Da ble bloggingen et supergodt virkemiddel. Kan anbefales til alle ventere ;)

Videre utviklet det seg et stort behov for å dele hentereisen med alle trofaste lesere og ikke minst den spente familien hjemme. Planen var egentlig å avvikle bloggen da vi kom hjem, men det ble litt vanskelig, nesten litt trist å skulle avslutte dette kapittelet helt. Det hadde vært en fantastisk reise alt i alt, selv om det var en berg- og dalbane med både opp- og nedturer. Men for et eventyr! Derfor fortsatte jeg sporadisk med noen innlegg i ny og ne, kunne jo hende at noen fant interesse i å se hvordan det gikk videre... Vel, det er alstå "ståa", så da får dere bære over med at innleggene ikke lengre er så ofte.

I dag forvillet jeg meg inn i bloggens verden av en annen grunn. Det var en blogg med et helt annet tema jeg skulle lese, og for en lesning! Igjen slår det meg at blogging må være et utrolig godt verktøy i så mange anledninger. Vi får ta del i andres liv og andres erfaringer, og muligens er det noe i det at man ikke kan lære av andres opplevelser, men man kan virkelig få noen utvidede perspektiv og en viss økt forståelse av noe. I begynnelsen av min blogg fikk jeg tilbakemelding fra noen om at blogging var så personlig, ble nesten som å lese en annens dagbok. Vel, noen kan nok være det, men man velger da selv hva man legger ut. Og kan det ikke heller tenkes at i noen sammenhenger er kansje åpenhet noe man med fordel kan dra nytte av, både bloggeren og leserne? Det tror jeg på!

Her i huset går tiden mot advent, og vi ser så utrolig frem til årets adventstid... I år blir det skikkelig advent og jul, ikke noe stress og usikkerhet, ikke noen Etiopia-tur, men bare hjemmekos med en liten gutt som skal lære seg litt om hva julen handler om ;) Og to (eller fire) litt større som skal bidra til den læringen :) Hele familen gleder seg, og Jonas snakker stadig mer. Han har nå også lært seg hva en nisse er, men spørs om han ser parallellen mellom den tegnede på tven og den store som kommer på besøk på julaften, hehe... Blir utrolig spennende dette her.

Vi har nå prøvd oss på å ha barnevakt til lillegutt. Etter 11 mnd. sammen med han stakk gubben og jeg en helg til København, mens mamma flyttet inn her sammen med barna. Egentlig hadde vi bestilt billett til Jonas også og skulle ta han med, men bare noen dager før begynte mamma insistere på å ha han også hjemme. Jo mer vi tenkte på det jo mer fristende ble det jo... Og med visshet om at han kjenner mamma godt, han skulle være hjemme i sitt element og ha begge søsknene sine der sammen med seg, fant vi ut at det måtte gå bra. Vi tok sjansen, men gud så spente vi var! Gjorde vi noe dumt? Var det for tidlig i fht. dette med tilknytningen? Kunne han ta skade av det?
Det ble imidlertid fort klart (i løpet av noen telefonsamtaler) at han verken savnet oss eller ville ha oss hjem enda. Men pussig nok så var han enig i at vi nå skulle komme hjem igjen når vi ringte søndagen og var på tur hjem. Det ble en mottakelse som varmet; med utslåtte armer kom han springende mot oss og ropte "mamma" "pappa"! Alle var fornæyd med å ha fått oss hjem, og ingen hadde tatt skade av en helg med "mommo". Ahh, betryggende, da har man jo mulighet for å finne på noen sprell sammen som voksne igjen innimellom. Rart hvordan det behovet avtar når man er i dette "baby-vaket", som om man kan slå av en bryter når man innstiller på en annen livssituasjon. Og så kan man slå den på igjen når tiden er inne for det. Det var utrolig deilig å være bare voksne på tur! Ikke det at det har vært et savn, vi har virkelig bare koset oss med å ha hatt Jonas med på alt dette året, eller hvis det har vært noe han ikke kan være med på har det vært helt greit at en av oss har vært hjemme sammen med han. Men når nå tiden var moden for det var det faktisk ikke bare trist å være borte fra de tre skattene våre, men også godt...

Legger med et bilde av en liten kar som ser opp til Byggmester Bob og liker å hjelpe pappaen sin å jobbe...

Bursdag

2011-10-12T21:15:00.003+02:00

Da har vi atter feiret bursdag i dette huset, denne gangen var det meg som skulle feires. Det ble en hyggelig dag med god mat, koselig besøk og kake! Vi gikk å spiste middag på en internasjonal kafe her i byen som har Injera!!! ...og det var utrolig godt! Har ikke smakt det siden Etiopia... Ahh...

Ikke nok med det, men plutselig tikket det inn en utrolig hyggelig og uvanlig bursdagshilsen i inboksen min! En tidligere kollega fra kreftavd. flyttet til Kautokeino for å lære samisk da han var ferdig med studiene sine i Tromsø, og det er tydelig han har blitt inspirert av både språk og toner!

Med mailen var det vedlagt en lydfil på en låt han har spilt inn. Utrolig bra, jeg ble riktig imponert! Anbefaler alle å lene seg godt tilbake å lytte!
Nå skal jeg prøve legge en link til denne, men tror det kommer flere låter opp. Låten heter "Mana Dearvan"...

http://www.myspace.com/music/player

Opprydding ute

2011-10-09T12:28:00.000+02:00

Vi har hatt en fantastisk høst her Nord. Forbausende lite regn og mye sol og gode temperaturer... Likevel er vi nå kommet til et punkt hvor vi innser at vinteren er nær, ettersom vi stadig registrerer at snøen kryper seg lengre nedover fjellsiden... Vintersko er kjøpt inn, og mens vi venter på den nye sesongen nyter vi de vakre høstfargene rundt oss...

Denne helgen har vi hatt en flott hjemme-helg (ikke vært på campingen), og vi har fått gjort litt nyttig rydding. Da vi våknet i morgest lå det et hvitt teppe på plenen, ny-snø! Vi startet med en skikkelig god frokost sammen, så hoppet hele familien i uteklær og kom seg ut for å rydde vekk sommeren. Hagemøbler, leker, trampoline, blomsterpotter etc. skulle vekk. Og vips, så var det gjort! Alle bidro, mer eller mindre... Jonas så hva vi gjorde og sullet rundt og plukket leker. Han la de ikke nødvendigvis dit de skulle, men han flyttet nå rundt litt på sakene ;)

Så ble det sovetid for minstemann, og når han var i seng satte jeg middagen på kok. I dag blir det skikkelig bonusmiddag, for i fryseren fant jeg noe som var blitt litt glemt siden forrige jul, da vi måtte ut på den store reisen vår....PINNEKJØTTET! Ahhh, får vann i munnen av den deilige lukten som nå sprer seg i huset, gleder meg til middag!

Nå har jeg bare ett til gjøremål for dagen. Hadde håpet på å kunne ta med meg klesvasken på besøk til noen og få vasket en maskin. Hehe, har vært uten vaskemaskin en uke, og det merkes!! Gubben er i oppussing av vaskerommet og da måtte alt kobles fra og bæres ut når man klargjør for varmekabler som skal legges i gulvet ;) Men det blir bra til slutt :)

Nordlys over hustaket i kveld

2011-10-06T21:32:00.000+02:00

Med kvelden kom det i dag et fantastisk skue over himmelen... Dette er hva jeg så ute på veranda i kveld... Man forstår jo hvorfor turistene hvalfarter hit i mørketida, ja...

Pingu

2011-09-21T14:15:00.000+02:00

Her er lille-pingvinen min som hjelper til ute å rydder litt en høstdag...

100 dager til julaften...

2011-09-15T10:45:00.000+02:00

Ja, tenk som dagene flyr... Jeg er vist blitt en opptatt og arbeidende kvinne igjen, det vises jo i at bloggen ikke oppdateres like ofte...

På hjemmefronten går det vist så det suser. Når noen spør mannen min hvordan det er å være hjemmeværende med lite barn, svarer han overbærende og resolutt: "Lett!" Tjihi, gutta boys koser seg vist hjemme mens mor er på jobb, og det er jo fint for alle :)

Høsten har omsider inntatt Tromsø, og med den litt vann rundt omkring ute, noe Jonas finner veldi spennende. I går va han ute å utforsket litt i pingvindrakten jeg strikket i ventetiden! (bilde kommer!) Han fikk mye oppmerksomhet der han kom vandrende som gatas "Pingu", og solte seg selvsagt i glansen :)

Skolen har begynt for de to eldste, og nye utfordringer. Emma, som har hatt 50% SFO-plass siden jul, har fremdeles det. Likevel er hun ikke så mye på SFO, hun forhandler stadig om å få slippe... Vel, her om dagen hadde vi gjort en avtale om at hun skulle få gå fra SFO kl. 15, men da skulle hun gå direkte til biblioteket for å levere tilbake boken som hun hadde vært der å lånt, så skulle hun komme rett hjem. Ehh, det gikk ikke helt etter planen. Hun fikk nemlig vite på skolen at venninnen endelig hadde fått den kattungen de har ventet på, så hun tok like godt turen innom der når hun gikk fra skolen....og ble der... Hehe, fortapt i en kattunge, og vips så var alt annet brått glemt... De barna er nå herlige, lever virkelig i nu-et, mulig vi har noe å lære av dem, vi som planlegger alt i detaljer...

Snakk om planlegging; ikke bare er julegavelista skrevet, men det meste er også kjøpt og innpakkingen har begynt. Følte jeg hadde behov for å være litt tidlig ute i år, for jeg har ikke lyst å stresse i adventstiden, vil bare kose meg med hyggelige familietradisjoner som baking, juleverksted, juleavslutninger, familietreff, julegløgg og alt som hører med :)

Mathias skal snart en uke på leirskole! Hjelp! Skummelt for mamma som skal være langt unna i 5 hele dager, men blir nok kjempespennende for han. Husker selv leirskolen som et morsomt, positivt og spennende minne (føles som det slett ikke er lenge siden!). De får prøve seg litt på egenhånd, noe som er godt for selvstendigheten :)

Vel, skal få lagt inn bilde av Pingu-sjarmøren snart, har det ikke tilgjengelig nå...

Ha en fortreffelig høstdag!

Albumen blir sakte men sikkert til...

2011-08-18T23:15:00.001+02:00

Nå nærmer yrkeslivet seg for meg med stormskritt og jeg prøver å forberede meg :) Forberedelsene går ikke så mye på det jeg skal starte med, men mest på det jeg er i ferd med å avslutte, hehe... Nå har jeg fått scrappet litt til før permisjonen er over, jeg har sortert klær som Jonas har arvet etter størrelser så man lett kan finne frem OG jeg har fått startet med julegaveplanleggingen!!!!(ettersom jeg regner med at når gubben er hjemme i permisjon før jul er det vel likevel jeg som må ha kontrollen der, hihi...) Gleder meg noe helt vanvittig til jul, som en unge! Føler det er så utrolig lenge siden jul! Og for vår del er det jo det, for vi gikk på en måte glipp av forrige jul i den formen som vi er vant med... Så er veldi klar for julen 2011! Men det blir utrolig rart på julaften å tenke på hvor vi var julaften i fjor!! Tenk, det var da vi fikk den største julegaven EVER :)

Gutten 1 år:

Liten gutt smaker tåfis ;)

Utforskeren Jonas er scrappet...

Familiebildet fra Ghion fikk noen birr med på siden sin...

Den første "leken" han fikk fra oss var et oreo-papir, bagasjen vår var jo borte...

Leeeenge siden sist, jah...

2011-08-11T00:01:00.001+02:00

Da går skoleferien mot slutten, og dermed også min permisjon. Det er med blandede følelser jeg innser at jeg skal ta fatt på yrkeslivet igjen snart... Siden vi kom fra sydlige strøk har vi brukt ferietiden i campingvognen, ut på tur båder der og hjemme, badet, hatt slektstreff, fisket, ryddet litt i sånt man ikke lengre har bruk for og solgt det på finn.no, vært på bygdemuseum, gått i rosetog, vært hos frisøren med guttene i familien...og jeg har etter altfor mange ferieutskeielser endt opp med å melde meg inn i vektklubb.no! Hehe, vel, det skal sies at da Mathias kom forbi pcen og jeg var inne på denne siden nærmest ropte han ut: "Vektklubb, hva? Mamma, der har du ingenting å gjøre, vet du det??!?" Det varmet selvsagt et mammahjerte ;)

Emma på sykkeltur

Mathias på nattfiske

Mathias på sykkeltur

Jonas på bygdemuseum

Se torsken, se torsken...

Jonas har blitt 1,5 år og kan både danse, skøye og springe. Den 6. aug. var det 1 år siden tildeling, og det er veldi rart å tenke tilbake på hvordan vi hadde det i fjor på denne tiden... Det virker plutselig så lenge siden.

Jonas i fjæra en godværsdag...

Vi nærmer oss som sagt nye tider i heimen, da jeg skal ut i jobb. Jonas har blitt litt mammagutt disse månedene her hjemme sammen med meg, så for at han skulle få litt mer alenetid med pappan (før han skal overta permisjonen om 2 uker!!) dro jeg og stor-ungene på badetur til Harstad. Det var med tårer i øynene jeg vinket til de to på kaia før vi andre tre gikk på båten, tror nok egentlig det var mest tilvenning for mammaen, dette! Men når vi omsider satt våre føtter på kaia i Harstad ble det kos for de store. Tror nok absolutt at de også hadde behov for litt mammatid uten lillebror, så dette var nok et bra tiltak. Vi sjekket inn på hotell, badet hele dagen, spiste på kinarestaurant og badet også dagen etter før vi satte oss på båten hjemover igjen... Vi ringte selvsagt hjem og hørte hvordan det gikk, og tenk; guttene hjemme bare storkoset seg :) Hele ekspirimentet gikk strålende, og jeg må innrømme at det var med litt tungt mammahjerte at jeg forsto at jeg faktisk ikke var uunnværlig på hjemmebane. De klarer seg faktisk helt utmerket et døgn uten meg, hehe... Vel, sånn er det, og jeg ser jo at det nok egentlig er en positiv greie, må bare få fordøye det litt ;)

Ellers har den siste tiden vært preget av landets tragedie, også her i byen og her i hjemmet. Jeg har blitt som dratt inn i tv-en, dratt inn i denne uvirkeligheten som plutselig banket på vår dør. Jeg har skikkelig problemer med å løsrive meg, må ha med meg alt som blir sagt og alt som skjer rundt denne tragedien, og mannen min må ta ansvar for å bryte inn og si at nå er det nok for en stund, nå må vi ha en pause her... Huff, man har ikke ord for det grusomme som har hendt, det er så ufattelig. Føler hele tragedien langt inn i hjertet, og gråter virkelig med de som er rammet av dette. Men må bare si at med det samme bombingen i Oslo ble kjent ble jeg utrolig redd for at det skulle være en utlending, og må faktisk innrømme at lettelsen kom da jeg hørte det var en nordmann som sto bak... Det er jo en grusomhet uten sidestykke, men jeg frykter at hvis dette hadde vært en av utenlandsk opprinnelse ville rasismen eskalert og nådd nye høyder. Jeg er så utrolig glad for at det ikke var det, noe som jeg er sikker på ville ført med seg mye mer fordommer og utfordringer i forhold til vårt flerkulturelle samfunn... Man så jo dessverre allerede tendenser til dette i Oslo i tiden som fulgte straks etter, før gjerningsmannen ble kjent...
Det er rart å se hva det hele har gjort med befolkningen. Ikke lenge etter dette syntes man å merke en helt annen atmosfære rundt om hos folk. I byen, på kjøpesenter, butikker, på tur, overalt er folk så smilende og hyggelige med hverandre. Det er tydelig at vi ikke lar oss knekke av dette, men bare verner mer om hverandre og de verdiene vi er så stolte av her i vårt land. Vi er imøtekommende og viser samhold, og det er utrolig godt å se at det faktisk er de mellommenneskelige verdier som står høyest hos oss, solidaritet og omsorg får ingen ta fra oss. Det gjør at men kjenner seg ekstra stolt over å være norsk...

Mathias og Emma i campingvogna

Ta vare på hverandre!

Lano-ungen 2011

2011-07-05T15:24:00.003+02:00

Som alle mødre synes jeg selvagt at nettopp min hjerteknuser er sjarmøren som ville vært en god representant for lano det kommende året... Derfor har jeg da meldt han på, men ligger jo en del etter da det har vært en åpen konkurranse en god stund allerede... meeen: Det er ennå håp, selv om noen har over 18000 stemmer, for det kåres en vinner pr. fylke i denne runden, og den ledende i Troms har pr. i dag i underkant av 1000 stemmer... Tenkte derfor at det ikke gjør noe å informere om at han er der, og hvis det er noen som lar seg sjarmere av denne tassen her; send din stemme en gang pr. dag til lano :) Finn han under Troms og navnet Jonas Boye, trykk så på hjertet under bildet hans ;)

I fjor gikk seieren til en supersjarmerende gutt med funksjonshemning, i år kan vi representere en annen gruppe av barna... Lano-ungen er kan være med på å vise mangfoldet blandt Norges sønner og døtre! Stem i vei, folkens ;)

Familieidyll på ferie i Sozopol

2011-07-04T21:17:00.000+02:00

Da har vi vært to uker på ferie i Sozopol og koset oss. Vi tok inn på St. Thomas (eller Sveti Toma), et supert hotell ca. en mil utenfor byen. Helt greit, stilt og rolig og vi tok taxi inn til byen når vi ville på bytur. Hotellet var svært innbydende og vi hadde det helt fantastisk der. Det var god standard, rent og pent og hyggelige mennesker som vi traff der.

Byen er en koselig liten by med en svært sjarmerende strandpromenade i gamlebyen. Vi måtte naturligvis spasere litt der, og fant også flere koselige restauranter langs stranden med nydelig utsikt utover havet...

Ellers ble det selvsagt tid til mye lek, bad og kos. Stranden var fin og ikke så altfor folksom, så det var betryggende for en lettere overhysterisk mamma som hele tiden må ha øynene festet på de små håpefulle ;)

Emma er blitt en riktig liten dame i løpet av ferien, og måtte stadig vekk bytte klær og hadde meget klare meiniger om hva hun kunne ha på seg og i hvilke kombinasjoner.

Jonas elsket bare å være på stranden, og en kombinasjon av is og sandstrand var det beste...(selv om det slett ikke så særlig fristende ut med en is som var så full av sand at man ikke kunne se isen som var innerst inne på pinnen...hehe...)

Mathias har vært i skikkelig shoppingmodus og syntes det var toppers med alle de rimelige "merke-klærne" som var å finne. Det ble noen capser og t-sjorter, ja ;)

Vi har vært ute stort sett hele tiden, og nå etter at vi kom hjem vil Jonas ikke være inne. Han har funnet ut at det beste i verden er uteaktiviteter og vil helst bare være ute :) Han er blitt ekstremt facinert av kjøretøyer, og det var verdens største lykke da han selv fikk kjøre en batteridrevet bil på ferie...men lykken var kortvarig, for det ble jo et helsikes liv da vi etterhvert regelrett måtte slite han bort fra bilen...

Hjemme ventet oss en overraskelse. Vi hadde lånt ut huset noen dager til Geir Åge som vi ble kjent med i Addis. Spreke mannen skulle til Tromsø for å springe marathon, og vi tenkte det var vel kjekt at huset ikke sto tomt, så hadde vi noen som passet det... Vel, den vaktmesterjobben gjorde han ikke så bra, hehe... (Regner med han fikk munnkurv av noen, for ikke sa han noe til oss heller om at huset var blitt stylet...) Vi kom hjem til vårt røde hus som nå hadde fått hvite prikker overalt, samt alle utemøblene våre var plassert på taket! Det var litt av et syn, så ut som et skikkelig sukkertøyhus, jo :) Noen av gubbens "gode" kollegaer har vist hatt det svært morsomt her helgen før vi kom hjem, men jeg må vel bare innrømme at den der kom vel antakelig som fortjent... For å si det mildt er det mye lurerier og morsomheter i den bransjen hans, og han er vel en av de aktive der, ja... Vi lo godt, en fantastisk skøyestrek...hehe...

(Sist han kom fra ferie hadde de fylt garderobeskapet hans på jobben med sånne små kuler som er inni en sakkosekk. De hadde tømt en hel sakkosekk inn gjennom luftehullene i taket på skapet, så da han åpnet rydde det ut små og statiske kuler som på et øyeblikk var overalt, hihi...) Så det er ikke trygt for den karen å ta ferie, gitt...

Vel hjemme igjen, etter å fått bort alle prikker og ned alle møbler, og ikke minst letet frem alle stigene som selvsagt også var gjemt (oppå garasjetaket, det skulle ikke være for fort gjort å fjerne prikkene, nei) var det å ta fatt på noen huslige gjøremål som ventet. I uka som gikk har vi fått gjort masse, både husmaling, montering av rekkverk på trappa, masse klesvask og vi har vært i campingvogna i godt vær i helgen. Nå skal resten av ferien nytes hjemme og i campen :)

8 åring i huset

2011-06-13T12:19:00.000+02:00

Da har vi igjen feiret bursdag i heimen, denne gang var det Emma som ble 8 år. Hun har gledet seg stort til denne dagen og spenningen har vært så stor at hun nesten ikke har fått sove de siste nettene før bursdagen.

Familiefesten holdt vi hjemme, men barneselskapet fikk hun for første gang holde borte. Valget falt på Tromsø minizoo, ca. 15 min. kjøring utenfor Tromsø. Der samlet vi jentene i en lavvu til grilling, kake og snacks, siden ble det omvisning på gården, ridning og mating av noen dyr... Jentene var superfornøyde!

Nå pakker vi kofferten og setter kursen mot Sozopol i morgen tidlig :) FERIE! Deilig, vi skal nyte sommeren og bade, leke, spise god mat og nyte sol og varme... Ha noen herlige sommerdager så lenge!

Jonas går!

2011-06-05T18:17:00.000+02:00

Tenk, i dag begynte Joans endelig å spasere rundt her i stua! Nå har han gått rundt å holdt seg fast i div. veldi lenge, og i dag fant han ut at det egentlig bare var tull, så bare gikk han i vei ;) Flinke gutten til mamma :) Så tok vi på utedress og støvler og gikk ut i regnværet en tur, og han vandret i vei på gresset som var temmelig ulendt terreng :) Kjempeflink!

Ellers går dagene mot ferie og vi ser frem til det. Om ei god uke drar vi til Sozopol og blir der i 2 uker i sol og varme. Da skal det bli mye bad og lek og kos, bare kvalitetstid :) Ehh, spørs vel om bikinien blir så mye brukt med tanke på at jeg har en ettåring som vandrer rundt og antakelig må jeg vel springe etter han en del, ja... Tar seg vel ikke så bra ut med tyngdekraftens virkning og alle bevegelsene... Bikinien min egner seg best på kroppen når jeg ligger i stjerneformasjon på stranda, hehe... Men ferie blir det, lell :)

Ellers sitter jeg med en forfatterspire inni meg for tiden og leker med tanken på å skrive en bok :) Vips så står vel bestselgeren i bokhandelen skal dere se ;) Hehe, noen prosjekter må man jo ha...

Tiden flyr og MYE skjer...

2011-05-27T13:43:00.000+02:00

Har jo knapt vært på nettet den siste uka, mye som skjer...

Midt i permisjonen min dukket jo en spennende jobbmulighet opp, med arbeidstider som vil passe perfekt til familiesituasjonen... Altfor interessant til å bare la det passere, så det endte jo med at nå har jeg fått meg ny jobb ;) Skal inn i et verv som HTV i NSF i Tromsø kommune, og det er masse nytt å lære! Men det blir utrolig spennende... Jeg skal begynne allerede midt i aug., og Morten må få litt av min permisjon... Men det skal vel gå bra. Skal bare jobbe 4 dager i uka, og ikke turnus, så gevinsten for familien er nok bra :) Ellers er det med litt skrekkblandet fryd jeg driver å ringer rundt til ulike instanser for å lete meg fram i alt det nye, men jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på jobben i aug. :)

Vi har startet campinglivet igjen, har vært et par ganger nå på Olderelv camping i Skibotn hvor vi har kjøpt vogn og spikertelt :) Barna storkoser seg og Jonas synes det er supert ute, men er ikke helt fortrolig med sengen sin der ennå... Køyeseng er jo ikke helt det samme som sprinkelseng....men det går seg til...

Hjemme planlegges snart ny runde med bursdagsfeiring, denne gang er det prinsessa på 8 som gleder seg til bursdagen sin... Hun skal feire med klassevenninnene på en bondegård utenfor byen her, der det blir grilling, kake, brus, ridning og ellers besøke dyrene på gården... Så tar vi familiefeiring hjemme :) Vel, hele tiden noe som skjer, lurer på hvordan jeg skal få tid til å begynne å jobbe igjen?!? ...hehe...

17. mai

2011-05-20T10:06:00.000+02:00

Puh, da var 17. mai over og Jonas har feiret sin første Nasjonaldag :)

Dagen startet pappas gode frokost, hopp i bunader og finstas og så ut...

Mathias og Emma skulle selvsagt gå i skoletoget, mens vi andre skulle se på. Jeg øvde med Jonas på å vifte med flagget og rope "hurra" mens vi gikk alene bortover veien, og han var ivrig som bare det... men når skoletoget omsider kom forbi ble han fullstendig satt ut og klarte vist ikke bevege på hverken flagget eller rope "hurra"... Hehe, det så ut til å være en sjokkartet opplevelse, han var helt satt ut! Men store øyne sugde han til seg inntrykkene som strømmet forbi, men sa ikke stort...

Siden ble det en tur til mommo, som har tradisjon på å lage cafe til familien :) Superdupert! For det første var det både mat og kaker og kaffe å få, det var ingen kø, det var varmt og godt og det var gratis! Tjihi... Barna storkoset seg sammen med søskenbarna sine og vi hygget oss med familien min.

Så ble det bytur, med snadder, sukkerspinn, russetog og borgertog. Da vi sto å ventet på russetoget sa jeg til søsteren min at jeg ville snike meg litt frem sånn i starten med Jonas slik at han kunne se pappaen sin i toget... Haha, folk rundt oss må jo ha tenkt at "hun derre dama har vært på barnerov" tjihi... men saken var nemlig at i år var akuttmedisinsk avd. æresruss, så gubben gikk i russetoget for 2. gang i livet hans, hehe...

Så ble det en tur til svigers hvor vi fikk lapskaus og mere kaker. Broren til Morten har bursdag på 17. mai, så det var litt bursdagsfeiring der med den siden av familien :)

Ble en super dag, alle var strålende fornøyd. Jonas var nok full av nye inntrykk, men tror han syntes det var veldi spennende, for han nektet å sove denne dagen!

Bilde fra skolegården til barna....

Scrapbooking

2011-05-09T15:15:00.000+02:00

Så utrolig deilig det er å gå inn i sin egen boble og stenge hele verden ute i blandt! Det er det jeg gjør når jeg scrapper, da flyr tiden og jeg storkoser meg med papir og bilder, blomster, pynt og lim...glemmer både å spise og drikke...rene slankekuren dette ;)

Ringte folkeregisteret i dag ettersom vi ennå ikke har fått fødslesattesten for å spørre om de var ferdig med alle registreringer, og ja da, svarte de, alt er på plass. De var helt klar på at det bare var å dra på passkontoret nå for å fixe passet, for nå var alt på stell... Og så jeg gjorde... Meeeen, nei, der var systemet låst på Jonas enda, og de kunne ingenting gjøre fordi han ennå er registrert med Etiopisk statsborgerskap! Er det mulig????!? Kjenner jeg begynner bli irritert nå, må jo få ordnet med det passet snart! Og gjerne bankkonto til han også...

Størstegutten 12 år!

2011-05-07T21:40:00.000+02:00

Dagen i dag startet da Jonas vekte oss ca. 08.30. Det ble et kjapt bleieskift, vi fikk vekket Emma og de tok hver sin pakke før vi gikk inn til Mathias og vekte han med bursdagssang og gaver på sengen. Gavene var suksess; Tony Hawk Shred til PS3 (med brett) stod nemlig høyt på ønskelista ;)

Etter å ha koblet til å prøvd noen runder klarte Mathias omsider å løsrive seg for å komme ned å spise frokost... og da fikk han lest avisen der det var gratulasjon med bilde av han ;)
Jeg stod på kjøkkenet og bakte kaker til ca. 14, Morten støvsugde og luftet Nelli... så dro vi ut å spiste pizza på Yonas :)

I 16-tiden kom bursdagsgjestene. Det var familie og faddere, og det ble en hyggelig feiring av den store gutten vår. I morgen kommer noen naboer innom på kaffe og kaker, så vi får i alle fall i oss nok kalorier denne helgen :)

Mathias, de beste ønsker til den supreste 12-åringen min! Du er fantastisk! Vi er så utrolig stolte av å ha en sånn fin, snill, god, flink, ansvarsfull og ikke minst omsorgsfull gutt! Elsker deg SÅ masse, gutten min; "til evigheten og forbi" (sitat: Buzz Lightyear, Toy Story). Den største klemmen til deg fra mammaen din...

Mathias snart 12 år

2011-05-04T23:34:00.000+02:00

Til helga er det feiring av 12 års dag i huset. Mathias blir hele 12 år! Det er utrolig rart, det er jo ikke lenge siden han var på Jonas sin størrelse!

Vel, i alle falll er vi verdens heldigste foreldre som har den beste 12åringen man kan ønske seg! Han er en super gutt, så flink med alt han gjør, fornuftig og omsorgsfull. Nå skal det snart bakes kaker for bursdagsfest på lørdag :)

Han har forresten satt nye griller i hodet hos familien Jørgensen/Norrie; han vil vi skal kjøpe campingvogn igjen! Vi solgte vogna for et par år siden pga. at den ble lite brukt ettersom vi begge hadde lite familievennlige turnuser og vi hadde mye som skulle gjøres på huset. Vel, nå er tingenes tilstand litt annerledes, så vi er i forhandlinger om en vogn nå :)

På hytta i påsken lærte han seg ordentlig "mainnfolkarbeid". Læringskurven var bratt da han tok øksa i hendene sine for å hugge ved. Men med god instruksjon fra pappa og farfar så ble han jo en kløpper på å hugge ved :)

Ellers scrapper jeg noe innimellom til Jonas sitt album...

Fremdeles ingen fødselsattest...

2011-05-03T12:31:00.000+02:00

Enda ikke hørt noe fra folkeregisteret, spørs om Jonas får pass i tide før ferien...eller bankkonto for den saks skyld... Det går ikke akkurat fort i svingene dette her...

Men det gjør det på sykkelen for tiden :) I høst kjøpte jeg meg sykkel med henger så jeg kunne putte Jonas i når vi skulle sykle på tur til våren, og nå er det vår og sykkelen og hengeren er ute av garasjen! Han storkoser seg i hengeren. Det er vist så super å sitte i at han like godt sovner av der til slutt, hvis turen blir lang og gutten blir trett, hehe. Men angrer ikke på det kjøpet, det er nå helt sikkert, den er perfekt å ha på sykkelen for å putte lillegutt i, man får til og med plass til handlevarer baki der :)
I går ble det en litt strabasiøs tur. Vi var på tur ut da vi fikk melding fra farmor om at hun hadde fri og det var sol og sjokoladekake på verandaen hennes, hint, hint... Vel, det er klart det fristet, så vi suste over brua og sørover... Men skal si det kjentes godt i korsrygg og bekken etterpå, her var vist en kropp som ikke var helt syklet inn for sesongen, tjihi....

I dag ble en litt roligere dag for kroppen min. Nå har jeg syklet tre dager på rad, tenker det er fornuftig med en dag pause. Så jeg fikk gjort litt fornuftig opprydding, flaskepanting, levert inn noen filmer som var leid og vasket klær... Ellers fikk jeg endelig bestilt meg en lenge etterlengtet frisørtime. Gubben har fri på fredag, så da var det et smutthull til å snike seg bort en tur ;)

Jonas har i løpet av påsken fått smaken på godsaker og ikke minst popcorn! Nam...
Hele familien er blitt mer glad i popcorn etter at vi var i Etiopia, der popcorn var snacs til kaffeseremonien.

Byrakrati altså...

2011-04-28T12:42:00.001+02:00

Ja, da har vi hatt besøk et par dager av fam. Høiland :) Kjekt å treffes igjen! Er evig takknemmelig for at Siv "reddet" meg den siste tiden i Addis når jeg trengte en hjelpende hånd, så da kjennes det godt å kunne stille litt opp tilbake å bidra med kost og losji og være vertsskap ;) Men det beste av alt var å få sees igjen og dele litt erfaringer den siste tiden og ikke minst har barna storkoset seg i hverandres selskap! Ikke tvil om at Jonas kjente igjen Marthe Eline; han så på henne og smilet kom umiddelbart, så strakte han frem armene og la de rundt midjen hennes og de bare sto der å holdt rundt hverandre! Rørende...

Så kom dagen i dag og vi hadde et par ting på programmet. Vi skulle ordne pass til Jonas og åpne bankkonto for å sette inn noen penger han fikk til dåpen. Vel, lettere sagt enn gjort!

På passkontoret fikk vi ikke gjort noe som helst, for i systemet lå det en sperre på han; han var enda registrert som etiopisk statsborger! Og det 6 uker etter at han fikk norsk personnummer! Puh, ting tar tid...

Banken kan ikke åpne konto på han før vi får den norske fødselsattesten fra folkeregisteret, enda en ting som stopper hor folkeregisteret...

Hadde med alt av papirer begge steder, fødselsattest, folkeregisterets brev om personnr., og brev fra BUF-dir. om fullført registrering med riktig navn, men nytteløst. Vel, det var bare å ta en telefon til folkeregisteret og purre, så vi får håpe de blir ferdige i løpet av ikke så altfor lenge. Tørr ikke ta Jonas med på ferie med Etiopisk pass, kan bli unødvendige komplikasjoner av det...

Vel, da normaliserer hverdagen seg, men det er enda litt for mye påskesnadder i skapet som stadig "roper" på meg... Det er ikke lett; men tenker at det beste er vel bare å spise det opp først som sist, så slipper det å ligge der å mase HELE tiden. Morten reiser til Oslo på konsert til helgen, da har jeg som mål å få gjørt kål på alle snadder-restene i løpet av den tiden, så fra neste uke skal jeg prøve å starte et sunnere liv ;)

En annen hyggelig ting som skjedde i påsken: jeg fikk et nytt tantebarn! Hurra :) Endelig så lille Kima Aurora dagslys og vi gleder oss til å bli godt kjent med henne i fremtiden! Et nydelig lite vesen som sjarmerte oss tvert ;) Jonas var veldig facinert over den lille, han sier "bebi" til den, og Emma er superfornøyd med å få nytt søskenbarn å holde på (er sikker på at hun kan sitte med den lille på fanget i timesvis hvis hun bare får! Hun elsker småttiser, tror nok hun kan få en karriere i en eller annen jobb med barn når hun blir voksen...) Mathias også kry og kunne ikke vente med å få se den lille, men tror han syntes hun var skremmende liten, det ble litt skummelt å holde en så skjør liten blomst, men han måtte jo prøve ;)

Hyttepåske

2011-04-24T14:05:00.000+02:00

Vi har hatt en kjempekoselig hyttepåske med svigers på deres hytte i Lyngen. Barna storkoset seg og alle fikk en pause fra dagligdagse rutiner og gjøremål. På hytta er det ikke så nøye med hverken klær eller hår eller sminke (for utenom Mathias sin hårsveis, da, som alltid er viktig for tiden!...han har Renati`en med overalt...) Man blir liksom litt tatt av det enkle og lettvindte, og fokus blir bare å ha kvalitetstid... Min hårsveis ble bare verre og verre...hehe... Etterhvert begynte mannen min å spørre meg og jeg hadde vært lenge på "Farmen"... Vel, da vi satte oss i bilen på tur hjemover og jeg sa det ble godt å komme hjem til en dusj, sa bare gubben noe sånt som; "hmmm, du kunne trenge en happy day men Jan-Thomas!"

Vel, nå er vi hjemme, lammelåret er i ovnen og vi venter besøk av Siv, Geir-Åge, Vanessa, Theo og Martha! Har funnet frem alt vi har av madrasser, dyner og puter nå og vi er klar for å huse familien Høiland ;) Det blir kjempekoselig og vi gleder oss så til treffe de igjen. Vi har delt minner for livet og en opplevelse som ingen andre kan sette seg inn i, det største i verden... Nå blir det nok litt mimretid og vi har nok en del å ta igjen fra den siste tiden...

Det spesielt spennende at Jonas og Martha skal få treffes igjen... Husker han henne igjen, tro?

Dåpen vel overstått

2011-04-19T12:59:00.001+02:00

Da var dåpen vel overstått og det ble en hyggelig palmesøndag og dåpsdag :)

Mathias og Emma leide Jonas i hver sin hand frem til døpefonten og han sjarmerte hele menigheten i sin hvite smoking ;) Han var en staselig liten fyr... Dåpen var i starten av gudstjenesten, så etterhvert ble han noe utålmodig og fant vel ut at han var ferdig med sin rolle her, så da la han i vei på alle fire nedover midtgangen, i full fart! Nok var nok!

Etterhvert var det fest for gutten, og ikke snakk om han skulle ha sin vanlige formiddagslur denne dagen! Man sover jo ikke bort en bra fest, vel??? Så han holdt det gående helt til kveld :)

Koldtbordet ble en suksess, vi hadde nok mat (som man altid er redd for...) og det var faktisk veldi bra beregnet, vi endte ikke opp med kjempemye til overs heller ;) Kaker ble det også nok av i massevis, og han fikk mange fine presanger og et kjempehyggelig selskap ;)

Til slutt vil jeg takke alle gode hjelpere til den store dagen, uten dere hadde det ikke blitt så bra!

Dåp

2011-04-16T15:13:00.000+02:00

Var litt opptimistisk å ta fatt på den dåpskaka sjøl...

Vel, feilen startet allerede i butikken, da jeg kjøpte feil type marsipan. Kjøpte Odense marsipan, lilla pakke. Konfektmarsipan! Egnet seg ikke særlig bra til å lage marsipanlokk av, for å si det sånn...den ryr fra hverandre, men på en eller annen måte fikk jeg kjevlet et marsipanlokk av den (med ekstremt mye melis). Problemet var at man ikke kunne jobbe med den etterpå, hvis jeg provde dra i den for å jevne den rundt kanten bare rydde den fra hverandre... Så da måtte jeg ta noen "kjyvtriks" å sette inn blomster rundt kanten der det ikke så bra ut....

Nå er jeg bare spent på om den holder seg sammen til i morgen eller om hele lokket vil ry fra hverandre...det ser faktisk ut som det kan gjøre det...

Vel, i tilfelle den blir fjasko i morgen setter jeg inn et bilde her så jeg i alle fall har et bevis på at jeg har prøvd!

Storesøstertilværelsen

2011-04-14T13:21:00.000+02:00

Det er en stund siden vi satte inn tiltak for vår prinsesse-vil-ikke her hjemme. Dagene var veldi vanskelige og slitsomme, så noe måtte gjøres. For det første laget vi et kryss-system. Hver dag som hun oppførte seg bra fikk hun kryss for (det begynte med kryss og så ble de erstattet med klistremerker...). Etter 14 kryss ble premien at hun fikk velge seg et blad på butikken. Det var litt ustabilt i starten, men etterhvert ble hun veldi opptatt av det bladet og hun så i bladhylla hver gang vi var på butikken og lurte på hva hun skulle velge når hun fikk nok kryss. Nå hun så at bladet var "innen rekkevidde" begynte det å svi når hun mistet kryss, og det hjalp på...

Vi gjorde en ting til. Emma går ikke på noen organisert fritidsaktivitet og har derfor ikke noen fast avsatt tid som er bare hennes. Så vi satte av en kveld i uka som var hennes til å gjøre noe med en av oss foreldrene. Som regel har vi dratt i ishallen å stått på skøyter, men noen ganger når hun har hatt hoste og vært forkjøla har vi heller dratt på cafe og koset oss og hatt alenetid med henne. Det tror jeg var det beste tiltaket, for hun verdsetter virkelig disse kveldene!

Det er blitt bedre hjemme, men hun har fortsatt sine utbrudd innimellom hvor det kommer stygge kommentarer og vi blir kalt ulike ting. Men hun sjønner i ettertid at det var stygg oppførsel av henne, for hun kommer som regel da å ber om unnskyldning og sier at hun ikke mente det men at det bare kom ut av henne når hun var så sint...

Det er vel bare noe hun må gjennom, og vi gjentar stadig hvor glad vi er i henne og forsikrer henne om at ingen kan ta hennes plass. Hjerter vokser for hvert barn man får, og hvert av mine barn har hver sitt rom i hjertet mitt. Rommene er like store og alle har like stor plass, ingen kan flytte inn i de andre sitt rom. Rommet vil for alltid være bare hennes og ingen kan ta det fra henne... Det er alltid så mye enklere å forklare barna noe når man kan visualisere det for dem på en måte.

Så til slutt litt kreativitet i alvoret her...
Her er det siste "ventebildet" vi fikk før vi tok fatt på vår hentereise. Gro i AF var i Addis noen uker før vi fikk reise, og tok heldigvis noen nye bilder til oss... Det var så utrolig frustrerende å sitte hjemme å vente på å få reise å hente lillegullet, når tiden gikk og vi viste at han ble bare større og større... Men heldigvis er det et tilbakelagt kapittel nå...

Dåpskake

2011-04-11T13:42:00.000+02:00

Jeg tenkte jeg skulle bake dåpskaken selv, og må vel begynne å øve meg på å lage noen marsipankreasjoner til pynten... Har heldigvis ei venninne som er knallgod på kaker, så jeg spurte henne om hun hadde noen blomsterformer å låne meg, og det hadde hun! Jippi... Så spørs det bare om jeg får til å bruke de, da...

Ellers hadde jeg en lyseblå vugge-pynt fra da Mathias var døpt, men det lå jo en hvit baby oppi den! Det går jo ikke, hehe... Så da måtte Emma finne frem den brune lille babyen hun bruker til barbiene sine (som jeg hadde til mine barbier da jeg var liten!) og så puttet jeg den oppi vugga ;) Og vips så hadde jeg en kakepynt jeg kunne bruke :)

Helgesysler

2011-04-10T10:13:00.000+02:00

I helgen har vi tatt i et tak her hjemme...

Vi er så heldige å få besøk et par dager i påsken av Siv og Geir-Åge med barn! Blir kjempekoselig å treffe de igjen, har jo ikke sett de siden Addis... Det siste jeg så av Siv og Martha var et tåkete og uklart syn gjennom tårevåte øyne i Frankfurt da vi måtte skilles i all hast og jeg og Jonas regelrett måtte springe det vi kunne for å rekke flyet til Oslo... Blir så spennende å se Matha igjen! Hun har fått en spesiell plass i hjertet mitt etter ukene i Addis, og hun var også godt knyttet til Jonas. Er veldi spent på om Jonas kommer til å huske henne igjen, men jeg tror faktisk at han gjør det. Når vi ser på bilder av Martha blir han veldi interessert og smiler altid! Gleder meg så til vi møtes igjen...
Meeen...for å få plass til å huse denne familien må vi rydde litt på "rot-rommet" vårt, og det prosjektet har vi begynt på i helga ;) Og vet du, Siv? Etter at jeg fant gulvet så tror jeg faktisk at vi får plass til tre stk. der inne, tjihi ;)

Så litt mer skrytebilder fra albumet til Jonas...
Når vi hadde fått tildelingen lagde vi fest hjemme for familien og barna pyntet huset med tegninger de tegnet, Mathias lagde lenke og Emma plukket blomster og ordnet ballonger. Vi bakte kake og kokte kaffe ;) Besteforeldre, tanter og onkler kom for å feire sammen med oss, og dette er også scrappet i albumen til Jonas...

Tildelingsbildet

2011-04-08T11:22:00.000+02:00

Tildelingsbildet er scrappet og når man ser på det er det ikke vanskelig å forstå at vi ble fullstendig oppslukt med det samme dataskjermen åpnet bildet av hans vakre ansikt den første gangen vi så han! Øynene er fullstendig til å drukne i! Bildet ble kopiert opp å delt ut til familien og satt i ramme på alle rom her i huset :) Så var han med oss overalt hele den lange ventetiden før vi fikk reise å hente han hjem til oss...

Album

2011-04-07T14:35:00.000+02:00

I dag har jeg vært en tur på et kjøpesenter her sammen med en veninne. Det ble en fin spasertur i nydelig vårvær og god blåbærpai med softis på cafe etterpå....før vi gikk hjemover igjen. Fikk også shoppet litt, fant en fin parkdress til Jonas :) ...og så fikk Jonas gave hos venninnen min; støvler og votter! Helt supert! Da er han klar for påsketur til hytta og lekeplasser fremover sommeren :)

Ellers går dagene og jeg prøver å få strikket og scrappet litt innimellom. Må jo lage album til Jonas også, og når jeg tar frem scrapbookingsakene mine går jeg inn i min egen verden og storkoser meg. Det er kvalitetstid, det!

Legger med bilde av et par LO-er til albumen hans her... Babybildene vi har av han 1 mnd. gammel er scrappet og en "venteside" med litt tanker rundt hva vi ventet så på...

Påskeforberedelser 2

2011-04-06T16:14:00.000+02:00

Påsken nærmer seg og vi tar den litt på forskudd. Mange grunner for det :)

For det første skal vi være borte store deler av påsken, så hvis vi skal få litt påske hjemme må det jo bli nå...
For det andre har vi barnedåp i starten av påsken, så tett opptil påsken er det nok av annet å styre med...
For det tredje fikk vi lite julepynt i år, så da kan vi jo ta det igjen nå med litt påskepynt ;)

Vel, Emma har pyntet påskeriset og jeg har funnet frem noen påskeminner. Her er ikke så mye nymotens påskepynt, men en del hjemmelagede sjarmører av noen kyllinger som barna har laget opp gjennom årene ;) De har virkelig sjarm, er riktig så koselig å ta de frem ;)

Så fant jeg frem kyllingene som jeg strikket og tovet i fjor til påsken ;)

Som mor så datter

2011-04-05T12:46:00.000+02:00

Etter min VM-lue ble ferdig bestilte Emma også en sånn en, så da var det bare å strikke en til ;)

Da bildet skulle taes måtte vi sette kamera på selvutløser, hehe, og det bildet dere ser i bakgrunnen her er resultatet av første knips ;) Det kom en svært nysgjerrig Nelli som måtte snuse litt på linsa, det må vel kalles linselus??? Hehe...

Vel, luer fikk vi, og som seg hør og bør måtte jo også Grå-Bamsen til Emma ha en Norgeslue :)

Påskeforberedelser

2011-04-04T19:47:00.000+02:00

Holdt på å skryte på meg at jeg "reste" en kjapp runde i lysløypa her en dag og røsket med meg noen greiner for å lage påskeris, hehe, men sannheten er vel mer at jeg kjempet meg gjennom en sløyfe av lysløypa med usmurte ski som klumpet seg under og sloss med et tre underveis om noen av dens greiner...

Vel, påskerisen kom omsider i hus og jeg fikk pyntet det med fjær og det ble så fint :) Problemet er bare at jeg altid er for sent ute med å plukke den risen til å få gåseungene til å sprette ut til påske, så i år skulle jeg være ute i god tid! Men i år er jo påsken så sent og risen allerede i hus, og det ser ut som gåseungene er nokså overmodne allerede... Så det er vel en viss fare for at de faller av før påsken??

Vel, vi får se, det står så lenge det står...

Måtte en tur på butikken å handle litt i dag, noen nødvendigheter må man jo ha i hus. Vel, dette resulterte i at Jonas fant den fineste leken noensinne i handlevognen vår, ville ikke gi den i fra seg til kassadamen for å betale en gang. Han satt med den oppvask-kosten i bilen på turen hjem og ikke snakk om at han skulle slippe den når vi kom hjem heller. Var jammen ikke lett å få av han uteklærne med den oppvask-kosten i hånden! Endelig omsider fikk vi av klærne, men ikke om den kosten skulle deles med noen...

"Dra på hyttetur med kanarifugl i bur..." eller var det garnnøster???

2011-04-03T22:02:00.003+02:00

Vel, kanarifugl hadde vi vel ikke med, men hyttetur ble det i helga. Vi dro på svigers sin hytte i Lyngen og prøvde hyttelivet med Jonas. Har tenkt å være der noen dager i påsken, så greit å prøve det litt først ;) Vel, før vi suste avgårde måtte jeg innom garnbutikken her nede å shoppe noen nøster for å ha med meg, selvsagt...

Jonas trivdes jo på hytta, mye spennende der, men mamma synes nå det er litt mer tungvindt å ikke være hjemme med en liten tass som ikke kan gå enda... Ute var vått og sølete, og da måtte han jo selvsagt sitte i vognen (som han for øvrig synes blir ganske kjedelig etter en stund...) eller så må han bæres...som fort blir tungt i armene... Helst skulle han nok ønske han var litt større så han kunne leke med de store barna, men det blir litt vanskelig, i alle fall ute i slikt sølete vær... Det blir fort vått og kaldt i en liten rumpe som skal sitte i den våte sneen. Men vi fikk gått en skikkelig tur med han i vognen på lørdagen. Antakelig syntes han terrenget var lite interessant, for han lukket bare øynene og sovnet ;) hehe...

De store barna var en del ute å lekte, og til deres store forskrekkelse dukket det opp gamle brev og skattekart etter kaptein Sebbulonsen, noe som resulterte i både skattejakt, godterier, skumle og mystiske brev og skrekkblandet fryd...

Inne var det greit å være for lillegutt :) Her utforsket han det som kunne utforskes...og her var ingen skummel kaptein Sebbulonsen, heller :)
Var koselig på hytta med farmor og farfar, Nelli (hunden vår) og onkel til barna og to av søskenbarna var også med på tur + en til hund. Fult hus og stormende jubel :)
Kjenner jeg blir ganske trett og sliten etter lange dager med mye lyder, hunder, barn og styr, det merkes godt når man ikke får en hel natts søvn. Jonas styrer fremdeles en del på natta, våkner og er urolig og leter etter oss og vannflasken. Så er det morgen ca. mellom kl. 06.30-07.00 og da er det bare å stå opp for det er en smilende og blid og veldi våken gutt som da er klar for en ny dag ;) Da var det godt å roe ned og ta kveld når jeg la Jonas på kvelden. Han var ekstra lenge oppe på hytta, så la seg ikke før i 21-tiden, og da tok jeg med meg "bunningen" og tok kveld jeg også. Så koset jeg med med strikketøyet, og det eneste som brøt stillheten var den sovende pusten til lillegutt...

Garnnøstene jeg tok med ble til 2 luer :) Etter VM fikk jeg så lyst på en sånn patriotisk norgeslue, så det måtte jeg bare strikke meg ;) I tillegg har jeg hatt så lyst å strikke mariusgenser til meg, men ettersom jeg aldri har strikket mønster så er det litt skummelt å begynne på et såpass stort prosjekt. Derfor har jeg nå varmet opp med en mariuslue :) Morsomt, vi får se om jeg etterhvert tørr kaste meg over en mariusgenser...

Så da har vi fått luft i nesa og under vingene, trimmet strikkefingrene og hatt det hyggelig i godt selskap både små og store....og kaptein Sebbulonsen, tjihi.................................................

Hår 2

2011-03-28T15:14:00.000+02:00

Tilbake til frisering...

Jeg har gjort et forsøk på en liten stuss, haha, det var jo som å klippe en sau, antakelig både samme konsistens og like urolig :)

Vi får vente med dreds-ideen til han blir litt større :)

Meen; det ble nå ikke så aller verst, da. Alt kler den smukke, jo, tjihi, så jeg var jo ganske så heldig med den, da!

Hår

2011-03-25T10:43:00.000+01:00

Jøss som håret til Jonas vokser! Det er blitt ganske så langt...og stort...hehe...

Egentlig er jeg fristet til å lage dreds på han, syns det er kjempekult med sånne korte dreds, men tipper det er mye arbeid å få det til å feste. Må vel bjore i det en del kliss, vet ikke helt hva, så må vel gjøre litt research først ;) Dessuten er ikke pappaen helt enig i dreds-forslaget mitt enda, han må vel bearbeides litt :)

Håret er blitt så langt at krøllene blir mest bare "fos", særlig i bakhodet, er ingen definerte krøller der foruten når han er nybadet og jeg har hatt i en sånn curl-defination-cream av noe slag. Så lurer jeg på om det er vanskelig å klippe dette håret selv... Skulle jo ikke tro det, ettersom krøllene gjør at små ujevnheter ikke vil synes så godt? Så vil vel mange anbefale å bruke maskin, men det kan jeg ikke, jeg klipper med saks. Har bare klippet barna med saks. Emma sitt hår er veldi vanskelig å klippe, det er jeg sluttet med. Det er så vanvittig glatt og slett, så absolutt alle små hakk i kantene vises. Den jag har klippet mest er Mathias, men måtte etterhvert slutte å klippe han også. Ikke for at det er vanskelig, men for at han nå har kommet til det at han skal ha spesielle frisyrer som bare frisøren kan fixe!

Vel, tror nok at jeg må prøve meg med saksen i dette rufset til Jonas snart. Noen med erfaring på slikt hår og frisering?

Drømmehagen og sengetøy

2011-03-17T09:05:00.000+01:00

Hehe, dette utrolig irriterende programmet er selvsagt falt i smak for en liten tass. Hans første møte med Drømmehagen var faktisk i Addis Abeba, på besøk hos Oda (datteren til hun som jobbet på ambassaden), og det syntes allerede da at dette var interessant.

Vel, nå har han sin egen Drømmehagen-dvd, og den koser han seg med innimellom:

Så var det min kreativitet, da...
Lillegutt hadde litt knapt med sengetøy, kan man jo si... Ett sett sengetøy blir fort utvasket når man må vaske det og tørke det samme dag for så å kunne legge det på igjen ;) Hadde en del juniorsengesett etter Emma, men de var rosa med ponnyer og stæsj på, ville jo ikke bruke det til en liten gutt...
Så da folk spurte hva han ønsket seg i bursdagsgave syntes jeg det var lurt å si hva han trengte, nemlig sengetøy til juniordyne... Men det viste seg at dette ikke falt i smak rundt omkring, for han fikk ikke et eneste sengesett i bursdagsgave, hehe...
Vel, så var mamma å kjøpe et dynetrekk her en dag, men det viste seg at dette var altfor lite, jeg hadde nemlig trodd at dynen var mindre enn den egentlig var... Selv har jeg ikke kommet meg innom noen butikk for å få handlet dette, og jeg ble lei av å vaske på den ene dyna...
Da var det bare å ta en titt i skapet å se hva jeg hadde liggende av tekstiler, og visst hadde jeg noe som egnet seg som sengetøy... Bomullstekstil med turkise blomster på ;)
...og vips hadde Jonas et nytt sengesett :)

Luringen...

2011-03-16T09:29:00.000+01:00

Må bare fortelle om min eldste sønn sin kommentar her om dagen. Det har jo vært en del papirarbeid etter hjemkomsten, med skjema som skal fylles ut og sendes hit og dit (folkereg., buf.dir., af, barnehage, nav, forsikring etc.) Vel, holdt på å fylle ut søknad om barnetrygd da Mathias kom å spurte hva det nå var slags papirer, og jeg svarte at det var søknad om barnetrygd. Hmmm, sa han, hva er det? Jeg forklarte at man fikk en stønad på 900 kr. for hvert barn man har...

Da bryter han forferdet ut: HVA?? Har du fått 900 kr. hver måned for meg i snart 12 år, og jeg har ikke sett en krone av de pengene??!?

Hehehe...morsom type...

Måtte bare minne om alt han fikk hver eneste måned som koster penger ;)

Her under ser vi han stålfornøyd etter en shoppingrunde i Addis :)

Nyheter, frustrasjon og hverdag

2011-03-13T11:43:00.000+01:00

Det er med tristhet jeg har registrert hva som foregår rundt adopsjonene i Etiopia for tiden. Myndighetene har med virkning fra 10.03.2011 varslet endringer som vil kunne få store konsekvenser for formidlingsarbeidet i tiden fremover. Ministry of Women, Children and Youth Affairs, MOWA (eller MOWCYA) har varslet at kun fem saker kan behandles og gis såkalt kommentar fra nevnte kontor pr. dag (fra tidligere er det antatt flere titalls saker om dagen, kansje 50...). Uten endelig kommentar fra MOWA kan sakene ikke behandles ved domstolen. Ingen vet hva som skjer videre og om endringene blir opprettholdt.

Forferdelig trist for alle ventere som har ventet lenge og opplevd et allerede altfor langt "svangerskap". Det er flere som har fått tildeling på sitt barn som kansje ikke får reise på lenge pga. at sakene kommer til å ta lengre tid gjennom rettssystemet. Jeg har selv vært i denne ventetiden for ikke lenge siden, ventingen mellom tildeling og reise, den er uutholdelig. Det oppleves så utrolig meningsløst og også urettferdig for det lille barnet å måtte bli lengre på barnehjemmet på grunn av et byråkrati som tar sånn tid! Jeg sender mine varmeste tanker og medfølelse til dere, hold motet oppe og finn støtte i familie, venner og ektefelle. Jeg tenker også mye på dere som har ventet lenge men enda ikke er kommet til tildeling, håper virkelig ikke at dette vil vedvare, den nye ministeren må vel før eller senere se at det blir katastrofalt for barna i landet...

Forstår det slik at det er en ny minister som vil til livs alle uetiske adopsjoner som gjennomføres fra landet. Det er flere indisier som taler for at ulike organisasjoner fra andre land (deriblandt har man jo hørt en del eksempler på adopsjonsorganisasjoner fra USA) som ikke har rent mel i posen. Da blir det dessverre slik at et land som Norge som kjører svært strenge regler (både etisk og juridisk) og krav til sine adoptanter også må svi for at noen slurver med sakene sine. Det er forferdelig trist, og man forstår at det slett ikke er greit å slurve i slike saker og at det må slås hardt ned på, men det er trist at det går ut over alle. For til syvende og sist vil dette gå ut over foreldreløse barn i Etiopia, tallet på gatebarn må jo eskalere, jeg kan ikke forstå noe annet... Myndighetene skal vistnok starte med å legge ned banehjem for å satse mer på innenlangsadopsjon, men dette er ikke gjort over natten i et fattig land hvor familiene ofte har store utfordringer i å brødfø seg i utgangspunktet, det er heller ikke en allmenn tanke om at adopsjon er en fin måte å få barn på her.

Det er ikke annet å gjøre en å følge med i utviklingen videre, krysse fingrene for at dette må løse seg for alle venterne her i Norge og for at man kommer frem til et godt system for alle de berørte barna...

Jeg må innrømme at i dette triste sitter jeg her å kjenner på en utrolig egoistisk og stor takknemmelighet for at vi er vel hjemme og har fått vår lille Jonas trygt hit. Kan bare ikke forestille meg hvordan det må være for de som sitter å venter på å få hente sine kjære søte nå midt i all denne uvissheten. Fikk mest lyst til å gå opp å vekke lillegutt fra formiddagsluren sin bare for å klemme han inntil meg, igjen og igjen....for riktig å minne meg om at han er her og er vår og at ingenting noensinne kan ta han i fra meg...

Når jeg nå er inne på dette mer at han er vår... Ja, for han er virkelig MIN, faktisk MIN EGEN! Det er så ofte jeg hører kommentarer fra folk om at "har dere noen egne?" "de har to egne og en adoptert" etc. Hva er det for kommentarer egentlig? Jeg har tre barn, alle er mine egne! Punktum! Hvem skulle han ellers være sin??? Forstår at det ikke er vondt ment, og at slike kommentarer bare kommer ut fra folk som er litt ubetenkt, antakelig, men jeg slenger nå ut denne frustrasjonen slik at kansje noen kan tenke gjennom hvordan man ordlegger seg i fht. adopterte barn. Jeg har heller ikke to barn og et adoptert barn, nei; jeg har 3 barn! Snipp, snapp, snute! Ingen forskjell her, ingen nødvendighet å presisere eller understreke at her er noen forskjell, for hvorfor skal man har et uttrykk hvor man på en måte fremhever barnets måte å komme til familien på? Et barn er et barn, og like mye barn selv om man er født her eller der. Husker Ane Ramm har skrevet noen bra funderinger rundt dette, og vil anbefale alle å lese boken hennes.

Vi har endelig fått personnummer til lillegutt. Det var jammen på tide at vi fikk det personnummeret, akkurat i tide for å søke barnehageplass... Vi fikk det i posten i går, så da var det bare å få søkt på barnehage, fristen går nemlig ut den 15. mars ;) Så er det bare å håpe at det blir plass på lille Jonas etterhvert...

Ellers lekes det mye på dagene. Gutten har vært ute å prøvd kjeklen, det var supergøy!

Så var en venninne av meg på besøk en dag og hadde med gave til han; en gyngeku med hjul! Enten kan hjulene svinges opp og han kan bruke den som gyngeku, eller man svinger hjulene ned å han kan kjøre på den! Den er supergøy, særlig når Mathias og Emma sender han mellom seg (med hjulene nede) :)

Søskenproblematikk

2011-03-11T13:35:00.000+01:00

Jonas er fornyd med hverdagen og ser ut til å stortrives her hjemme...verre er det med den nybakte storesøsteren... Jeg undrer meg over hvor lang denne tilpasningstiden skal ta for denne jenta. I starten var alt bare fryd og gammen, men etterhvert ser vi at lillepia som har fått vært lillepia i snart 8 år nå har problemer med å finne den nye rollen sin som stor-pia. Hun har vært minst og har nok spilt litt ekstra på dette, utnyttet det når det er mulig og brukt det for hva som går, men nå har plutselig en liten tass tatt plassen hennes. Det er ikke helt enkelt.

Emma er veldig god og snill med lillebroren sin, og blir til tider overivrig i lek med han for å få være en del av den oppmerksomheten som han nå til stadighet får. Hun er veldig glad i han og stolt over å ha fått en så fin lillebror, og tar ikke frustrasjonene ut på han...men på oss derimot...

Vi har fått en "prinsesse-vil-ikke" i huset, som ikke vil høre etter, er stygg i munnen og helt klart utilpass i sin nye tilværelse... Ikke helt enkelt å vite hvordan man skal gripe an dette, har nå prøvd ulike metoder og er nå kommet til at vi har skrevet en kontrakt med henne på god oppførsel, med premiering i form av at hun får velge seg et blad på butikken når hun har oppnådd et visst antall kryss. Vel, vi får se. Har prøvd dette i 5 dager, men hun har bare klart kryss tre av dagene... Hun får påminnelser før krysset ryker, men det har ikke hjulpet hver gang... Dette er en prøve, vi går en spennende tid i møte.

Mathias derimot har nok ikke merket den helt store rollekonflikten, han er fremdeles storebror og har vært vant til den rollen lenge. Han har jo i snart 8 år vært vant med å ha småsøsken som tar sin del av oppmerksomheten, så det har gått helt smertefritt der i gården.

Vel, lillegutt vokser som bare det. Siden vi kom hjem for 1,5 mnd. siden har han gått opp 1 kg. i vekt og nå begynt å gå med gåvognen selv! Fantastisk! Mormor kom innom i går med en ny bukse hun hadde sydd til han, en skikkelig gjenbruksbukse, sydd av noen gamle gardiner fra da vi var små! Den var kjempefin; legger ved bilde :)

Smurfegardinen ble en flott lekebukse! Den kan vranges og brukes på andre siden også, da får buksa fargen som vises nede på bretten på bena...

Gave i posten!

2011-03-05T17:26:00.000+01:00

Vi fikk vi en kjempekoselig gave i posten plutselig! Gave fra AF Troms og Finnmark :) Så utrolig koselig! Fikk et nydelig scrappet gratulasjonskort og AF-t-sjorte med "Love is in the air" :) Kortet er scrappet av Gerd Høyen, det var virkelig fint :) Tuuusen takk!

Legger også ved bilde fra 1-årsdagen som vi feiret nylig! Gutten har jo bursdag på selve kjærlighetsdagen, Valentinsdagen, det måtte selvsagt feires!

Ferdig!

2011-03-03T20:37:00.000+01:00

Dagene flyr og jeg forstår ikke lengre hvordan jeg skal få tid til å ha en jobb igjen... ;) Hehe...

Endelig er lappeteppet ferdigstrikket! Omsider, tok sin tid, men det ble ikke så verst. Ikke riktig like fint som det jeg så på, hun jeg fikk oppskriften hos er nok en noe mer garvet strikker enn meg, men, men, ble greit nok. Deilig vogn/bil-teppe til Jonas.

Måtte til og med lære meg å hekle på slutten ;)

Fargene ble fine og jeg prøvde på den ene ruta å pynte med en "J" for Jonas, men vet ikke om det liknet helt...for Emma spurte hvorfor jeg hadde et 2-tall på teppet... :)

Hverdagen faller på plass

2011-02-24T22:06:00.003+01:00

Har vært utrolig hektisk start på permisjonen og jeg har nesten ikke tatt meg tid til å være på nettet. Dagene flyr med lillegutt; vi synger, leker, triller tur og koser oss. Når han sover er det husarbeid som må gjøres (jeg er omsider kommet gjennom all klesvask fra reisen vår!!)

Så har det vært en del "må"-ting som måtte prioriteres. Papirer som skal ordnes til forsikring og BUF-dep., div. registreringer og kopier av papirer og kvitteringer, bestille dåp, barnepol., helsestasjon etc. Føler nå jeg har kommet igjennom det meste av disse greiene nå, og ser for meg noe roligere dager fremover... Vi får se ;)

Storkoser jeg meg fremdeles i min nye rolle som 3-barns mor. Hører innimellom "at dere orket å begynne med småttis igjen når de andre har blitt så stor", men jeg må bare si at det er utelukkende herlig! Så godt å ha en liten tass i huset igjen, bare nyter dagene.

Nattestyret går bedre, han roer seg fort med vannflasken nå, det blir stadig sjeldnere han har lengre protester... Var et scoop å bytte ut innholdet med vann ;)

Driver å bygger vi oss et nettverk av hjemmeværende for tiden ;) Har begynt å gå på et babytreff her i bydelen vi bor en gang i uka, det er kjekt... Til uka får jeg også besøk av noen kolleger som er i permisjon for tiden med småtasser, det blir koselig!

Tilknytningen går over all forventning. Han er en riktig så harmonisk, trygg og fornøyd liten gutt, men tør å si fra når han ikke vil. Hadde en nabo på besøk en kveld nå han fikk kveldsmat, og når han var mett bare klapper han til skjeen så grøten flyr! (Han bruker det, vifter bort maten når det er nok). Hadde ikke tenkt på det som et sunnhetstegn før naboen min påpekte dette som at det var et godt tegn at han turte si oss i mot og fortelle at han var uenig. Det er jo et tegn på trygghet! Hun har selv adoptert og det var kjekt å få et godt reflektert utsagn fra den kanten, da så jeg jo plutselig et ekstra sunnhetstegn ;) Noen ganger trenger man litt hjelp til å se sånt!

Ellers så vekser han; han har lagt på seg 0,5 kg. siden vi kom hjem og begynner få antydning til dobbelhake! Brød er ikke enkelt å få inn, han suger av pålegget og dytter resten ut igjen. Trodde først det var noe med konsistensen, men når storebror kom hjem fra skolen etter en heimkunnskapsdag og hadde kanelboller i sekken; ja da kan du tro det gikk ned!!! Så det må vel bare være nok sukker i det... Men grøten er knall, og kokte og mosede grønnsaker til middag, youghurt og banan som mellommål. Så elsker han syltetøy på grøten....

Som sagt, dagene flyr. Nå skal vel snart barnedåpen planlegges litt, vi har bestilt dåp til palmesøndag og hvit smoking til Jonas er i hus nå :) Han blir så stilig!

Hjemme 1 uke...

2011-02-07T13:23:00.000+01:00

Ja, tenk, da har en uke gått siden hjemkomst. Det har vært en hektisk uke, mye som skal gjøres når man kommer hjem, men det har vært utrolig hyggelig. Vi har fått så masse fine blomster og lillegutt har fått den stiligste kaka ever! En bleiekake! Mamma har laget den, utrolig stilig; bleier i to etasjer og en dinosaur på toppen!

Det har vært litt besøk, og vi har vært et par trilleturer ute i vognen. Den var spennende det; å trille tur når snøen dalte ned! Jonas var stor og undrende i øynene, og smilet hadde han på lur hele tiden. Det var som en skikkelig sommerfugl i vinterland ;) ...ute på oppdagelsesferd....

Ellers har lillegutt blitt syk igjen, ny lungebetennelse... Må vel forvente litt sykdom etter et såpass drastisk klimaskifte, og luftveiene hans er nok en smule tander. Håper bare vi får knekt den denne gangen, heldigvis er vi i Norge, så da føles det ikke så skummelt lengre...

Home sweet home

2011-02-01T14:30:00.000+01:00

Det var utrolig godt å lande i Tromsø søndag formiddag. I ankomsthallen hadde det også møtt opp en velkomstkomitee med norske flagg og tårer i øynene. Rørende og godt å kjenne at gutten er godt mottatt av familien! Emma, den stolte storesøster, stod fremst i rekka og trippet da vi kom, og Mathias styrte filmkameraet ;)

Min kjæreste søster stod der med tårer i øynene, og datteren hennes sa at "han er så søt at jeg må nok på besøk dit hver dag etter middag!". Min bror hadde inntatt rollen som papperazzi, og hans søte kone hadde med smågodterier til meg (som hun hadde lest på bloggen at jeg var sugen på!...tjihi.....lønner seg jo å skrive blogg!). Eldstejenta deres hadde med pakke og yngstejenta deres hadde med sin dukkevogn med sin "lillejonas"; joda, der lå en brun babyborn i vogna hennes ;) Mamma og svigermor var glad for å endelig ha oss trygt hjemme igjen.

Siden hjemkomsten har det vært mye som skulle gjøres. Jeg lurte jo på om gubben hadde klart å få ned julekalenderne til barna på de 11 dagene han har vært hjemme, men de hang pent på veggen enda.... Så er det jo en mengde klær som skal vaskes, brettes og ryddes på plass (jobber enda med den saken!). Gubben har begynt å sikre heimen meg div. barnesikringer på skuffer, bordkanter og kontakter, samt grind til kjøkken og fremfor peisen.

I dag besøkte vi folkeregisteret for å få den nye borgeren innskrevet i manntallet. Vi har bestilt barnedåp, legetime, time på helsestasjonen og på barnepol., og må vel ta fatt på forsikringspapirene en av de nermeste dagene... Så det er nok å ta fatt i her ;)

Men det er deilig styr. Så herlig å være trebarnsmor og så godt å føle at familien er komplett. Ha ha en liten tass igjen er bare fantastisk! Så dere som går å lurer på om attpåklatter er noe for dere; go for it ;) tjihi...

klem

Norge - omsider...men ikke helt komplikasjonsfritt...hehe...

2011-01-29T12:39:00.000+01:00

Det var jammen med et nødskrik og på hengende håret at jeg kom meg til Gradermoen, men må bare le, for nå er jeg her :)

Det startet med en forsinkelse fra Addis i går kveld, flyet måtte vente på å få lette. Når det endelig fikk kjøre til rullebanen stoppet det opp da det kom dit. Så fikk vi beskjed om at noen ombord var blitt så syk at de anså det som nødvendig å returnere til parkeringen for å kontakte lege. Det bar tilbake igjen og det tok en del tid før vi kom oss i luften.

Da vi landet i Frankfurt var det minimale marginer for å rekke neste fly. Gaten var selvsagt den som var lengst unna, og jeg sprang det jeg orket med Jonas på magen og håndbagasjen på slep. Jeg var søkksvett da jeg ankom gaten, 5 min. før flyet skulle lette! Gaten var stengt og damen i skranken forlot akkurat da jeg kom. Mens jeg pustet og peset at jeg måtte med dette flyet rakk jeg frem billetten min til henne. Hun gikk bak skranken igjen og tasten inn noe fra billetten og så sa hun at den ikke var gyldig! Referansenummeret eksisterte ikke! Jeg kjente panikken tok meg og jeg fikk tårer i øynene. Forklarte ombookingen og viste bevis på at det var betalt, men det var ikke nok, mente hun. Hun syntes antakelig veldig synd på meg, for til slutt sa hun at det var ledige plasser på flyet og det ville jo være for ille om jeg ikke kom med hvis de hadde gjort en feil, men hun viste ikke hvordan hun skulle gjøre dette. Det endte med at hun slapp meg gjennom uten gyldig billett, men sa at hun tvilte på at jeg kom meg videre fra Oslo. Huff...

Da jeg ankom Gardermoen hørte jeg over høytalerne; "Kan passasjer Linda Norrie henvende seg i informasjonen". Jeg måtte le, trodde jo jeg var ettersøkt for å ha sneket meg med på flyet uten billett...men nei... Damen i skranken kunne fortelle at hun hadde blitt kontaktet av Frankfurt og fått beskjed om at alle mine kolli med bagasje var igjen der! Måtte bare le. Ja, bagasjen min trives vist i Frankfurt :) Sa bare at "det måtte vel bli noe tull på tilbakereisen også, men det er godt jeg nå er i Norge hvor systemet fungerer og man får hjelp til å finne den. Det er jo ganske imponerende at de vet at bagasjen min mangler før jeg selv vet det!" Fantastisk! Hehe, så fortalte jeg henne kort om hvordan det var med service når bagasjen manglet i Addis, ikke mye hjelp å få da ettersom vi ankom fra feil land... Vi hadde en hyggelig prat og lo godt av systemet, og hun fikk navnet på hotellet hvor vi skal være i natt og skulle sende den dit utpå dagen når den kom fra Frankfurt med neste fly! Supert!

Så kom vi oss omsider ut og traff min kjære, elskelige og fantastiske mann som jeg har savnet så masse. Og lillegutt ble litt sjenert med det samme, tydelig at han kjente igjen pappan sin. Men det var også tydelig at han i løpet av disse 11 dagene har blitt en mammadalt... ;)

Det bar opp i billettluken for å løse problemstillingen med min ugyldige billett. Jeg vil jo hjem i morgen! Det viste seg at jeg har betalt for ombookingen, men det ble aldri gjort. Så billetten la inne på den 17. og 18. jan!!! Haha, den er fin. Men alt er fikset nå og vi er snart helt hjemme!

Gutten har vært kjempegrei på flyet, men det er varmt og tungt med et barn liggende og klatrende på fanget i så mange timer. Så det var godt med en pause her på hotellet i Oslo nå. Og jeg klarer nesten ikke slutte å le av alt styret, man kan jo le så lenge det gikk bra til slutt ;)

Stor klem fra Linda i Norge.

Heading for Norway

2011-01-28T15:45:00.001+01:00

Da har vi spasert rundt i herlig temperatur i kortbukse for siste gang på lenge. Har hentet flybilletten og pass med gyldig visum, alt er i boks og klappet og klart for hjemreise. Vi avslutter vårt opphold her i Addis med den største takknemmelighet til mor Afrika som ga oss dette fantastiske barn, vi skal tilbake hit en dag...

Alt i alt har turen og opplevelsen vært fantastisk! De første fire ukene da hele familien var samlet her var rett og slett som ferie, den beste ferien ever! Den siste uka har vært tung, men det er pga. svært uheldige omstendigheter. Til det må jeg si til alle som skal på en slik reise; reis aldri alene som eneste voksne, det er forferdelig sårbart og vanskelig hvis det først blir sykdom...

Vi har nå vært innom Ethio Comfort og sagt ha det bra. Emma: Tsoub har skrevet brev til deg som jeg har med hjem og jeg har fått adressen hennes :)

Skal nå møte Kathrine og Vegard en snartur for vi drar til Yeka og spiser og glider igjen koffertene.

Morten: vi sees på Gardermoen i morgen formiddag! Gleder meg!

Mathias og Emma: sees snart, søndag formiddag! Love you, klem.

I'm back!

2011-01-26T11:06:00.001+01:00

Har nå fått i meg mat og sovet, kjennes straks bedre.

Må understreke at gårdagens blogg er MIN opplevelse av et sykehusopphold, er helt sikkert ikke slik for alle! Dessuten skal det også sies at jeg er veldig vant med norsk sykehus-standard, og har heller ikke noe annet sammenlikningsgrunnlag, så ta det med i betraktningen. Men vi er utrolig heldige som bor i et velferdsland som Norge, de som klager på skatten vet ikke hva de gjør! Det er luksus å ha et skattesystem som sørger for at ALLE får lik hjelp ved sykdom.

Ellers venter vi i dag spent p om Wode får passet til lillegutt kl. 16... Håper virkelig det, da blir det hjemreise som planlagt denne gangen. Som sagt kommer jeg ikke selv inn på bloggen min herifra, men har fått melding om at det er noen gjestfrie sjeler i Oslo som vil forbarme seg over oss når vi må ha et døgn der. Utrolig snilt, jeg setter stor pris på det, det er veldig, veldig omtenksomt!! Men først skal vi se om vi klarer få flybillett til Morten fra Tromso, så kommer han og møter meg i Oslo og vi kan ta inn på et hotell på Gardermoen. Da får jeg avlastning og hjelp, og vi kan ta det med ro og hvile, kjenner at det er det jeg trenger nå. Men vi vil gjerne komme på besøk ved en annen passende anledning :)

Ha ellers en fin dag hjemme :)

Ser dere snart, stor klem til Mathias og Emma fra mamma og lillebror...

Sykehus

2011-01-25T16:49:00.002+01:00

Det har vært noen forferdelige døgn for oss her i Addis.

Etter 18 timer med magekramper søndag og hele systemet var tomt og jeg ikke klarte ta til meg noe vætske, havnet jeg omsider i et akuttmottak. Det var et sørgelig kapittel. Dette skulle da være et av de bedre og reneste sykehus her i byen. For å si det slik: jeg tør ikke tenke på hvordan de andre er! Det lå sprøytespisser rundt om på gulvet, blodtilsølte søpplebøtter, oppkast, do som var så jævlige at jeg skjønner godt at folk heller spyr på gulvet enn å gå inn der...

Det verste denne dagen var vel kansje alt spetakkel og bråk. Der lå jeg ved siden av tre døde unge mennesker som kom inn fra en trafikkulykke, og jamret meg for mine magesmerter! Føltes ganske patetisk, var ikke mye høy i hatten, skal jeg si. Etterhvert kom tre hele familier til som selvsagt jamret og sørget over sine kjære, ikke snakk om at de fikk et skjermet rom for sorg og samtale... Huff, det var en trist opplevelse.

Vel, etter noe i.v. vætske samt en injeksjon for å fremkalle mer brekninger slik at jeg fikk opp siste rest av dritten jeg hadde fått i meg, og til slutt noe krampestillene ble det bedre og jeg kunne dra tilbake til gjestehuset. Fikk også noe antibiotika (det skriver de jammen ut for alt mulig), men den ligger enda urørt i veska mi...

Vel, dagen derpå startet rolig, uten mat og uten energi, fremdeles uvel og kvalm. Etter noen timer la jeg Jonas for å sove, i fin form, men da han våknet en time senere hadde han 40 i temp. og på nytt respirasjonsproblemer. Ventet ikke denne gang et sekund, det er tredje gang denne måneden han blir syk med samme symptomer og hadde sist lungebetennelse... Så bar det inn til dette akuttmottaket igjen, med et aptisk barn som var så slapp at han ikke klarte lee på et øyelokk engang. Respirasjon på 60, puls 160-180, SaO2 78%, ble tatt røntgen som ingen der kunne vurdere svaret på og blodprøver som viste tydelig infeksjon. Den ene legen etter den andre valset forbi og undersøkte han, virket helt tilfeldig at de bare stoppet og undersøkte litt når de likevel var der. Ikke viste de noe om hva de andre legene hadde gjort og ikke viste de hva som var ordinert av prøver og medisiner.

Heldig vis drakk gutten godt hele tiden, han har stor trøst i flasken sin, nemlig. Plutselig kommer de men en halv intravenøspose som de nettopp koblet ned hos nabogutten og som de skulle henge opp på Jonas! Hvorfor det, spurte jeg? Det er ordinert av doktoren, var svaret! Ehh, men han er jo ikke dehydrert, han drikker jo som bare det!, sa jeg....og så var diskusjonen i gang... Vel, jeg nektet dette og ba de ryke og reise. Hvis de skulle gi han noe i.v. fikk det holde med antibiotika som behandling for sin pneumoni, så der stoppet det. Videre snakket de i timesvis om å få svar på røntgen, men ingen kunne gjøre det denne dagen...

Ved siden av oss var en mor med en 2 mnd. gammel baby hvor fem ulike leger kom forbi og ga ulike forklaringer på situasjonen: alt fra at de ikke kunne gjøre mer for han og at han kom til å dø, til at han antakelig kunne skrives ut om et par dager!

Ikke var det enkelt å få medisiner og behandling heller. Alt som ordineres måtte jeg selv ut å betale i en luke og hente ut på apoteket og så komme tilbake for å få det gitt. Heldigvis for meg hadde jeg en fantastisk trofast sjåffør, Abraham, som satt ved vår side og passet Jonas så jeg fikk ordnet alt dette. Alle trodde han var pappaen til barnet siden han satt der i timesvis med oss. Jaja, de må bare tro hva de vil, jeg fikk i alle fall god hjelp av han.

Og gutten ble superstresset av alt bråk og styr i dette akuttmottaket. Der var fødende kvinner, fulle folk som slåss, politi som kom og arresterte noen, folk som spydde rundt omkring, døde mennesker, sørgende familier +++ !! Forferdelig sted å være!

Da vi forsto at vi måtte ha surstoff (han falt fort til 65-75% uten O2) og at vi måtte bli der for dette og antibiotikabeh. spurte jeg om vi fikk et rom. Det var klar beskjed: bla opp 10 000 birr (ca 3500 kr) og du får et rom, ellers blir du her på denne benken i noen dager! Ikke hadde jeg så mye penger på meg og ikke tok de kort... Holdt på å kollapse med tanken på å bli der, men Siv fikk ordnet med kausjonist (bestyreren på gjestehuset) og de sendte to menn for å bringe denne store pengesummen til meg. Da jeg omsider fikk pengene og skulle betale for dette rommet hadde jeg sendt hjem Abraham, så jeg spurte om pleierne kunne se til gutten så han ikke falt ned fra benken mens jeg var ute å betalte. Men det kunne de nemlig ikke. Da jeg sa at jeg kom til å koble han av O2 og ta han med meg ut i luka, ble de helt forstyrtet, kunne ikke forstå hvorfor han ikke bare kunne ligge der.... Ahhh...

Da jeg fikk betalt ble jeg vist til rommet. Vel, må si jeg fikk sjokk, var jo en hel leilighet! Plutselig ble det enklere å roe gutten og han fikk sovet en del, men ikke jeg. De hadde nemlig ikke barneseng og jeg måtte ligge sammen med han å passe på at han ikke falt ned og at han ikke rykket ut O2-slangen.

O.k. Det hele endte (til tross for gårdagens lege som mente vi antakelig måtte bli der leeeenge og nok ikke kunne reise hjem fredag) med at han responderte kjempebra på antibiotikaen og pustet for egen maskin i dag. Så nå er vi tilbake på gjestehuset vårt, og skal bare få gitt han noen injeksjoner med antibiotika de neste dagene så skal vi hjem!

Nok er nok!! Er utladet, har nesten ikke spist og heller ikke sovet siden lørdag! Vil mest bare gråte og legge meg ned, men utrolig hva man klarer når man må. Vi har fått endret bill. til fredag, men det triste er at vi lander i Oslo lørdag morgen og det går ikke fly hjem til Tromsø før søndag! Så da sitter vi fast i Oslo ett døgn... Men vi hadde valget mot en ekstra natt her, og da velger jeg faktisk en natt i Oslo heller. For det første har jeg da selskap av Siv på den lengste strekningen (til Frankfurt) hvis det skulle være noe, man vet jo aldri! Og så er det disse hypersensitive luftveiene til lillegutt, jeg vil være i Norge hvis det skulle bli noe mer sykdom...

Takk Gud for skattesystemet i Norge! Slik at ALLE får hjelp!!
Vi vet ikke hvor godt vi har det!!
Her i Afrikalandet får man ikke engang mat hvis ikke familie eller venner kommer til sykehuset å tar seg av en!

Det var et laaangt hjertesukk herifra.
Vi kommer sterkere tilbake!

Ser en ende....

2011-01-23T13:28:00.004+01:00

Den siste natten og morgenen har vært grusom. Våknet kl. 02 av sterke magesmerter, noe som resulterte i et opphold på do frem til kl. 09 på morgenen. Magen tømtes begge veier og svetten rant. Så med gru på hvordan jeg skulle klare å ta vare på lillegutt… Jeg var ikke alene med min jamring i natt, presten i denne kirka i nærheten sang noe voldsomt hele natten og holdt meg med selskap, mulig han ville fortelle meg at jeg ikke var alene...? Da Jonas skrek i løpet av natten ga jeg han bare ny flaske, klarte ikke mer, noe som resulterte i en uttisset gutt på morgenen, søkkvåt gjennom alt, stakkars. Fikk skiftet på han før jeg måtte på do igjen, noe som tok en time og resulterte i at gutten ble sittende å skrike. Forferdelig, følte meg så hjelpeløs! Endelig ble klokken 8.45 og Siv var våken og klar for frokost. Jeg måtte bare rope henne inn til meg og be om hjelp. Og takk for at hun er her, hva skulle jeg ellers gjort??? Hun tok med seg Jonas ned til frokost og fikk i han litt mat, og jeg fikk hvile en time. Hadde sånne magesmerter at jeg tok meg en paracet, trodde ikke det ville hjelpe, men i desperasjonen prøver man jo alt. Da de kom tilbake var jeg mye bedre, hadde sovet litt og magen verket ikke sånn lengre. Om det var paraceten eller bare at jeg hadde klart å kvitte meg med all ”dritten” jeg hadde fått i meg, skal være usagt…

Siste nytt i saksgangen her:

Fredag var vi tilbake på emigration og fikk hentet pass med forlenget visum. Da vi skulle til å gå derifra møtte vi på Wolde som kunne fortelle at han kom fra "Administry of womens affairs" med fødselsattesten og vi kunne nå søke pass. Så var det bare å snu i døren på tur ut å komme seg inn igjen. Men denne gangen gikk det ganske så kjapt. Wolde hadde gjort dette noen ganger, viste akkurat hvor vi skulle og hva som skulle fylles ut, hvor vi skulle videre og ikke minst hvordan man kom seg frem i køsystemet. Det hele tok ca. 1 time og 15 min., og vips så var passbildet og papirene sendt videre i systemet. Hvis alt går etter planen skal passet være klart onsdag ettermiddag og vi skal møte opp på Debab torsdag morgen med alle papirer for å dra til ambassaden for å søke visum. Så jeg skimter en hjemreise fredag, dvs. lande i Tromsø lørdag! Og Gud som jeg skal spise lørdagsgodterier! Jeg har virkelig nød etter smågodter, de har liksom ikke sånn som vi er vant til her. Så tenker at på turen hjem fra flyplassen må jeg innom Mix å plukke opp litt snadder for helgen ;) Mmmmm….

Ellers savner jeg barna masse og tenker på hvordan det går på skolen og spesielt med mattematikken. Begge startet med nye mattebøker mens de var her, og de hadde vi ikke fått med oss… Så vær flink og heng i med skolearbeidet, husk hva dere lærte på skolen her nede; skole og utdannelse er avgjørende for å få seg en jobb og en inntekt… Ellers kan jeg tenke meg det var godt å komme hjem til venner, skole og fritidsaktiviteter, kos dere med det. Snart kommer vi hjem til dere og da skal vi kose oss masse sammen! Da vi snakket litt i telefonen i går ble Jonas helt lamslått av stemmene han hørte. Var tydelig at han kjente de igjen, men han kunne ikke forstå hvor lyden av de kom fra. Ikke et eneste smil, han så bare helt forskrekket ut av at de var her et sted. Ikke godt å vite hva en sånn liten kropp tenker, men han har jo merket at de er borte. Tror han savner storesøster som vil bære rundt på han og storebror som vil leke med han, veldig mye. Og ikke minst pappaen sin… Men: tenk nå er vi snart hjemme hos dere!

Nå har jeg kjøpt ny koffert til hjemreisen, fy søren den var dyr! Nå skjønner jeg hvorfor afrikanerne i Kartoum sendte bagasjen sin pakket i ødelagte vesker som ikke kunne glides igjen, med alskens av taustumper rundt… Ikke kan mange her ha råd til koffert når det kostet 2000 birr for en koffert (ca. 650 kr.)! Er jo norske priser, jo! Jaja, trengte det både for å komme meg hjem og vi trengte det for så vidt hjemme også til vår neste tur (vi måtte nemlig låne en koffert av broren min da vi reiste hit) ;) Ikke nok med at jeg har kjøpt den, men har faktisk også begynt å pakke i den! Er VELDI klar for hjemreise nå. Dagene er lange nå, har vært mest på Yeka, men nå begynner det å bli litt vel kjedelig, så vi tenker kanskje ta oss en dagstur en dag. Litt skummelt i denne trafikken i disse bilene og ikke minst uten bilstol, men det er jo slik det er her… Tar nok en tur enten til Debre Lebanos eller til Ambo, vi får se og dere får høre ;)

Legger ved bilde av Jonas og hans skilpaddevenn, den enorme børen ved som kvinnene bærer ned fra fjellet for å selge (mens mennene passer eslene!), en liten sjarmør sin fot og et bevis på at det går fremover med strikkingen av vognteppet, sakte men sikkert… Blir flotte farger, spent på hvordan det blir når det blir ferdig og tovet ;)

Små skritt...

2011-01-22T13:23:00.000+01:00

Dagene går og vi har fått så mye rutiner på hverdagen etter at de andre reiste! Nå er det ingen større barn som vil på bading etc., nå er det jo bare oss to, så vi har rolige dager.

Dagen starter som regel kl. 06.30-07.00 med at en liten morgenfugl kvitrer lykkelig i sengen sin og ønsker mamma god morgen. Da er det litt kosetid og morgenstell før frokost. Så bærer det ned alle trappene med alt man må ha med seg; barn, grøt, fruktmos og flaske. Etter frokost er det leketid og her på Yeka har de et par kjempefine leker som Jonas har lagt sin elsk på. Det er fisher price-leker (en telefon og et brett) med knapper på som lager lys og lyd når han trykker. "Pappa; tror han ønsker seg veeeldig noe sånt til vi kommer hjem! (og jeg ønsker meg vinduskarmer og vindusvegg fikset" (vi skiftet nemlig noen vinduer i beg. av des. før vi reiste…)…det er jo lov å ønske…)

Så er det lunchtid og gutten er blitt en banan-elsker! Det går ned en banan til lunch, og så er det litt flaske… Da sovner han og sover 1-1,5 timer, og mamma har en stille og fredelig strikkestund på verandaen. Nå kommer garnnøstene godt med!

Siden kan vi spasere oss en tur eller leke litt i hagen, evt. kjøre et sted, og middagen tar vi her på gjestehuset på kvelden ca. 18.30. Jeg spiser det som står på menyen og gutten får grøt med fruktmos. Som sagt meget rolige og behagelige dager.

Til kvelds er det et bad og en flaske, så sovner han…noen timer. For han våkner fremdeles 2-3 ganger i løpet av natten for å få flaske, og den kosen får han enda ha. Selv om han er 11 mnd. og ikke har behov for nattmat så er det en helt annen betydning i flasken for han. Det er tryggheten han har hatt hele tiden, og den eneste gode og kjente trøsten som han enda har igjen fra sitt liv i tiden før oss. Så enda får han beholde den kosen, men når vi kommer vel inn hjemme hos oss selv og hverdagen begynner å bli kjent og normal for han, da får jeg ta den ”fighten”. Avvenning av nattmat er aldri hyggelig, og sikkert enda verre denne gang enn det har vært med mine to tidligere runder. Han har fått denne flasken hele tiden, og det er det eneste som han har igjen av det kjente, så det er nok mye trygghet og gode følelser knyttet til den…

Vel, ellers venter vi på videre beskjeder på hvor saken vår står. Timkat har vært feiret i dagesvis nå og ettersom jeg forstår skjer det lite på offentlige kontorer da. De er vistnok ikke offesielt stengt, men ingen er på jobb; alle er i kirken og på ulike seremonier og feiringer…

Blir litt spaserturer rundt omkring på ettermiddagstid. Siv og jeg tok med barna på det som skulle være en liten tur, men vi gikk og gikk og gikk… Vi gikk oppover og innover en sidegate og kom ut på en ny gate og etter hvert kom vi til stadig flere rundkjøringer hvor vi måtte velge retning. Vi var litt uenige underveis hvilken vei som ble den riktige for å komme ut på andre siden av Yeka, men jeg var ganske så bestemt og følte jeg hadde retningssansen inntakt. Hehe, må innrømme jeg ble litt usikker da vi hele tiden kom til en ny rundkjøring som ikke var den rette, men det kunne jeg jo ikke vise. Siv begynte å insistere på at vi kanskje burde ta en taxi så vi faktisk kom oss tilbake, så jeg måtte jo virke overbevisende…hehe. Vel, etter hvert kunne vi skimte den rette rundkjøringen og vi kunne puste lettet ut, etter 2 timer spasering…

Underveis fikk vi selvsagt også med en mann som slo følge med oss, og han pratet og pratet og pratet. Vi spurte om han ikke hadde noe å gjøre, jobb, feiring av Timkat etc., men han hadde ikke det fordi …. og så kom det selvsagt en tragisk historie…så han hang på oss. Da vi endelig kom til Yeka ville han gjerne ha adressen vår i Norge og penger så han kunne komme å besøke oss, vel… selvsagt fikk han ikke det… Noen søker lykken ved en slags skjult tigging, ikke all tigging er like åpenlyst.

Da får dere nyte vinteren så lenge, gleder meg til å introdusere et akebrett for Jonas. Han minner litt om barna til broren min; liker ”borte-bø” ekstremt godt og jo mer skummel og voldsom ”bø-en” er jo mer ler han! Selv om han skvetter skikkelig så er det utrolig morsomt. Så kan tenke meg han vil like fart og spenning i akebakken! .

På "hold" i Afrika

2011-01-21T12:00:00.003+01:00

Da har Jonas og jeg kommet oss gjennom noen dager her uten de andre. Vi ble ønsket velkommen på Yeka med kaffeseremoni og popkorn i fellesstuen, og traff flere av de andre som bor her nå. Flere danske familier er her, og det er kommet et norsk par til hit også nå, det er hyggelig.

Ellers er rommet ganske likt det vi hadde på Ethio Comfort, bare at her har jeg fått et lite kjøleskap i tillegg. Badet her er så lite at jeg må nøye vurdere hva jeg spiser ellers får jeg problemer med å snu meg der inne, og Morten; det lukter fra rørene her også…(og døren går ikke å lukke!). Har en liten veranda med en stol på og et klesskap med en hylle (som klesskapet på den andre plassen). Ellers er Yeka større, minner mer om et motell enn et gjestehus (Ethio var mer som et privat bolighus, med mange rom..). Her er noen rom uten kjøkkenkrok, noen med og noen leiligheter. Personalet er hyggelig, men det er ikke så trivelig å gå seg en tur her i området. Er en stor hovedvei rett utenfor og ikke så mye boder og marknader som det var rundt om der vi bodde tidligere. Her er noen smågater man kan gå i hvor det er noen kiosker og boliger. Til gjengjeld er det bedre uteområde her på gjestehuset; de har faktisk en hage. Og hagen har noen små gjester som vandrer rundt omkring! Jonas har nemlig fått seg en liten ny venn; en skilpadde! Marta (vennen på 5 år som er meget skeptisk til dette dyret) er rystet over at han virkelig tør å ta på den, men hadde vi ikke stoppet han hadde han nok også smakt på den…tjihi… Han ser ikke helt at den kan være noen trussel ;) Hvis man har med seg større barn på tur hit kan det være en fordel med hage og uteplass, vi savnet det når vi bodde på det andre gjestehuset. Frokosten er nesten den samme; egg, loff, syltetøy, men her har de også bønner, juice og ost (og ikke peanøttsmør). Personalet er trivelig også her, det er generelt sett et ekstremt gjestfritt og hyggelig folk i dette landet ;)

Ellers har matbudsjettet mitt første dag vært på ca. 60 kr. (biff til lunch og pasta til middag) og andre dag på ca. 40 kr. (frukt til lunch og kylling til middag) så det er vel ikke akkurat den delen som kommer til å sprenge budsjettet i forlengelsen av oppholdet her…

Oppdaget forresten at jeg hadde glemt noe da jeg pakket ut av kofferten her på Yeka på kvelden; alle trusene og bH-ene! Solomon hadde vel på følelsen at jeg ikke hadde fått med meg alt, for han spurte meg i bilen om jeg kunne ha glemt noe og om jeg var sikker på at jeg hadde fått med meg alt, tjihi… Dagen etter var det bare å komme seg av gårde til Ethio tidlig (før veiene stengte pga. Timkat) og få plukket opp undertøyet mitt. Kan jo være kjekt å ha ;)

Var en tur ute å gikk for å se litt av Timkat-feiringen. Enormt med folk ute i gatene, kledd i tradisjonelle drakter, de gikk i parader og sang. Har forstått det slik at det er en kristen ortodoks feiring av Jesu dåp. Det er seremonier i kirkene og folk går så til ulike steder for å utføre noe som symboliserer dåpen (bare arrester meg hvis det er feil, men det er versjonen jeg har fått fortalt…). De fleste gater stenger store deler av dagen og offentlige kontorer er stengt (derfor nytter det ikke å mase på rettsdokumentene!).

Ellers har jeg holdt meg på Yeka for det meste. Tror ikke bare det er trappene som gjør meg sliten (har igjen fått rom i øverste etasje og like mange trapper å gå med veske, stelleveske og baby på armen!) Har følt meg ganske utladet siden familien reiste, lufta gikk litt ut av meg og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå som jeg er ”alene”. Er ingen spisesteder her i gangavstand, og har ikke orket kjøre noen steder på ettermiddagen/kvelden, så middagen har jeg tatt her på gjestehuset. De har ikke noen meny, men lager en rett hver kveld som man kan bestille, så hvis man ikke er så kresen i matveien så blir man mett ;)

Gro fra AF er her, har snakket litt med henne. Det var klar beskjed om at jeg ikke blir å reise hjem til fastsatt billett den 26. Huff, ja, da blir det ny billettendring.

Så har jeg et visum som går ut lørdag. Var i går på emigration i 4 timer for å søke forlengelse! Helt pyton, med Jonas hengende på armen, skrikende og dritlei av å vente i en kø som det ikke var noe system på. Jeg har så utrolig vondt i armene etter all bæringen, det er ikke lett å være alenemor! Når vi endelig kom videre fra en kø havnet vi i en ny og så en ny. Da vi tilslutt nådde siste innstans tok de passet og alle papirene og sa jeg måtte komme tilbake i morgen! Det var rett før jeg begynte å gråte! Håper for all del at det i morgen bare er å komme å hente det, takler ikke en ny kø (har elendig kø-tålmodighet, brukte opp alt for måneder fram i tid, da vi var i Frankfurt!) i morgen… Stresser meg litt at de tok inn passet, håper for all del de ikke roter det bort! (De gjorde det samme med oss alle fire norske som er her og trenger forlengelse av visum…)

Court decision (hvis det skrives sånn) ble mottatt av Wolde torsdag og han har levert det til "Administry of womens affairs" samme dag. Håper å få levert det til emigration for å søke pass på mandag og de regner 4 arbeidsdager på det. Så er det søknad om visum på ambassaden, de kan klare det på en dag hvis vi kommer direkte dit med det….så det er et lite håp om hjemreise fredag neste uke….hvis ikke blir det uken etter…. kommer jo også an på ledige flybilletter, da…. .

Er "på vent" i Afrika...
= ^.^ =

Jonas og meg alene

2011-01-18T12:25:00.001+01:00

Da er klokken 10 på morgenen her i Addis og dagen har startet for mange timer siden. Er allerede på Sheraton med en "kengubaby" hengende på magen. Utenfor står den trofaste sjåføren min, Solomon, og venter på meg med flyttelasset mitt. Vi er på tur til Yeka nå, må være tidlig ute i dag ettersom den store Timkat-feiringen starter og de fleste veier stenger pga. parader med folk og musikk. Skal bli spennende å få det med seg...

Skrevet på sengen kvelden 17. jan. med et glass rødvin som selskap...

Det ble med ett fryktelig stille her på Ethio Comfort Guest House. Rommet ble plutselig så stort, og tomt… Eneste spor etter familien min er Morten sin jumper som jeg skulle få sove i og Emma sine crocks som hun glemte midt på gulvet før de dro til flyplassen.

Det ble en trist avskjed. Det var et tårevått ”vi sees snart”, ikke bare gråt vi i familien, men alle ansatte på gjestehuset gråt. De syntes det var fryktelig trist å si farvel til Emma og Mathias som har vært her så lenge. Tsoup (venninnen til Emma) gråt lenge etter at bilen hadde kjørt av sted, og jeg lovet henne at hvis hun skrev ned adressen skulle Emma skrive til henne. Naty gråt, Tsebay gråt, Tigist, Salam og mamma til Tsoup (som jeg ikke husker navnet på), samt ”frokost-kjøkkendamen” gråt. Jeg gråt. Trist å sende familien min hjem og selv måtte bli igjen her uten de… Det siste jeg så før bilen forsvant var en tårevåt Emma med sine fine fletter som hun var så stolt over, og en stor og flink Mathias som tok imot slengkysset jeg sendte…

Det siste Emma sa før hun forsvant var ”I will come back!” Det er jammen ikke værst etter den gråtkvalte uttalelsen hun kom med første dagen her: (sit. ”Dette er første og siste gang jeg er i Afrika, jeg vil hjem!”) Tårene i kveld kom ikke bare for avskjeden med disse herlige menneskene og med meg og Jonas, det er vel ikke tvil om at vi har forelsket oss i dette fantastiske landet og dets gjestfrihet og vakre vesen. Morten har også uttalt flere ganger her at vi skal tilbake om ikke alt for lenge, til og med farfar (som vi aldri hadde trodd skulle sette sin fot i Afrika noen gang sier han skal tilbake hit!). Det er et utrolig land, som heretter for oss vil være ”mor-Etiopia” som har gitt oss det mest dyrebare i verden, den vakreste lille sønn og bror.

Lillegutt har nå sovnet, uvitende om at det de neste dagene vil være bare vi to. Er spent på hvordan det vil bli. Den eneste lyden som fyller rommet her nå er pusten hans fra barnesengen, litt pipende. Dessverre har han begynt å hoste igjen, og det piper litt i lungene hans. Er redd det er enda en luftveisinfeksjon på gang, krysser bare fingrene for at jeg tar feil. Men det er likevel en god lyd å høre at han er her nær meg, jeg er ikke alene, vi to har hverandre.

I morgen pakker vi de siste sakene og flytter til Yeka Guesthouse hvor resten av den norske delegasjonen er (de som er igjen). I går hadde vi avslutningsmiddag med gjengen, og vi var alle enige om at det har vært godt å ha noen andre nordmenn her. Barna har storkoset seg sammen, og vi voksne har hatt godt selskap i hverandre. Fire familier har vi vært her sammen med, utrolig koselige folk å bli kjent med. Takk for godt selskap fam. Siv/Øyvind, fam. Geir-Åge/Siv og fam. Rune/Vibeke. Vi har delt noen minnerike øyeblikk på Debab og i Etiopia, dager vi alltid kommer til å huske… Deler av tre av familiene reiser i kveld med samme fly, siste familien reiser onsdag. Og på onsdag kommer en ny norsk familie hit, det blir hyggelig.

Selv om det de siste dagene har hengt en alvorlig sky over oss med tanke på at noen må reise hjem har vi koset oss fult ut og tatt vare på tiden her. Humoren har også vært på plass; Morten kom med denne til barna da et esel kom spaserende forbi: ”Nei men har dere sett, nå er jammen mommo også kommet hit!” Hehe, du ser mamma at du er ikke glemt selv om du er langt borte, selv om du ikke er her blir du tynt, tjihi ;) Klem til deg.

Vel, da sender jeg mine siste tanker for i kveld til min søster som går gravid der hjemme, håper alt er bra med dere. Klem til min bror og hans familie og til dere i Ersfjorden. Ta godt vare på familien min som lander hjemme i morgen!
P.S. De fikk med seg filmkameraet hjem så dere kan se litt fra turen hvis anledninger byr seg…

:o)

Familien reiser hjem

2011-01-17T17:20:00.002+01:00

Siste dagen for Morten, Mathias og Emma, og dagen utnyttes maksimalt :o)

Også farmor og farfar reiser i kveld.

Så i dag ble det badedag på Hilton.

Nå er det bare å pakke det siste og sende de avsted snart...snufs...

Selv kan jeg ikke fatte at jeg skal bli igjen her med Jonas! Men det går vel opp for meg om noen timer vil jeg tro... Får bare krysse fingrene for at Wolde får våre rettspapirer før torsdag så jeg kan rekke flyet den 26.!

Ellers gjør lillegutt store fremskritt: nå kan han vise hvor stor han er og si "takk" (dakk)!

:o)

Et steg nærmere hjemreise...

2011-01-15T15:57:00.002+01:00

Det har vært noen utrolig varme dager her og vi har holdt på å smelte i en liten Lada uten air-condition når vi har suset fra kontor til kontor for å få orden på papirer og greier som må fikses før Morten reiser på mandag. Wolde har jobbet på spreng her nede med de norske familienes saker, han har fått tak i det dokumentet retten etterlyste fra forrige rettsrunde, har fått det oversatt og levert retten. De godtok dokumentet og vi er kommet et skritt videre! Jippiiii!!!

Nå er situasjonen:

Retten avslutter saken, men Wolde får ikke rettspapirene før torsdag neste uke!! (Her jobber man ikke på akkord!)
Min flybillett er endret til den 26. jan. i forste omgang, men det skal holde hardt. Når vi får rettspapirene kan vi søke pass, det tar minst tre dager (helgen skjer det ikke noe) og når det er gjort kan vi søke ambassaden om adopsjonsvisum...
Så jeg er heldig om jeg rekker flyet den 26.... (Mamma: dvs. du rekker fint en uke her nede med meg...)

Jeg flytter sammen med resten av den gjenværende norske delegasjonen til Yeka Guesthouse tirsdag, så vi skal prøve å kose oss sammen der! Gro fra AF Norge kommer også, det er vel litt å få orden på da det nå ble så mye tull med sakene til oss som var her denne gangen...
Ellers vet jeg at en av de andre på nettforumet kommer nå til uka, og det gleder jeg og Siv oss til: Anne, du er hjertelig velkommen! Er hyggelig at vi er flere nordmenn her sammen, særlig blir det nok det for meg og Siv som blir uten resten av familiene våre...

Mannen og de store barna reiser hjem mandag kveld og skal etter planen lande i Tromsø i 14-tiden tirsdag... Maria og mamma, dere får fikse transport hjem :)
Det er synd det blir slik, nå som tilknytningen i familien vår har gått så bra er jeg redd vi hopper noen skritt tilbake når de må reise og lille Jonas ikke får se de på et par uker... Han er for liten til å forstå, og vil jo ikke skjønne hvorfor de plutselig blir borte, håper bare ikke at han vil føle et nytt tap... Ser jo bare hvor overlegen han nå er overfor personalet på Debab som "forlot" han (i hans verden), ikke usansynlig at han vil kjenne på det samme med pappa og bror og soster også... Vi får se, det ordner seg nok etter noen dager hjemme...

-Linda Therese.

Debre Zeit

2011-01-14T11:11:00.001+01:00

Her kom vi til paradis; Kuriftu resort og spa!

Litt over en times kjøring fra Addis kom vi til en liten by. Litt bortgjemt her lå dette stedet som absolutt kan anbefales for de som skal til Addis. Når man ønsker seg litt bort fra byens støv, forurensing og mas, dette er perfekt! For ca. 150,- nok. pr. voksen fikk vi inngang med muligheter for svømming i basseng og kanopadling i vannet. Vi fikk også 1 times massasje og en tre retters middag!! Herlig. Stedet var så utrolig idyllisk, som en labyrint med det ene nydelige skuet etter det andre. Bør prøves!

Ellers går tilknytningen til lillemann over all forventning.
Til tross for sykdom atter en gang (denne gangen fikk han lungebetennelse) så kviknet han fort til med litt antibiotika. Han er utrolig lærenem, og har siden ”give-me-five” lært ”borte-bø”, å krype, å klappe og å vinke. Så er han blitt veldig glad i å bade, plasker så jeg må holde handduken fremfor meg for ikke å bli søkkvåt ved siden av badekaret… Ikke noe redd for å få vann i øynene, nei, her spruter han på både seg selv og alle andre i nærheten!

Han har også begynt som broren gjorde da han var liten; å lage seg hoste for å få oppmerksomhet!
Og så har han vist et snev av en liten rampegutt ;) Når han nå kan krype er han jo plutselig i skapet til Mathias og knabber den nye engelske vitseboken hans, eller i sekken til Emma og henter posen med godterier!
Utrolig morsomt å begynne å lære kjenne denne lille herlige personligheten. Han er bare fantastisk!

Siste nytt:

2011-01-13T16:05:00.000+01:00

Vi fikk nettopp nå vite at Gro fra Adopsjonsforum i Norge kommer ned for å bistå oss til uka ettersom sakene våre har stoppet opp her. Vi er usikre på om dette er et godt eller dårlig tegn, høres jo veldig alvorlig ut dette...
AF poengterer jo hele tiden at de ikke kan gjøre noe for å påvirke sakene våre her i dette landet, så blir jo litt engstelig nå...
Men vi velger å se på det som en positiv beskjed at vi får hjelp her... Vi ser frem til at Gro kommer, takk for at vi ikke må føle oss helt bortkommen og alene i dette systemet!
Videre har vi fått lekse til i morgen: Må få forlenget visumene våre og også få skrevet en fullmakt til den forelderen som blir igjen her slik at vi kan kjøre saken videre her nede uten pappaen. Dette må vi få gjort på et offentlig kontor med vitner og stempel.
Da slipper vi å kjede oss i morgen, da! :)

New Life Community

2011-01-13T14:04:00.001+01:00

For en opplevelsesrik dag!

Mamma til mannen min (svigermor), har flere søstre som har vært mye involvert i dette prosjektet over flere år, og selv har hun også støttet arbeidet deres en tid. Nå har vi fått sett hva dette er og er overveldet over hvilken enorm jobb som gjøres for de fattigste av de fattigste barna her i Etiopia.

Vi fikk treffe damen bak hele organisasjonen, Genet Loulseged. For en dame! Hun er selv oppvokst her men flyktet til Norge etter hvert. I Norge traff hun mannen sin og utdannet seg, hun hadde hele tiden en drøm om å gjøre noe av betydning i hjemlandet sitt. Hun ventet på den rette anledning, og etter 15 år kom den. Da dro hun og familien tilbake til Etiopia, og i 1994 startet hun opp en skole for barn med en startkapital på 500,- NOK! Med hjelp fra tidligere kolleger og venner fra skoletiden som underviste på frivillig basis var dette mulig.
Etter hvert har arbeidet vokst, men god støtte fra norske sponsorer. I dag har New Life til sammen 3500 elever fordelt på 11 skoler rundt om i landet. Vi fikk komme på besøk til en av skolene her i Addis, med 800 elever, samt en barnehage i tilknytning. For en opplevelse!

Fra vi stoppet bilen og kom oss ut av den ble vi møtt av barn som kom strømmende mot oss og rakte frem hendene for å hilse på oss å ønske oss velkommen. De smilte og rett og slett strålte mot oss, så utrollig glade for å få besøk. Vi ble hyllet som kongelige, alle elevene stilte opp på rekke og hilste oss velkommen i kor. Noen barn kom frem og rakte oss blomsterbuketter. Vi hadde med gaver til barna på skolen, mange nye fotballer som ble delt ut og barna jublet og var overlykkelige! De takket og strålte fra øre til øre som om vi var selveste julenissen!

Etterpå fikk vi omvisning på skolen, vi fikk se hva de seneste sponsorpengene hadde gått til; en kjemisal. Vi fikk besøke noen av klassene, og ble møtt med sang og dans, og jeg kan love at ingen norsk klasse kan synge som disse kunne! Det var fult trykk, de sang for full hals og med en ubeskrivelig glede og en takknemmelighet for å ha fått denne muligheten til å gå på skole. Disse barna vet at eneste vei til et liv er utdannelse, jobb og økonomisk balanse.

Til gjengjeld fortalte vi om Norge og sang norske sanger for de. Mathias slo til med litt breakdance, noe de syntes var utrolig festlig! Var tydelig at de ikke hadde sett noe liknende før ;) Emma tok en solo-sang og de klappet voldsomt for oppvisningen vår.

Jeg spurte Genet hva som skulle til for å bli tatt inn på skolen, og hun sa at de samarbeider med kommunene og bydelene som henviser de aller fattigste barna. Barna uten foreldre, eller med foreldre som er syk eller ute av stand til å jobbe, eller de som har foreldre med aller laveste inntekt. Når de får barna henvist hit har de sosialarbeider som reiser hjem til de og vurderer situasjonen. Mange av barna er foreldreløse og bor hos slekt, venner eller naboer. Og når man vet at 4,6 mill. barn er foreldreløse i dette landet er det store ting man kan utrette her!

I løpet av dagen der fikk vi være med på lunchen til elevene. I et telt i skolegården var matsalen, hvor barna i tur og orden fikk komme inn og spise et varmt måltid. For mange av barna var dette det eneste måltidet de fikk i løpet av dagen. I dag var det ris med saus av etiopiske krydder som sto på menyen.

I barnehagen ble vi også møtt med blomsteroverrekkelse og sang. Små barn på rad og rekke som strålte forventningsfult over besøket fra Norge. Vi delte ut kjeks, klubber, fotballer og ballonger her, noe som ble mottatt med største glede og takknemmelighet.

Emma fant også en jente som hun ga capsen sin til, jenta ble så utrolig kry!

Nå har de også startet opp gamlehjem her i Addis. Her er ikke gode kår for de gamle som ikke lengre er arbeidsdyktige. De havner på gata som tiggere. Dette er første gamlehjemmet i denne byen!

Heretter har de fått noen nye sponsorer, det er helt sikkert!! Et fantastisk arbeid blir gjort her, de gir barna en mulighet for et verdig liv med utdannelse og jobb, fremfor et liv på gata… Jeg vil oppfordre alle til å støtte deres arbeide med økonomisk sponsing.

Gå inn på hjemmesiden for mer informasjon:
http://www.newlifecommunityethiopia.org/

Til sist:

Midt i all fortvilelsen blandt oss nordmenn her nede pga. rot i sakene våre med dokumenter ol, er det med glede vi har mottatt nyheten om flere tildelinger! Vil benytte anledningen til å gratulere de nybakte foreldrene, vi er spente på hvem det er og hvilken av de herlige barna som endelig har fått nye foreldre. Uten å vite noe som helst kan jeg bare på helt generelt grunnlag si til alle ventere der hjemme: dere har noe fantastisk i vente! Barna er så utrolig herlige og sjarmerende, rett og slett nydelige!

Ellers ligger ikke sakene våre så godt an. Fikk i dag vite at sakspapirene våre ikke var lagt feil i en bunke for uferdige saker, de er nemlig uferdige!! Viser seg nå at det mangler et dokument fra forrige rettsrunde (som var lenge før vi kom hit; med biologiske familie eller myndigheter). Dokumentet som sier noe om hvorfor ikke biologisk familie kan ta vare på barnet... Vi ser mørkt på dette og ser jo for oss uker eller måneder her nede.
Noen her har også sjekket mulige hjemreisedatoer, og det viser seg å ikke være noe ledig før 5. febr. tidligst (på våre billetter, kan evt. kjøpe nye billetter som vil bli ganske så kostbare...) Det er ganske fortvilende når det nå viser seg at det står på et dokument som skulle vært ferdig lenge før vi kom hit!

Så da avslutter jeg med å oppfordre min mamma (som er den eneste jeg kommer på som ikke har noe som gjør at hun MÅ holde seg hjemme) til å sjekke billetter for å komme seg ned hit å holde meg med selskap et par uker!

Miss USA

2011-01-10T14:59:00.001+01:00

Beste kommentaren ever!

Da vi var på restaurant i går og kelneren hadde tatt i mot bestillingen, tok det ikke lang tid før han kom tilbake og sa:

-"Sorry, Miss USA, we don't have a diet coke..."

Hahaha, den var god, gitt, tjihi...

Man skjønner at man er i Afrika når sauen spises rå!

2011-01-08T15:55:00.002+01:00

Er på Sheraton å har en badedag i dag, deilig!

Utrolig spennende julefeiring i går.
God mat, middagen bestod av Injera og kokt sau og kylling, etterpå var det tradisjonell kaffeseremoni med snacks, kaker, popcort, appelsiner og rått sauekjøtt!
Den kokte delen av sauen var god, men må innrømme at vi stod over den rå delikatessen.
Hadde det enda vært mulig å smake bare en liten bit, men nei, kjøttstykkene var store som en god biff på 200 g. (se bildet).

Store rå saubiffer.

Kaffeseremonien.

Sender ellers med bilder av oss i våre Etiopiske drakter, kaffeseremonien og meg og mine to gutter etter en shoppingtur hvor eldstegutten var rimelig fornøyd med fangsten...

Våre nydelige Etiopiske drakter.

Farmor er også med.

Etter shopping med gutta.

Nå kaller bassenget igjen!

See you!

7. jan, Etiopisk julaften

2011-01-07T18:01:00.002+01:00

I dag er det julaften her i Etiopia, og det skal feires!

I går kom endelig farmor og farfar hit til oss, det var stas at de kom til denne feiringen!
Like etter at de var kommet kom vertsskapet her dragende på en sau som de bandt i bakgården.
Den sto her å breket i noen timer før slaktingen tok til, det var nemlig dagens julemiddag!
Så nå venter vi spent på å smake på den søte sauen :)
Det var enormt mange som kom dragende etter gatene med julemiddagen i livet i går; sauer, høner, gjeiter og kyr... interessant.... Det var en selger som syntes at vi absolutt burde hatt et par høner, men vi fikk takket pent nei mens høna flakset febrilsk med vingene...

Den søte sauen!

I går var vi ute å handlet oss etiopiske drakter for feiringen. Så nå i dag stiller jeg, Emma, Jonas og farmor i etiopisk drakt, og vi får så masse oppmerksomhet. Tydeligvis setter de pris på at vi ønsker å ivareta tradisjonen deres her :)
Nå er det dekket til fest her på gjestehuset og sauen er godt kokt...mmm...skal bli spennende :)

:O)

BILDA, hoho :)

2011-01-05T17:53:00.000+01:00

Hahaha, dem e bra lik, hæ :o)

Jonas og pappan.

Jøss for nån skjønne unger :o)

Jonas med storebror Mathias.

Kan et nytt familiemedlem være skjønnere enn denne krabaten :o)

Jonas med mamma og storesøster Emma :o)

Her er mailen som fulgte med bildene:

Har vært så heldig å blitt invitert på middag til familien til damen jobbet på ambassaden her, og de hadde nettverk!!!
Så her kommer noen bilder fra oss.
Gutten finner seg til rette hos oss, det er tydelig. Vi var spent på hvordan han ville reagere når vi i dag kom tilbake på barnehjemmet. Damen som jobber der og som han var så begeistret for kom mot han med det samme og smilte, snakket og tok han.
Da han var på Debab var det henne han ville til og henne han strakte seg til og hun som fikk smilene hos han. I dag var han fulstendig alvorlig mot henne, snudde seg bort fra henne og letet etter meg og til og med strakte seg mot meg. Det var godt å se. Han var nå mot henne som han var mot oss første dagen :) Tydelig at han tilpasser seg som han skal :) Vel, so long!

klem

Innhentet av uforutsigbarheter

2011-01-05T11:23:00.002+01:00

Mailer til mamma som legger ut på bloggen, her får man ikke opp siden i det hele tatt...

I dag fikk vi en telefon til frokosten om at vi måtte møte opp på Debab før kl 12. Vi dro rett til barnehjemmet hvor vår hjelpemann møtte oss med denne beskjeden:
Det er oppstått problemer med domsavgjorelsen. Den dagen vi hadde rettsdato tok dommeren etter domsavgjorelsen og la papirene i en bunke for saker som er på vent, og så dro hun på ferie...
Her er julefeiring nå, de feirer jul den 7. jan, så hun er borte til den 12. jan.
Det vi fikk vite nå er at saken ligger på vent i rettssystemet, pass og schengenvisum kan ikke søkes.

Vi får utsatt hjemreisen til tidligst 24. jan. Akkurat nå tenker vi at pappa, Mathias og Emma reiser hjem som avtalt (koster å endre hver billett, og skolen og jobben venter...) og mamma og lillegutt må bli igjen.
Jaja, heldigvis er vi flere i samme situasjon, alle som var hos denne dommeren denne dagen er i samme situasjon, mens det norska paret som var dagen etter oss har alle papirene sine på plass (lucky for them)...
Tilfeldigheter... Men det er vel slik det er i dette systemet, og ettersom det har vært problemer i sakene våre også tidligere slik at de ble utsatt lurer vi jo på om det er knyttet til dette...

En ting er i alle fall sikkert: Jeg reiser ikke herifra uten lillegutt!

Men vi får tidligst vite mer den 12., så inntil da er det bare å nyte Ethiopia :)

Klem fra oss i Addis.

Africa calling...finally...

2011-01-02T10:47:00.006+01:00

Africa calling...finally...

Hei alle sammen.

Her i Addis er det ikke lett å komme på nett. Har vært innom et stort antall internettcafeer, samt gjestehuset, noen har nett innimellom men ingen har nett som klarer å åpne bloggen min!!! Derfor kommer nå noen ord sendt på mail til min mamma som klipper inn teksten her...

Vår første dag i Addis var forferdelig slitsom. Etter å ha reist hele natten ankom vi Addis lille julaften morgen uten bagasje. Vi kom oss til gjestehuset, fikk hvile noen timer før vi måtte ut å finne noen klær (hadde gått i det samme siden mandag, da!) Var altfor utkjørt til å dra til barnehjemmet.

På selveste julaften var endelig tiden kommet for å treffe lillegullet for første gang!
For en julaften! Og for en julegave!
Det ble et rørende møte med lillegutten som selvsagt var den nydeligste lille gutt man kan tenke seg! Et mammahjerte smeltet med det samme og tårene rant over mer enn en gang! Dette var virkelig en lykkedag...heretter blir aldri julaften det samme igjen, men er nå blitt en helt spesiell merkedag for oss...

Emma oppførte seg med det samme som om hun aldri hadde vært annet enn storesøster, og Mathias var kjempestolt storebror.

Julehelgen brukte vi på Debab (barnehjemmet) og besøkte lillegutten hele dagene, vi koset oss!
Fredag møtte vi en ganske forfær liten gutt med store, alvorlige øyne og ganske sparsom på smilene. Lørdag kom det et par smil og søndag så det ut som han kjente oss igjen. Han smilte ikke bare når han så oss, men han strakte også armene mot oss! Herlig!

Mandag var det rettsmøte og vi kom inn på et rettskontor hvor vi måtte svare på noen spørsmål for så å få høre: "He is all yours!"
Vi var der sammen med to andre norske par og jeg og Siv (mammaen i den andre familien) bare så på hverandre og så flommet tårene igjen... Det var noen dager med mange emosjonelle svingninger.

Lørdag kveld kom også nesten all bagasjen vår, tirsdag kom siste rest, endelig. Alt ble mye enklere med bagasjen her :)

Ellers har vi vært en del sammen med et av de andre norske parene og det har vært hyggelig. Har også blitt kjent med en del amerikanske par som bor her på samme gjestehus som oss, og det har vært noen hjerteskjærende historier hvor de har kommet fra rettsmøte uten at saken gikk deres vei... Som sagt: mange emosjonelle svingninger her... Tror jeg er litt i hormonell ubalanse etter "fødselen" :)

Lillegutt har vært syk noen dager. Mye feber, stygg hoste, respirasjonsproblemer og oppkast. Vanskelig å få i han mat og drikke. Måtte en tur til lege og få litt medisiner i han, er bedre nå...

Nyttårsaften feiret vi sammen med den andre norske familien her nede. Det ble kinarestaurant og stjerneskudd, barna går supergodt sammen, herlig.
Her feiret de nyttår den 11. september (annen årsregning, de er i 2003), men det er tydelig at de vet at vi skandinaver har nyttår nå og er i 2011, mange ønsker oss "Happy new year".
Det er et varmt og vennlig folkeslag her, ikke tvil om det, mange smiler og spør hvordan vi har det når vi passerer i gaten.

I dag skal vi på lunchbesøk til en norsk familie som bor her. Vi traff damen på legekontoret, og hun bare inviterte oss på besøk til dem! Hun jobber på den norske ambassaden her og har en liten jente på 9 mnd., så det blir jo kjemepekoselig!

Beklager igjen at bloggen ikke oppdateres, men det ble mye vanskeligere enn jeg trodde. Skal skrive mer om oppholdet her når jeg kommer hjem. Internettcafeene her kan heller kalles "intet-nett-cafe"....

Til dere alle der hjemme: Riktig godt nytt år!

Hilsen fra Addis.

Folelsesladd dag...

2010-12-23T16:53:00.000+01:00

Et skikkelig sjokkartet mote med Afrika. Dagen i dag har gaatt til aa lete etter savnet bagasje som er sporlost borte. Maatte komme oss til et kjopesenter for aa kjope det aller nodvendigste, tannborste, sokker, truser og to av oss fant ogsaa sjorts. Saa var det aa prove faa vasket det settet toy vi gaar og staar i, men det er jammen ikke lett naar vannet er borte paa gjestehuset...

Emma hadde det kjempetoft med alle inntrykk av tiggere og smaa barn paa gata rundt kjopesenteret. Da vi hadde spist en matbit og det kaa rester igjen paa fatet naar vi var mett ble det bare umulig aa forlate bordet naar det sto flust med tiggere rett utenfor, saa vi fikk pakket maten og tok det med for kveldsmat. Emma graat hoylydt i bilen paa tur tilbake til gjestehuset og sa dette ble forste og siste gang hun skulle til Afrika...

Det var flere av oss som kjempet med taarene og hatt mange inntrykk aa bearbetde i dag, saa det passet nok bra at vi ikke rakk treffe Jonas i vaar emosjonelle ubalanse. Men i morgen er vi klar for han, paa selveste julaften! I morgen tidlig, da er batteriene ladet og vi har forhaapentligvis et par rene sokker og en ren truse hver ogsaa...

Saa faar vi bare haape at bagasjen dukker opp ril slutt.
God jul til alle hjemme, ha en like fantastisk julaften som vi skal ha. Vaar blir definitivt uforglemmelig! For en julegave!

Lukten av Afrika

2010-12-23T10:28:00.000+01:00

Omsider landet vi i Addis Abeba etter etlengre opphols i natt i Kartoum, Sudan. Vi har naa strandet her uten bagasje, alt er borte... Og det er varmt! Men naa er vi fremme! Barna har faatt mye tid til aa filosofere disse dagene med venting. Emma lurte blandt annet paa hvorfor vi egentlig har 5 fingre, naar man bare trenger 3 eller 4 for aa fingerstrikke...

Nei, naa ma vi finne oss noen lettere klaer og en matbit, saa er vi bedre rustet for aa mote lille Jonas i kveld hvis vi faar...

Frankfurt

2010-12-21T21:18:00.000+01:00

Etter utallige timer i kø og venting som startet 04.15 i natt for oss er vi nå glad for å ha fått et hotellrom. Da vi omsider hadde stått 2 timer i køen på flyplassen for å få booket om billettene våre innførte de kølapp-system. Etter ytterligere 2 timer hadde 30 kønummer blitt ekspidert og det var enda 200 nr. til vår tur! Heldigvis kom en dame og forbarmet seg over oss og ville hjelpe oss sånn helt plutselig. Det var som å få besøk av en engel :) Vi fikk hotell i sentrum for natten, et flott hotell og vi bor i 38. etg. Fikk middagsbuffet og dessert og barna fikk godterier! Nå tar en utslitt gjeng kveld her i Frankfurt og er optimistisk for morgendagen.

Fikk beskjed om å være på flyplassen kl. 11.00 i morgen for å nå et fly til Sudan kl. 16.oo. De mente vi trengte såpass tid for å komme gjennom alt kaos og køer... Så skal vi etter planen lande i Sudan kl. 24.00 og vente der i 3 timer for å fly videre ca. 03.00 til Addis hvor vi forhåpentligvis lander kl. 04.30.

Bildet er fra hotellresepsjonen hvor vi fant det største pepperkakehus ever!

5 cm. snø i Frankfurt og verden stopper opp...

2010-12-21T16:05:00.000+01:00

Vi dro fra hotellet kl. 04 i natt og det så ut som flyet skulle gå 06.15 helt til vi kom til gate. Vi ble sittende på Gardermoen til 10.30, da fikk vi fly mot Frankfurt og kom inn på et fly. Vi måtte først sitte i flyet i 1 time før vi i det hele tatt lettet, og omsider har vi havnet i et kaotisk Frankfurt. Trodde jo det skulle være enorme mengder snø her, men det er nesten ikke sne å se! Vi har for øyeblikket ingen videre flight, vår ble cansellert i formiddag før vi kom hit. Har nå havnet i en ombookingskø som våre venner som kom i går kveld nettopp har vært gjennom, den tok 4 timer... Og nå står vi bakerst. Det eneste vi vet er at vi ikke kommer videre i dag. Så ta frem all tålmodighet, her er ikke annet å gjøre. Det verste er jo at vi ikke får ut bagasjen vår, og antakelig må vi ta et fly i morgen kveld (nattfly), det blir noe dager i samme svette klær... Vel, er spent på om bagasjen vår i det hele tatt dukker opp i Addis etter alt dette, vi får se...

Håper bare at når vi kommer fremst i denne køen utpå kvelden at noen kan hjelpe oss så vi får booket oss inn på et nytt fly og at vi får et hotellrom for natten...

Første etappe

2010-12-20T20:55:00.000+01:00

Da var vi kommet til Oslo, og ennå råder det noe usikkerhet rundt om vi får avgang mot Frankfurt i morgen 06.15. Vi har tatt inn på Thon hotel på Gardermoen og allerede har gubben kjeftet for at jeg har pakket for mye... Han lurer fælt på hva jeg har puttet i 6 kolli bagasje, i tillegg til at alle har hver sin håndbagasje. Ikke har jeg tort å nevne at jeg har med 16 garnnøster, men har nå tatt frem det ene nøstet etter det andre allerede og kommet godt i gang med lappeteppet jeg strikker for så å tove det. Blir et fint vognteppe, fargene er nydelige sammen ;)

På turen kom spørsmålet; "Hvor mange par sko har du, to???" "Jaaa", svarte jeg nølende. "Tre"??? Jaa, svarte jeg. "FIRE"??? "Ja", sa jeg spakt og sjønte at nå ble jeg upopulær, og skyndte meg å legge til at det bare var sånne flate tøysommersko som ikke veide noe og prøvde forsikre han om at de ikke tok NOEN plass i kofferten... Vel, tvilsomt at han ble overbevist...

Nå tar vi kveld for snart å stå opp igjen å komme oss til Gardermoen, taxien henter oss kl. 04.00 i natt. Så da krysser vi fingre og tær og håper at flytrafikken går som normalt i morgen tidlig og at flyet letter som planlagt kl. 06.15. I morgen på denne tiden kan vi lande i samme by som Jonas befinner seg i, tenk, bare noen timer unna han nå...

Ethiopia here we come!

2010-12-20T09:01:00.001+01:00

Etiopia er en republikk på Afrikas Horn. I dag setter vi kursen hitover, vi forlater Tromsø, snøvær og julestress...
Med ca. 70 millioner innbyggere er Etiopia ett av Afrikas mest folkerike land.
Etiopia er et land med fantastisk vakker natur, med store variasjoner både geografisk og kulturelt og med “Thirteen Months of Sunshine” (den etiopiske kalenderen har 13 mnd. på ett år, 12 måneder på 30 dager og den 13. måned med 5 eller 6 dager).
Det meste av Etiopia består av høyland, mens det over slettene reiser seg mange fjelltopper, flere av de over 4000 m høye. Hovedstaden Addis Abeba ligger på 2 420 moh, og har ca 2,6 millioner innbyggere, der lander vi om …snart!
Det er over 100 forskjellige folkegrupper i Etiopia, de største er oromoer, amharer, tigrayer, afarer og somaliere. Det snakkes mer enn 80 forskjellige språk, de offisielle språkene er amharisk og engelsk, men flere regioner har innført lokale språk som administrasjonsspråk. Amharisk og Tigrinja benytter alfabetet Ge`ez, med 231 bokstaver! Har kjøpt en Amheric phrasebook for å ha med i vesken, så får vi se om vi lærer noen gloser...
Etiopia er et av verdens fattigste land. Landbruket står for 80 % av sysselsettingen. Kaffe er den viktigste eksportartikkelen, og viktig for Etiopias økonomi. Kaffebønnen har blitt dyrket i Etiopia siden år 1000. Vil tro vi får smake litt av den gode kaffen fra kaffens hjemland ;)
Barnedødligheten er høy, av 1 000 levende fødte dør 169 før de er 5 år (mot 4 i Norge). Det er 0,03 leger pr. 1 000 innbyggere (mot 3,4 i Norge). Forventet levealder er 45, år (mot 78,9 i Norge) og median levealder er 17 år. I Etiopia er 4,6 mill. barn foreldreløse, minus 1...

Endelig er dagen kommet for å få reise å hente lille gullet vårt. Som vi har ventet og ventet og ventet på denne dagen, nå skal vi snart få møte lillegutten og lillebroren i familien vår! Om to dager har vi han i armene våre, det er helt ufattelig at vi er så nært nå...

1 dag igjen og vi pakker og pakker...

2010-12-19T23:13:00.000+01:00

Da er vi reiseklar i morgen! Siste innspurt i pakkingen nå, begynner å få trangt om plassen i koffertene. Så begynner man plutselig å lurer på sånt som om det er noen form for kleskode når vi skal møte i retten og om vi har nok varme klær til på kveldene (har jo tatt mest sommerklær, selvsagt)...

Og som sikkert alle har fått med seg er det flykaos rundt om i Europa, deriblandt Frankfurt som vi må via. Frankfurt har kansellert 500 flygninger denne helgen og har videre kansellert flygninger i morgen... Så da spørs det jo hvor langt vi kommer. Ikke den beste timingen på dette snøværet, men jeg er enda optimist. Vi satser på å reise til Oslo i morgen, det er uansett lettere å komme seg videre fra Oslo enn fra Tromsø... Så får vi bare være tålmodig på reisen om det blir ekstra overnattinger eller om vi må legge om ruten, har heldigvis noen dager på oss til rettsaken som er den 27. Den SKAL vi rekke!

2 dager til reisen starter...

2010-12-19T01:05:00.000+01:00

I dag var det julaften i heimen. Det startet med julemorgen på tv og fortsatte med lukten av pinnekjøtt som bredte seg i huset mens spenningen for pakkene steg. Da vi skulle ta fatt på julegavene kom jammen også nissen innom, han hadde fått med seg at vi måtte tjuvstarte litt med julefeiringen ;) Barna var superfornøyde over dagen som den ble, det var ikke nevnt med et eneste ord at noe manglet (f.eks. et juletre! og en julegudstjeneste), vi hadde det rett og slett supert og kjempekoselig sammen.

Julegudstjenesten har vi fått høre at vi kansje får med oss i år, på en litt annen måte. Julaften skal det nemlig være skandinavisk julegudstjeneste på den norske skolen i Addis, det skal vi prøve å få med oss så får vi litt tradisjon på selveste dagen også ;)

3 dager igjen til reise

2010-12-17T22:16:00.000+01:00

Siste arbeidsdag på laaang tid... I dag pakket jeg sakene mine på jobb og avsluttet med en undervisning før jeg kunne ta juleferie og permisjon. Jammen herlig og ganske så uvirkelig.

Vi har fått handlet til helgen og hatt et ettermiddagsbesøk i alt kaoset som råder her hjemme. Hamstrene (barna har en hver) er nå blitt levert, de skal passes av barnas tante den kommende måneden. Når omsider roen senket seg ble det taco til kvelds og spente barn krøp i seng. I morgen er det "julaften" her...

4 dager igjen til reise...

2010-12-16T09:19:00.000+01:00

Her går dagene med tett program for å rekke alt som skal rekkes, og midt i alt stresset kom en kjempehyggelig mail plutselig!

En norsk dame som bor og jobber i Etiopia nå sammen med mannen sin sendte noen ord. De har selv startet adopsjonsprosessen nylig og ville gjerne treffe oss i løpet av julen ;) For de er det nok hyggelig å treffe noen nordmenn som går gjennom det de nå har startet med, og for oss ville det jo være kjempestas å få snakke med noen som er kjent i landet og byen! Utrolig hyggelig, gleder med allerede ;) Takk til deg for at du tok kontakt... (men må innrømme at det yrket ditt måtte jeg google, det var ganske fremmed for meg hva en feltlingvist er for noe...tjihi...så da lærte jeg noe nytt...)

Vi har også nå fått tildelt en sjåfør som skal følge oss under oppholdet der nede, med navn og nummer :) Luksus :)

Eksamensdag

2010-12-15T13:28:00.000+01:00

Ganske uvirkelig i grunn...
Gårdagen brukte jeg til jobb, middagslaging, sove en time på sofa, vaske klær og brette klær og se på tv! Det var både turnuslegene og Grey`s anatomy. Alt annet enn eksamenslesing. Det er rett og slett ikke noe motivasjon å hente på det området for tiden... (sier seg selv at konsentrasjonen og motivasjonen til lesing er fraværende når jeg faktisk heller bretter klær!!!)

Startet dagen i dag på jobb, så gikk jeg etterhvert bortover til universitetet for å få overstått denne muntlig eksamen... Og tenk; det gikk jo supert! Helt uvirkelig. Jeg hadde egentlig forberedt meg på å ta den til våren (vi hadde jo først reisebeskjed 26. november og da hadde jeg ikke fått tatt den) og hadde søkt utsettelse. Men når saken vår ble utsatt og reisen også kunne jeg jo gjøre et forsøk... Må innrømme jeg er utrolig glad for det nå, deilig å være ferdig. Hadde vært litt kjedelig å hatt det over meg utover våren når jeg skal være hjemme å kose meg med Jonas. Nå kan jeg ha fult fokus på han, og vi skal storkose oss ;)

Og hvis jeg får en ide om å melde meg opp til noe nytt fag så minn meg bare på at det skal jeg ikke! Har spurt meg selv noen ganger hvorfor jeg egentlig syntes dette var en lur ide, som om jeg ikke har nok å sysle med i utgangspunktet?!? Men, men, er vel litt redd for å "stagnere", må liksom føle at jeg fremdeles er i utvikling og har masse å lære... Vel, nå har jeg i alle fall lært litt mer enn jeg kunne fra før på livets kronglete vei. Utrolig spennende å stadig oppdage nye og fremmede landskap!

Nå er det en helt annen læring jeg forbereder meg på; det jeg skal oppleve på vår store reise... Og det er bare 5 dager til nå!

I dag er lillegutt 10 mnd.!

2010-12-14T10:40:00.001+01:00

I dag er Jonas 10 mnd.! Tenk, og snart er han hos oss, eller rettere sagt vi hos han... Begynner å gå opp for meg at det virkelig nærmer seg nå, vi er bare en uke unna å ha han i armene våre nå!

I går gikk dagen til jobb, lekser med barna, middag og juleavslutning på skolen... Da vi omsider kom hjem og barna var i senge lurte jeg på om jeg kansje skulle lese litt til eksamen... Meeeen, det var noe annet som fristet mer; nemlig å starte pakkingen...

Så det gjorde jeg. Hadde skrevet en liste for en stund siden, så det var egentlig ganske greit, bare følge listen og stable og krysse ut etterhvert. Men jøss så mye man skal ha med seg! Har fylt 3 kofferter nå, begynt på den 4. Og det bare på Emma sine klær, Jonas sine klær og en del felles- og dagligvaregreier som shampoo, såpe, morsmelkerstatning, spill og bleier!! (tar MYE plass, aner ikke hvor mye bleier som bør beregnes og så tenkte vi gi noen pakker til barnehjemmet også...). Vel da er det 3 til i familien som skal ha med seg klær på denne turen, hvordan skal vi få med oss alt? Dette blir interessant. Men får jo fort frigjort plass når vi kommer dit, for det blir ikke med noen bleier hjem igjen, det er helt sikkert ;)

Ahhh...

2010-12-10T14:49:00.000+01:00

Da var omsider søknaden om foreldrepenger sendt til nav. Etter å ha ventet på å få tak i noen på personalkontoret i flere dager for å fylle ut lønnsopplysninger (som nav sa skulle vedlegges søknaden) så fikk jeg i dag vite fra personal at det trengte jeg ikke for det kom de til å sende direkte til nav når det ble etterspurt... Jaja, vær så god å bli gal...

Men, nå er det bare å glede seg, ikke mere pes.

Den kommende uka vil bli innholdsrik; helgen nå blir det selskap og julebord, mandag er det juleavslutning på skolen til Emma, tirsdag har Mathias generalprøve på danseoppvisningen og onsdag blir det Hip Hop og Break-show med den flinke gutten vår! Forresten har jeg jo også en eksamen på onsdag, hehe... Torsdag har Emma kor og kansje Mathias har juleavslutning på skolen (har hørt noen rykter men ikke fått noen lapp enda...), fredag tar vi juleferie fra jobb og skole! Lørdag og søndag blir det å lukte pinnekjøtt i huset her og julen skal feires! Så suser vi på mandagen!!! Wow, tiden kommer til å gå fort nå fremover med alle disse planene...

Gleder meg så utrolig masse!

Papirarbeid

2010-12-08T14:13:00.000+01:00

Jøss, jeg er helt svett av alle beskjeder og skjema og vedlegg som må ordnes for å legges ved en søknad om foreldrepenger til nav! Utrolig mye styr når man står midt mellom to arbeidsgivere og ingen derfor vil betale lønn for siden å få det refundert fra nav. Da må det dokumenteres både det ene og det andre, og ingen av de ansvarlige på personalkontorene er tilstede på kontorene sine. I tillegg sier nav at de har 3 mnd. behandlingstid på søknad om foreldrepenger, så i verste fall kunne jeg bli uten lønn i 3 mnd.! Shit, så jo for meg at jeg sitter i Afrika uten en krone, huff ja, jeg setter det nå litt på spissen...det må da vel ordne seg på et vis. Men når nav sa at det var slik at man burde sende inn søknad så fort man hadde en termindato, hehe, jaja sier jeg nå bare... Hva når man ikke har hatt det, da??? Det er utrolig stressende med alt dette når man faktisk ikke har hatt mulighet for å levere en søknad tidligere fordi man ikke har hatt en termindato å forholde seg til og fordi personalansvarlige ikke får ferdig papirene.

Jeg håper alt er i boks på fredag. De på personal var nå på kurs til fredag, så planen min nå er å få alt da og levere inn papirene til nav også denne dagen. Men planen min har jeg jo endret mange ganger den siste uken, så vi får se... Vil jo helst vite at alt er i boks før vi reiser, så de ikke finner at noe mangler når vi er reist og vi ikke kan gjøre noe med det før om enda en måned.

Vel, som dere skjønner blir det ikke mye eksamensfokus denne tiden, kan ikke forstå at jeg faktisk skal ta en eksamen neste uke. Blir jo en spennende opplevelse...

Vel, nok av mine frustrasjoner for denne gang, satser på at alt er fiks og i boks på fredag ;)

Den beste luken i adventskalenderen var dagen i dag!!!

2010-12-01T17:56:00.001+01:00

For en dag!
Dagen startet selvsagt med at nissen har vært innom i løpet av natten av hengt opp noen adventspakker på barnas kalender. Lykken var fullkommen og det var stormende jubel i morgest av en Emma som ropte; "Bror, nissen har vært her, nissen har vært her, nissen har vært her...!"

Litt senere tikket det inn noen bilder på mailen min. De var fra Gro og AF, men kunne like gjerne vært fra nissen ;) Nydelige bilder av en liten Jonas som var blitt tydelig større på disse månedene siden tildelingen. Men likevel ikke så stor, fikk nemlig også mål: veide bare 7 kg. og var 69 cm. ;)

Ikke nok med det. Jeg dro til frisøren og mens jeg satt der oppdaget jeg at det var et tapt anrop på telefonen...fra AF! Shit, dårlig tegn... Sist saken vår ble utsatt ringte hun fredagen før (rettsaken skulle være mandag etter helgen) og sa at saken ble utsatt på nytt. Huff, jaja, var bare å sjekke telefonsvareren. Jeg stålsatte meg der jeg satt hos frisøren, viste at nederladeg ville være grusomt tungt å høre, men klarte bare ikke vente til jeg kom hjem (jeg var jo akkurat kommet)...

Stemmen i svareren sa; ...gode nyheter, saken deres passerte i retten i dag!...

Wow! Ble helt overveldet, og med tårer i øynene og skjelven stemme ringte jeg mannen min. Tenk, da er det nesten bare å starte pakkingen! Først noen skjema som må inn til arbeidsgivere og til NAV...så er vi klar... Og ja visst, jeg har jo en eksamen jeg må få tatt først også! Hehe, må bare si at det er et under om jeg står på denne eksamen. Har aldri strøket før, men en gang skal vel bli den første... Eier ikke verken konsentrasjon eller interesse for dette akkurat nå, nemli...

Men bryr meg ikke om det heller, det er nemlig andre ting som får være i fokus nå. Eksamen kan jeg ta på nytt til våren om jeg må ;)

Men så skjedde noe veldi rart. Helt merkelig. Jeg ble plutselig kjempedårlig, vondt i magen og skikkelig kvalm. Måtte faktisk på do å kaste opp med hårfargen i håret! Ga bare frisøren beskjed om å vaske ut fargen og føne det, orket ikke noen fiksing og styling, var skikkelig dårlig, svettet og ville hjem. Vet det har gått mye omgangssyke her, trodde jo det måtte være det. Men så fort jeg kom meg hjem gikk det over! Nå er jeg i helt fin form! Tror rett og slett det må ha vært en reaksjon på mye stress og usikkerhet som har bygget seg opp over tid, som endelig slapp taket når denne beskjeden kom... En merkelig opplevelse...

Da avslutter jeg med å ønske alle en like strålende dag som jeg har hatt :)

Optimismen vokser...

2010-11-25T18:02:00.000+01:00

I dag kom en oppmuntrende beskjed. Det er blitt utstedt en midlertidig lisens for institusjonene i denne regionen, den skal være signert og gyldig for vår sak. Så da er det bare å håpe at ikke noe annet kommer i veien denne gangen saken skal opp; f.eks. manglende tid, uklarheter rundt det andre dokumentet vi mangler etc. Jeg møter neste uke med store forhåpninger for oss, men ikke bare for oss. Det er nemlig to familier til her i Norge som har samme rettsdatoer som oss, og det ville vært utrolig hyggelig å treffe de i Addis til en noe annerledes julefeiring enn vi ville hatt her hjemme ;) Vil tro det kan være tryggere å ha noen nordboere rundt oss i de fire ukene vi skal være der, ikke minst noen som går gjennom de samme erfaringene og det samme følelsesregisteret som oss. Det å ha noen å dele tanker, følelser og opplevelser med kan ofte være godt. Blir sikkert en del man vil være usikker og utrygg på, da er det alltid godt å ha noen å dele det med. Og så vet vi at den ene familien har en gutt på alder med våre barn, noe som sikkert kan bli fruktbart... Det er så spennende, og vi ser så frem til å få holde rundt lillegutten vår nå! Tvi, tvi, kryss fingrene for neste uke...

Kort og kjapp informasjon rundt det praktiske

2010-11-23T14:09:00.000+01:00

Fikk litt mer informasjon om vår eventuelle reise nå i dag. Hvis saken passerer i retten den 2. des. så blir det som følgende: Vi reiser fra Tromsø den 21. des. og skal lande i Addis den 22. des.! Det er dårlig med fly, særlig innenlands i Norge juledagene, samt at vi bør være der i god tid før rettsmøtet da vi skal ha noen dager sammen med lilleprinsen før rettsmøtet...
Da blir det "julaften" hos oss den 19. des. i år, så tar vi en rolig "1. juledag" den 20. des. før vi reiser den 21.
Åh, så spennende; tenk om vi får holde lille gullet i armene på julaften! Kan man få en større julegave enn det??? Vi krysser fingrene for neste uke og venter i spenning på nye bilder som kansje kommer i løpet av uka...

Nye rattsdatoer!

2010-11-22T15:08:00.000+01:00

Godt vi ikke måtte vente så lenge denne gangen på nye datoer... Har fått ny rettsdato den 2. des. og hvis saken da passerer (krysser fingre for at alle dokumenter da er på plass med riktig signatur på!!!) så har vi 2. rettsdato 28.des. Det hadde blitt tidenes julegave om vi fikk reise til jul! Hvis saken går gjennom nå blir det kansje avreise julaften eller 1. juledag på oss...så kansje vi må feire julaften en dag tidligere... Vi får se, får jo litt tid på å planlegge saker ettersom det er en stund mellom 1. og 2. rettsak nå...
Huff, det er stadig endringer her, ikke godt å vite hva man skal forholde seg til... Men var godt vi fikk ny dato såpass fort, og må innrømme at jeg er litt mer optimistisk nå denne gangen ;)

Håper å høre fra AF i morgen når vår saksbehandler er tilbake fra Etiopia, kansje hun har noe mer "inside information"...

Bomull i hodet???

2010-11-20T20:16:00.000+01:00

Huff, er det mulig å være så til de grader fraværende? Dette vil jo ingen ende ta...

Tidligere i uka hadde jeg hentet guttungen på trening og på turen hjem klarte jeg jammen bare så vidt å komme meg ut av tunnelltriangelet her i Tromsø.... Omsider kom jeg meg ut, men på helt feil plass... Og dette er en vei jeg kjenner godt!!

Litt senere i uka var jeg å gikk i korridoren på jobb, og alle vet at en sykehuskorridor ikke er så veldig bred og uoversiktlig... Jeg klarte å passere to kollegaer av min mann på den ene siden og mannen min på den andre siden uten å se de!! Jeg gikk bare rett i mellom de, og plutselig fikk jeg en sammenkrøllet papirball i hodet som vekte meg fra min transe, og da jeg snudde meg står tre menn og ser skremt på meg før spørsmålet kom; "Går du i søvne, eller???" Hmmm...

Ikke nok med det. I dag letet jeg etter urtekutteren når jeg skulle lage middag. Jeg så først der den skal være, på magnetlisten over benken, niks, der var den ikke. Så pløyde jeg alle skuffer og skap, sjekket magnetlisten atter en gang før jeg ba Emma springe å spørre om pappa hadde lagt den et lurt sted. Nei, han viste ikke. Til slutt brukte jeg en saks, og når mannen min omsider kom på kjøkkenet spurte jeg han selv om han hadde tatt urtekutteren ned fra magnetlisten. Han bare pekte på magnetlisten, og jammen hang den jo der!!!

Blir jo ganske skremt meg selv, må jeg si... Håper ikke dette vedvarer for lenge. Godt jeg er ferdig med julegavene, for det hadde jo aldri gått bra å hatt det ansvaret i denne tilstanden...

Rettsdato 22. november avlyst

2010-11-19T14:01:00.000+01:00

AF ringte i dag og fortalte at legaliseringen ennå ikke var blitt signert av rette instans i Etiopia, så saken kommer ikke opp for retten på mandag. Vet ikke noe mer enn dette, håper på mer informasjon når Gro kommer hjem fra Etiopia neste uke. Kansje ny rettsdato, kansje noe mer om det andre dokumentet vi mangler...meeeeeen; i alle fall bilder av lillegutten vår!

Da er det bare å forberede seg på adventstid her hjemme, med alt av kos som følger med den... Juleavslutninger for skole, kor og dans, søsken- og søskenebarntreff, gløgg, pepperkakebaking, månetoppen på tv, tente stearinlys på kveldene og håpe på den største julegaven av alle; reisedato i januar!

Da er det bare å ta fatt på eksamenslesingen, ser jo ikke ut som jeg slipper unna den nå ;)

...skal...skal ikke...skal...skal ikke...

2010-11-15T12:45:00.000+01:00

I dag er vi litt i villrede for hva vi skal gjøre angående den drikkevaksinen vi har kjøpt mot kolera... Saken er at den skal taes i to doser, med minst 1 uke og mest 6 ukers mellomrom... Siste dose bør taes 1 uke før avreise... Så hvis vi får avreise den 26/27 MÅ vi ta den første i dag... Men så er det mest sannsynlig at vi ikke får avreise, og da blir det mest sannsynlig ikke før etter jul, og da flyr jo ukene... Den er bare virksom i 2 mnd. Så hva gjør man i en sådan stund... Litt surt å ta den nå og få avreise i februar, da var det 1800 kr. rett ut av vinduet! ... Huff, ingenting kan planlegges for tiden, det er utrolig slitsomt... Tar vi sjansen på å svi av nesten 2000 på dette i dag??? Hmmm, må gå inn i tenkeboksen litt...igjen...

Julemesse

2010-11-12T23:35:00.001+01:00

Da er det noen dager siden sist... Det ble en riktig knekk med utsettelsen, men har nå klart å omstille tankene og forventningene litt. Kjenner jeg sliter litt med alle spørsmål¨rundt dette. Jeg jobber virkelig med meg selv for å ikke la dette ta over hverdagen for tiden, og så er det stadig spørsmål rundt om vi har hørt noe mer. Jeg sjønner jo at det er godt ment, men blir litt mye når jeg stadig må svare; "nei, vi hører ikke mer før den 22."... Blir liksom hele tiden en påminnelse om den usikre ventetiden. Så folkens; vi hører ikke mer før den 22 ;) Jeg skal nok oppdatere dere når vi hører mer...

Dagene går mot adventstid, og med det følger julemesse. I dag var det julemesse på UNN, så måtte passe på å se meg litt rundt når jeg var på jobb i dag ;) Og tenk hva jeg fant: julekalender til Jonas! Blir "julegave" til han i år, var jo litt av en investering, men den var kjempefin og er noe han vil ha resten av livet.

Jeg ser på Mathias og Emma hvor koselig de synes det er å plukke frem kalenderen hvert år, de har så mange gode minner fra advents- og juletid, noe som kommer frem når man plukker frem kalenderen. Jeg har en stund gått å gruet for å måtte sy en til julekalender, var liksom ikke helt motivert for det... Etter å ha sydd tre julekalendere vet jeg hvor mye jobb det er. Jeg har brodert en stor kalender til Mathias, Emma har jeg sydd en i lappeteknikk og quiltet, og jeg har også sydd en til et tantebarn i lappeteknikk med aplikasjoner på som er quiltet. Det er himla mye jobb! Men så vil jeg at de skal ha hver sin, slik at når de flytter hjemmefra og får egne barn kan den gå i arv ;)

Vel, nå er kalenderen din i hus, lillegutt, og den er kjempefin. Du skal etterhvert få knytte mange gode minner til den, mamma sin skatt...

Trist dag...

2010-11-01T17:57:00.000+01:00

I dag fikk vi dessverre ikke noen glad-melding fra AF. Det var fryktelig trist å få den telefonen i dag, ble nok heller ikke bedre av at jeg i forkant hadde ligget våken hele natten pga. spenningen knyttet til denne dagen. Var utrolig trøtt og ufattelig spent, det ble knusende nederlag :(

Det viser seg at det mangler noen papirer (to dokumenter fra to ulike instanser), som gjorde at saken vår ble avvist. Fikk ny rettsdato 22. nov., hvis saken da går gjennom kan vi reise 4 dager etterpå som allerede tenkt og rekke saken 1. des., men blir selvsagt snakk om adskillig dyrere billetter med bestilling så kort tid før... Er så fortvilende med et byråkrati som ikke fungerer i det hele tatt, vi vil jo så gjerne få han til oss nå! Er jo også redd billettprisen blir så dyr at vi får et problem med det også nå, er jo tross alt en hel familie som skal reise, kan fort bli snakk om store summer... Det resulterte i tårer og gråt og fortvilelse, klokken 14 dro jeg fra jobb, klarte ikke å forholde meg til noe eller noen... Blir saken på nytt avvist er det vel lite sannsynlig med reise før jul... Nå skal jeg sitte hjemme å samle hodet mitt, håper at det ser litt lysere ut i morgen... Klarer ikke helt å se det for meg nå, men vet jo av erfaring at på en eller annen merkelig måte klarer man se på saken med nye briller etter en tenkepause og litt søvn...

Bil-stol og D-dag

2010-10-31T10:06:00.000+01:00

Åh, så heldige vi var! Godt vi ikke hadde kjøpt bilstol ennå, vi fikk nemlig en bilstol av onkel-Øystein! Stolen hadde søskenbarn Ida brukt, men den var pent brukt og så kjempefin ut! Så den tenker vi å ta i bruk, skal få renset eller vasket den og justere den til en liten tass, så er det bare å sette den i bilen snart ;)

I morgen er D-dag... Mye spenning knyttet til denne dagen, håper bare AF sender oss en positiv beskjed mandag eller tirsdag om at saken passerte i retten den 1. nov. Vi krysser fingrene og håper på det beste!

Du lille vennen...

2010-10-27T18:17:00.000+02:00

Åh, som vi venter på deg nå. Det er nesten uutholdelig å måtte vente på å få reise til deg! Vi er utrolig spente på mandagen som kommer, 1. nov, da den første rettsaken skal være. Vi håper og ber om at alt må gå bra, at alle papirer er i orden og ikke minst at det ikke er satt opp for mange rettsaker denne dagen, slik at ingenting skal kunne føre til en utsettelse... Vi krysser fingre og tær, jeg sover dårlig og er konstant ukonsentrert... Dette er vanskelig. Det er så godt å vite at når vi får deg er familien komplett, endelig, som vi har ventet på denne dagen!

Litt vemodig på en måte å vite at det er siste gangen vi venter familieforøkelse, for det har vært en utrolig fantastisk og spennende opplevelse å vente på deg, lille Jonas! Kan absolutt friste til gjentakelse, men vi kjenner veldig på at vi nå er fulltallig ;) Tre små blomster skulle vi ha, tre ulike i størrelse, farge, fasong og styrke, tre blomstre som skal farge hjemmet vårt og spre god duft og glede her hjemme! Det er fantastisk å være så utrolig heldig, å få tre herlige små blomster, som med sine forskjellige kronblader vaier i litt ulik takt med vinden...

Måtte bare alt gå bra på mandag, så er vi jammen ikke langt unna. Vi kommer snart for å hente deg, lille skatten. Vi elsker deg allerede "til evigheten og forbi"... (sitat Buzz Lightyear i Toy Story)

Baby-Bjørn-sele

2010-10-20T22:39:00.001+02:00

Tusen takk til Gry og Martin for den flotte Baby-Bjørn-selen vi fikk arve etter Signe! Tenk at den har vært med dere til Kina, og nå blir den med oss til Etiopia... Det blir jo etterhvert en bereist sele :) Og hvis det er sant som de klarsynte i "Åndenes makt" sier at energi kan lagres i gjenstander, så vil jeg tro denne får mye positiv energi etter to fantastiske hente-reise-opplevelser... Tjihi... Tusen takk :) Blir så kjekt å kunne ha lille-gutt tett inntil seg (uten å ødelegge armene helt, er litt svak i armene, ja...). Nå får han henge trygt og godt inntil oss, tenk snart får vi kjenne varmen hans...

Barnerommet tar stadig form...

2010-10-19T17:22:00.000+02:00

Har sydd et lite veggbilde til barnerommet... Har brukt sterke, spreke "gla-farger" for å pynte opp litt. Sydd som en liten log-cabin, applikert på et par små figurer og quiltet etterpå. Så fant jeg en søt kleshenger i matchende farge til å pynte litt opp med ;) På en hylle har det fått flyttet inn noen bamser fra Mathias og Emma sitt rom, som får lage trivsel på lille-gutten sitt rom nå...

God bidragsyter til den statlige kassa...

2010-10-13T17:32:00.000+02:00

Ja, da var familien ferdig vaksinert! Emma ble syk da vi skulle ta siste runde vaksiner, så timen ble utsatt en uke...i dag var dagen her. Alle mann til pers; opp med genseren, litt motivasjonsarbeid og også en påminnelse om milk-shake-premie når alle vaksiner var i boks... Jeps, fort gjort. Men trenger jo ikke lure så lenge på hvor lønna ble av denne måneden...for denne fornøyelsen har kostet over 6500,-! Skal si vi er heldig som har fått såpass kostbare saker, vi kan jo umulig bli syk nå! Hehe, nå må vi vel ha immunforsvar nok til å reise jorden rundt om så ;) I dag legger det seg en fornøyd Mathias, i vissheten om at han ikke trenger ta flere sprøyter. Emma derimot er helt klar for å ta påfyllingsdose for å få langvarig virkning og vi voksne har begynt å skrive liste over hva som må handles før vi reiser. Så det er litt delte fokus, men alle gleder seg over at det nærmer seg å treffe vårt lille gull...

Rettsdato!!!

2010-10-07T12:13:00.001+02:00

Jippi! Endelig noe å forholde seg til! Første rettsdato 1. november og andre rettsdato 1. desember! Herlig å ha noe konkret, da kan man planlegge litt mer i fht. jobben... Og så er det jo en bra tid å ha ungene ute av skolen i desember, for det går jo bort en del effektiv skoletid på en del andre greier denne måneden. Så enten blir det jul i Etiopia, med en forsinket julaften når vi kommer hjem, eller så kan vi kansje være heldig å komme hjem til lillejulaften... Vi får se, ser i alle fall det var lurt å handle julegavene i god tid, så nå får jeg begynne med julebaksten så alt er klart når vi kommer hjem :) Tjihi...

Da er det bare å krysse fingre og tær for at saken passerer i retten den 1. nov. uten utsettelser, så reiser vi 27. nov!

Hurra for en herlig dag!