En uke etter tildelingen

Tenk, for en uke siden satt jeg oppgitt her å ventet på en telefon som virket så fjern fra å komme...og så kom den plutselig! Jeg har ennå ikke landet, og har tusen tanker i hodet. Er blitt ganske hyper, har ikke nok timer i døgnet til alt, derfor har jeg nesten sluttet å sove... og jeg har store problemer med å ta meg tid til å være på jobb om dagene ;)

I uken som har gått har jeg fått bestilt time for familien på vaksinasjonskontoret, jeg har shoppet (finner hver dag noe som jeg bare må handle til lille skatten) og jeg har begynt å lage album til den lille. Har scrappet 3  nye sider til albumet hans!! (to ventesider hadde jeg scrappet tildligere, så han har tilsammen 5 sider i sitt album). Vi var jo så heldig å få bilder av han når han var bare 1 mnd., kjempestas! Mathias spør hver dag om vi har fått flere bilder, han vil så gjerne se mer av lillebror...men vi får nok ikke fler bilder nå... Vi nyter tildelingsbildet av det vakre barnet på 6 mnd. mange ganger om dagen, det står på alle soverom, er på telefonene og i mammaen sin veske! Så han er virkelig blitt en del av familien og hjemmet vårt allerede :)

Familiefeiring

I kveld har vi hatt familiefest i heimen, med kaffe og kaker og feiring! Mathias og Emma mente at huset måtte pyntes, så plutselig hadde de blåst en hel haug med ballonger og hjemmelagde lenker, og hengt opp tegninger på veggen ;) ...mens jeg bakte kake...

Tanter, onkler og besteforeldre var så glade og stolte, og jeg svever ennå på en sky og lurer på om jeg kommer til å lande på jobb i morgen...hehe...

Det er helt sykt for en følelse! Det var ikke så voldsomt sist jeg ble mor...(ikke misforstå, det var stort, gleden over barnet var der, men var en liten demper med alle "ont-er" og utmattelsen...) Så er det vel noe med at denne spenningen har bygd seg opp over mye lengre tid, i tillegg ingen utmattende fødsel som suger kreftene ut av kroppen... Det er bare helt fantastisk! Ingenting som er ubehagelig (sånn som sist), alt er bare lykke og glede over at et under har skjedd!

I morgen skal jeg ringe vaksinasjonskontoret å bestille time til oss, så begynne på siste finish`en på babyrommet ;) Jeg har jo et sengeteppe som må quiltes ferdig nå ;)

Livet er bare helt herlig!

Jeg hadde gledet meg sånn til å kunne få sove lenge denne helgen (har vært så forfærdelig trett denne uka når jeg måtte på jobb....), men kl. 07 våknet jeg. Normalt kunne jeg bare snudd meg og sovet videre, men denne morgenen var det ikke mulig, jeg bare MÅTTE åpne øynene for å se på vidunderet! Og der var han, like nydelig som jeg husket han, og da var det bare å stå opp... Tusen tanker sirkler i hodet mitt, alt fra kakebaking (han må jo feires skikkelig!) til shopping av gutteklær... Og jeg nyter ennå den beste rusen jeg noen gang har opplevd...lykkerusen... ;)

Storken kom kl. 14.45

Som alle vet kommer babyen med storken. Da den slapp sin last hos oss, ventet vi heldigvis med utstrakte armer!

Vi har fått den mest fantastiske, vidunderlige lille sønn og lillebror. Da telefonen ringte kl. 14.45 og det endelig sto AF i displayet begynte hjertet å hoppe så kraftig at jeg trodde det skulle hoppe ut av brystet mitt! Jeg skalv slik på hånden at notatene mine er nesten ikke leselig, og tårene bare trillet! Gro mailet bilde til meg, men jeg fikk meg ikke til å åpne dette før jeg fikk tak i Morten. Jeg prøvde febrilsk å få tak i han på telefonen, men fikk ikke svar! Det var nesten så jeg bare åpnet bildet selv, men jeg hadde bestemt meg for å ha han med på "fødselen", så da var det bare å begynne å lete (vi jobber på same sykehus). Et kvarter senere møtte jeg han i en dør og fikk bare frem: "vi har fått baby og må finne en pc NÅ!" Så var det rett til nærmeste skjerm og der var vidunderet! Herregud noe så nydelig! Det vakreste lille vesen...

Og med ett forsto jeg hvorfor vi har ventet så lenge; vi har jo ventet på HAN! Det er helt klart at han var ment for oss og at vi var ment for han! Så var det bare å tørke en ny tåreflom å komme seg hjem for å fortelle barna om lillebror. Og den lenge etterlengtede nyheten ble mottatt med glede og stolthet...

Frynsete

Da var vi kommet til slutten av enda en uke, ingen tildeling denne uka heller... Ettersom jeg har forstått tar de i dag rettsferie i Etiopia, som varer ut september. Det betyr at ingen nye saker får rettslig høring før tidligst i oktober. Men tildelingene kan fremdeles komme, så vi forstetter å vente i stadig mere spenning. Jeg begynner å bli rimelig frynsete, er ikke den enkleste å ha med å gjøre på hjemmebane for tiden... Det er ekstremt slitsomt å føle at alt er på vent og man bare går rundt å venter og venter, uten å vite hvor lenge man skal vente. Begynner bli motløs når det ikke har vært en eneste tildeling på en måned og det selvfølgelig når det er vår tur! Puh... Tålmodigheten er ikke den største, og det kommer nok til uttrykk hele tiden...dessverre...
Vel sukk, bedre lykke neste uke kansje??
I mellomtiden skal jeg prøve å ha fokus på det hyggelige bryllupet vi har i familien om bare 2 uker ;)

I det poetiske hjørnet

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje,
at det må skje-
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa-
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har vist um.
                              Olav H. Hauge

The Waiting Child's Lullabye

KISSES IN THE WIND

I hold you in my heart and touch you in my dreams.

You are here each day with me, at least that's how it seems.

I know you wonder where we are... what's taking us so long.
But remember child, I love you so and God will keep you strong.

Now go outside and feel the breeze and let it touch your skin...

Because tonight, just as always, I blow you kisses in the wind.

May God hold you in His hand until I can be with you.

I promise you, my darling, I'm doing all that I can do.

Very soon, you'll have a family for real, not just pretend.

But for tonight, just as always, I blow you kisses in the wind.

May God wrap you in His arms and hold you very tight.

And let the angels bring the kisses that I send to you each night.

© Pamela Durkota, written for Josh