2. Søndag i advent

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Denne helgen har vi hatt skikkelig førjulsstemning her hjemme. Lørdag hadde vi juleverksted med kakebaking, det var pepperkaker og "kakamann", som Jonas kalte det. Og det ble bakt skoleboller. Kakene ble pyntet, smakt på og lagt i boks. Det var saft og kaker flere ganger denne lørdagen (samt non-stop som pepperkakene skulle pyntes med falt virkelig i smak hos en liten mann....) Vi koset oss skikkelig mens vi nøt julens smaker og stemningsfull julemusikk fra høytalerne.

Søndagen tente vi to lys mens vi hadde juleverksted for å lage julepynt. Det ble laget nisser, hjerter og kremmerhus, koselig. Fantastisk herlig å ha fri helgene i advent og da kunne bruke helgene til sånt kos sammen med barna! Riktig luksus, er så vant med at den ene helgen jobber jeg, den neste jobber mannen min... Nå har jeg ikke helgejobb for tiden og gubben er ennå i permisjon, helt fantastisk hvor mye man får gjort da :) 

Når vi snakker om jobb... I det siste har jeg hatt noen "gjesteopptredener" ved mine gamle avdelinger. Utrolig godt å være tilbake igjen innimellom, å få gjøre den jobben man brenner for. Innen sykepleiefaget er  kreftpasienten mitt "hjertebarn" og jeg føler meg virkelig nyttig når jeg får gjøre jobben som kreftsykepleier. Jeg føler meg hjemme og det er godt å kjenne at man faktisk gjør en forskjell for noen. Det går jo dessverre hånd i hanske med at man blir husket for det man gjør både på godt og vondt, noe som en gang var grunnen til at jeg ikke orket dette mer på heltid. Det er synd å oppleve at helsesektoren i dag er så presset at man må jage etter klokken og vurdere nøye om man skal innvilge seg mat- eller dopause eller heller prioritere å bruke tiden hos pasienten som trenger noen å snakke med eller en hånd å holde i... Valget er jo ganske enkelt i vårt kvinnedominerte yrke som kan presses litt ekstra ettersom samvittigheten vår er en nær følgesvenn... Over år ble det ganske vanskelig å stå i når man stadig opplevde å gå fra vakt med en følelse av å ikke ha fått gjort en god nok jobb, ikke hatt tid til å gitt den omsorgen jeg selv mente jeg burde gitt. Blir frustrerende når man føler at man kan faget og kjenner til hva man burde gjort i gitte settinger, men tiden strakk bare ikke til, og dermed strakk ikke jeg til... Kombinert med turnusarbeid og ikke minst nattevakter rev jeg meg omsider løs og tok ansvar for mitt eget liv og familiens tilværelse. Ikke tvil om at familielivet har blitt bedre enn noen gang etter dette. Vi slipper både puslespillet med turnuser, en mamma som blir et "troll" å ha i hus etter nattevakter (ja, jeg ble det!) og en mamma som er mye sliten og plaget av dårlig samvittighet både overfor pasientene, barna og gubben... Men noe måtte ofres for å få til dette, og det gjør meg innimellom trist at jeg ikke skal få gjøre det jeg er god til, nemlig være kreftsykepleier. Men nå har jeg jo funnet ut at jeg kan få litt i både pose og sekk, den ultimate løsning, med å ta litt vakter innimellom :) Blir jo ikke helt den samme påkjenningen å være vikar en gang i blandt som når man står i det hver dag hele tiden, så det har vært herlig å ta noen vakter i det siste... Tjihi, det er jo helt supert! Nå kan jeg jobbe med dette når det passer meg, og det er jo helt supert når jeg nå jobber 80%, da har man mulighet til dette innimellom. Og jobben jeg har nå stortrives jeg i, jeg gleder meg til en ny uke når helgen er over, og det er herlig å oppleve. Jeg startet jo i august og kjenner fremdeles jeg er inne i en meget bratt læringskurve, det er mye nytt, men utrolig spennende!

Vel, det ble en liten tankerekke rundt et hett tema, ressursser i helsesektoren. Kunne sikkert tatt denne debatten laaaaaangt videre, men velger å stoppe der, for denne gang ;) Vi får bare håpe at de styrende makter ikke innfører enda mer økt belastning på pleierne i form av å pålegge oss å jobbe enda flere helger (som jo nå foreslås; Fy skam, Stoltenberg!) enn vi allerede gjør. Ta vare på de som er i denne bransjen, de trengs og det er ingen tvil om at turnusjobb er belastende (det er godt dokumentert!)! Man gir avkall på mye som foregår i helgene pga. jobb, noe som aldri kan erstattes av å ha en fridag i uken i steden for i helgen. Det hjelper ikke å ha fri på torsdag når resten av familien har jobb og skole, det er jo lørdagen vi skulle tilbringe sammen i campingvogna eller på hytta...

Vel, nok om det.

Jonas begynner å forstå at han bare kan få en pakke fra kalenderen hver dag, men han prøver seg stadig med å spørre om å få hente en til ;) Hehe, det er jo lov å prøve seg...

Det er utrolig lett å få barna opp om morgenen nå i desember, sånn sett er kalender en super nedtelling. Barna spretter opp av sengen når det er skoledager, fantastisk lettvindt :)

Ønsker til slutt alle en fin kommende adventsuke!