I dag fikk vi dessverre ikke noen glad-melding fra AF. Det var fryktelig trist å få den telefonen i dag, ble nok heller ikke bedre av at jeg i forkant hadde ligget våken hele natten pga. spenningen knyttet til denne dagen. Var utrolig trøtt og ufattelig spent, det ble knusende nederlag :(
Det viser seg at det mangler noen papirer (to dokumenter fra to ulike instanser), som gjorde at saken vår ble avvist. Fikk ny rettsdato 22. nov., hvis saken da går gjennom kan vi reise 4 dager etterpå som allerede tenkt og rekke saken 1. des., men blir selvsagt snakk om adskillig dyrere billetter med bestilling så kort tid før... Er så fortvilende med et byråkrati som ikke fungerer i det hele tatt, vi vil jo så gjerne få han til oss nå! Er jo også redd billettprisen blir så dyr at vi får et problem med det også nå, er jo tross alt en hel familie som skal reise, kan fort bli snakk om store summer... Det resulterte i tårer og gråt og fortvilelse, klokken 14 dro jeg fra jobb, klarte ikke å forholde meg til noe eller noen... Blir saken på nytt avvist er det vel lite sannsynlig med reise før jul... Nå skal jeg sitte hjemme å samle hodet mitt, håper at det ser litt lysere ut i morgen... Klarer ikke helt å se det for meg nå, men vet jo av erfaring at på en eller annen merkelig måte klarer man se på saken med nye briller etter en tenkepause og litt søvn...
SPINAT- OG FETARULLER MED SPICY HONNINGDIPP
for 4 dager siden
.....:( Har bare løst å sende dæ en klem.... :)
SvarSlettTakk for klem og takk for alle varme tanker jeg har fått på sms. Det i kombinasjone med å trøstespise eplekake med vaniljesaus gjør godt for kroppen akkurat nå... Men det føles håpløst, vi kan jo ikke gjøre noe med situasjonen og Norge kan ikke påvirke på noen som helst måte... Man må bare finne seg i det og vente videre, men det oppleves så urettferdig at både vi og han skal måtte vente lengre på hverandre... Øynene mine er hovne og kroppen sliten etter all spenning som har bygget seg opp, det er en slitsom og nervepirrende venting, en følelsesmessig berg-og-dal-bane...
SvarSlettRooooo ned, kjære Linda-mor :)
SvarSlettLen deg tilbake og "overfør" (mentalt såklart) positive energier til lille Jonas som venter på deg, og de myndighetene som "struler" med papirene sine!
Du vet jo at alt ordner seg, plutselig - og til det beste for alle :o)
Klem fra mamma di:)
Hei Linda
SvarSlettfølger spent med på bloggen din og dette var kjempetrist å lese ..håper virkelig at dere få reist slik det var planen. Skal hilse fra Erik også:) vi krysser fingrene!!!!!!!Klem