1 år siden hjemkomst!

I dag er det ett år siden vi landet på Tromsø lufthavn, Langnes, med vår lille gutt :)

For nøyaktig et år siden ankom vi Tromsø til en forventningsfull familie som stod i ventehallen med Norske flagg og tårer i øynene. Og jeg selv sloss mellom gråt og glede i det vi ENDELIG var hjemme etter en strabasiøs siste uke og flytur hjem. Jeg var utslitt av siste 10 dager med sykdom, lang reise hjem, men mest av alt uvissheten i hva som tok slik tid.

På ett tidspunkt da jeg satt alene igjen i Addis sammen med Jonas klarte jeg ikke helt å se for meg at vi noen gang skulle komme oss hjem, samtidig som jeg stadig sa til meg selv (og prøvde virke veldig overbevisende) at "klart vi skal hjem snart!". Likevel var det en skygge som lurte i alt det uvisse og en vond klo som grep om magen min i visshet om at jeg ikke kunne ta Jonas med meg hjem uten alle papirer...og jeg viste også med sikkerhet at jeg aldri ville forlate han igjen... Huff, det var noen vanskelige siste dager... Så utrolig godt at vi var to damer igjen i samme situasjon denne tiden, Siv var en utrolig god støtte disse dagene!

Det var så ufattelig godt å komme hjem til familie og ikke minst tryggheten i det å være på Norsk jord. Da først følte jeg med sikkerhet at lillebror var helt og fullstendig vår og ingen kunne noen gang ta han fra oss. Lettelsen som fulgte med denne vissheten, at ingenting kunne stikke kjepper i hjulene under prosessen med å få utstedt alle papirer, var ekstrem. Jeg følte meg liksom aldri helt trygg  på at det ikke kunne dukke opp nye utsettelser og problemer da vi var i Addis. Det hadde jo vært utsettelser hele veien, og en stor uvisshet rundt hva som foregikk i prosessen vår.
Nå var det over, vi var vel i havn, hjemme, trygg... Jonas var vår og lykken ubeskrivelig... <3