Godt nytt (barnehage)år :)

Heisan igjen!
Da var vi plutselig i 2012, nytt år, nye muligheter...

Julen ble hyggelig og vi kooooooset oss skikkelig. Fantastisk å være samlet og nyte late dager. Jonas ble fornøyd med at nissen stakk innom på julaften, helt til han begynte å tulle med å forsøke å putte Mathias oppi sekken sin for å ta han med seg. Da kom gråten og han ropte "min atias, min atias!" Han måtte sette nissen litt på plass ;)

Ellers hadde vi bryllup i familien på nyttårsaften, min søster både giftet seg og hadde barnedåp for lille Kima. Jeg fikk scrappet et par kort til anledningen:

 Like etter nyttår var det tid for barnehagestart for lillegutten. Jonas var så stolt og kry over sin barnehage sekk, en liten blå Bergans-sekk som han fikk i dåpsgave hos morfar og bestemor. I julegave hos dem fikk han matboks, en nydelig lys blå som d står "lillebror" på. Han kan gå med sekken på seg hele dagen, fra han står opp om morgenen til det er sovetid på formiddagen, han skal ha den på når han sitter i sofa og ser tv, selv om det medfører en særdeles knøvlete og ubehagelig sittestilling. Matboksen bærer han også rundt på, verner om den som om det var den mest dyrebare skatt. Så stolt og så utrolig kry, kom han til barnehagen med sekk og matboks.

Første dagen var jeg der sammen med han i noen timer på besøk. Ingen problemer, han koset seg. Andre dagen skulle han være litt lengre, jeg var der sammen med han. Det gikk strålende inntil han skulle sove. I barnehagen er det nemlig soving i vogn, noe han ikke har vært vant til (med unntak av når vi har vært ute å trillet...). Han elsker sengen sin og skrek etter den. "Mamma, hjem, sove senga!" Vel, her måtte en mamma til for å roe ned og ta en time-out, til slutt ga han seg. Tredje dag var han der alene noen timer, han vinket til meg og sa "Hadet", ikke noe skriking. Jeg kom tilbake til sovetiden i tilfelle hysteri igjen, men den turen kunne jeg spart meg for. Personalet prøvde å legge han, han protesterte litt, men godtok forklaringen med at han skulle bare sove litt der i vogna, så skulle de leke mer etterpå og så kom mamma... Herlig. Siden har det gått fint. Han har bare fått 50% plass, så er jo litt urolig for at det ikke blir nok kontinuitet i de nye rutinene til at han godtar det, men foreløpig ser det ut til at han aksepterer det. han har jo 4 og 5 dager mellom hver barnehagebolk, men det må vel gå. Mest puslespill for oss med å sy sammen turnus og uttak av feriedager i eningen, men det må vel til inntil vi får full plass... Når jeg spurte i kveld om han ville gå i barnehagen i morgen lyste han opp og sa "Ja, til alle ongan! ...og sekken og boksen..." Utrolig herlig å kunne levere et barn i barnehagen som kan kommunisere. Det kjennes så mye tryggere når jeg vet at han kan få sagt hva han vil formidle når han er der hos de som enda ikke kjenner han så godt. Han har fått et utrolig godt språk, de i barnehagen var helt forfær over hvor flink han var å synge i dag. De hadde sunget ulike barnesanger, og han sang med på alt :) Flinke mamma sin lillegutt :)

Det som bekymrer meg litt er jo at jeg kjenner litt på at barnehagetilvenningen har gått altfor bra. Han bare trives og vil være der. Ingen protest. Når jeg spør om jeg kan gå på jobb sier han "ja, hade"...og vinker. Han tar kontakt med de som jobber i barnehagen uten problem og leker med barna. Så kommer de snikende disse monstrene om tilknytning... Er han ikke nok tilknyttet oss enda, kan det være mulig? Etter et år med bare oss? En helg hadde han mamma som barnevakt etter at vi hatt han i 10 mnd. Hun bor nært og kjente han godt. Svigerforeldrene mine bor også nært (de som kom til Addis da vi var der), dem kjenner han også godt, og på nyttårsaften måtte han overnatte der utpå kvelden da vi var i bryllup... Foruten det har han sovet alle netter i sin egen seng, enten hjemme, i campingvogna eller på hytta til svigers, med oss tilstede. Han er trygg på hele familien og virker svært godt tilknyttet, men hvordan kan det da ha seg at han så lett godtar at vi leverer han i barnehagen? Etter lange dager hjemme sammen med oss, så plutselig lange dager i barnehagen? Kan det ha seg at han bare er ekstremt sosial og rett og slett nå har behov for noe mer stimuli enn det vi gir han på hjemmebane? At han trenger å utvide horisonten sin litt og oppleve noe mer?