Storesøstertilværelsen

Det er en stund siden vi satte inn tiltak for vår prinsesse-vil-ikke her hjemme. Dagene var veldi vanskelige og slitsomme, så noe måtte gjøres. For det første laget vi et kryss-system. Hver dag som hun oppførte seg bra fikk hun kryss for (det begynte med kryss og så ble de erstattet med klistremerker...). Etter 14 kryss ble premien at hun fikk velge seg et blad på butikken. Det var litt ustabilt i starten, men etterhvert ble hun veldi opptatt av det bladet og hun så i bladhylla hver gang vi var på butikken og lurte på hva hun skulle velge når hun fikk nok kryss. Nå hun så at bladet var "innen rekkevidde" begynte det å svi når hun mistet kryss, og det hjalp på...

Vi gjorde en ting til. Emma går ikke på noen organisert fritidsaktivitet og har derfor ikke noen fast avsatt tid som er bare hennes. Så vi satte av en kveld i uka som var hennes til å gjøre noe med en av oss foreldrene. Som regel har vi dratt i ishallen å stått på skøyter, men noen ganger når hun har hatt hoste og vært forkjøla har vi heller dratt på cafe og koset oss og hatt alenetid med henne. Det tror jeg var det beste tiltaket, for hun verdsetter virkelig disse kveldene!

Det er blitt bedre hjemme, men hun har fortsatt sine utbrudd innimellom hvor det kommer stygge kommentarer og vi blir kalt ulike ting. Men hun sjønner i ettertid at det var stygg oppførsel av henne, for hun kommer som regel da å ber om unnskyldning og sier at hun ikke mente det men at det bare kom ut av henne når hun var så sint...

Det er vel bare noe hun må gjennom, og vi gjentar stadig hvor glad vi er i henne og forsikrer henne om at ingen kan ta hennes plass. Hjerter vokser for hvert barn man får, og hvert av mine barn har hver sitt rom i hjertet mitt. Rommene er like store og alle har like stor plass, ingen kan flytte inn i de andre sitt rom. Rommet vil for alltid være bare hennes og ingen kan ta det fra henne... Det er alltid så mye enklere å forklare barna noe når man kan visualisere det for dem på en måte.

Så til slutt litt kreativitet i alvoret her...
Her er det siste "ventebildet" vi fikk før vi tok fatt på vår hentereise. Gro i AF var i Addis noen uker før vi fikk reise, og tok heldigvis noen nye bilder til oss... Det var så utrolig frustrerende å sitte hjemme å vente på å få reise å hente lillegullet, når tiden gikk og vi viste at han ble bare større og større... Men heldigvis er det et tilbakelagt kapittel nå...