Byrakrati altså...

Ja, da har vi hatt besøk et par dager av fam. Høiland :) Kjekt å treffes igjen! Er evig takknemmelig for at Siv "reddet" meg den siste tiden i Addis når jeg trengte en hjelpende hånd, så da kjennes det godt å kunne stille litt opp tilbake å bidra med kost og losji og være vertsskap ;) Men det beste av alt var å få sees igjen og dele litt erfaringer den siste tiden og ikke minst har barna storkoset seg i hverandres selskap! Ikke tvil om at Jonas kjente igjen Marthe Eline; han så på henne og smilet kom umiddelbart, så strakte han frem armene og la de rundt midjen hennes og de bare sto der å holdt rundt hverandre! Rørende...

Så kom dagen i dag og vi hadde et par ting på programmet. Vi skulle ordne pass til Jonas og åpne bankkonto for å sette inn noen penger han fikk til dåpen. Vel, lettere sagt enn gjort!

På passkontoret fikk vi ikke gjort noe som helst, for i systemet lå det en sperre på han; han var enda registrert som etiopisk statsborger! Og det 6 uker etter at han fikk norsk personnummer! Puh, ting tar tid...

Banken kan ikke åpne konto på han før vi får den norske fødselsattesten fra folkeregisteret, enda en ting som stopper hor folkeregisteret...

Hadde med alt av papirer begge steder, fødselsattest, folkeregisterets brev om personnr., og brev fra BUF-dir. om fullført registrering med riktig navn, men nytteløst. Vel, det var bare å ta en telefon til folkeregisteret og purre, så vi får håpe de blir ferdige i løpet av ikke så altfor lenge. Tørr ikke ta Jonas med på ferie med Etiopisk pass, kan bli unødvendige komplikasjoner av det...

Vel, da normaliserer hverdagen seg, men det er enda litt for mye påskesnadder i skapet som stadig "roper" på meg... Det er ikke lett; men tenker at det beste er vel bare å spise det opp først som sist, så slipper det å ligge der å mase HELE tiden. Morten reiser til Oslo på konsert til helgen, da har jeg som mål å få gjørt kål på alle snadder-restene i løpet av den tiden, så fra neste uke skal jeg prøve å starte et sunnere liv ;)

En annen hyggelig ting som skjedde i påsken: jeg fikk et nytt tantebarn! Hurra :) Endelig så lille Kima Aurora dagslys og vi gleder oss til å bli godt kjent med henne i fremtiden! Et nydelig lite vesen som sjarmerte oss tvert ;) Jonas var veldig facinert over den lille, han sier "bebi" til den, og Emma er superfornøyd med å få nytt søskenbarn å holde på (er sikker på at hun kan sitte med den lille på fanget i timesvis hvis hun bare får! Hun elsker småttiser, tror nok hun kan få en karriere i en eller annen jobb med barn når hun blir voksen...) Mathias også kry og kunne ikke vente med å få se den lille, men tror han syntes hun var skremmende liten, det ble litt skummelt å holde en så skjør liten blomst, men han måtte jo prøve ;)