Africa calling...finally...

Africa calling...finally...

Hei alle sammen.

Her i Addis er det ikke lett å komme på nett. Har vært innom et stort antall internettcafeer, samt gjestehuset, noen har nett innimellom men ingen har nett som klarer å åpne bloggen min!!! Derfor kommer nå noen ord sendt på mail til min mamma som klipper inn teksten her...


Vår første dag i Addis var forferdelig slitsom. Etter å ha reist hele natten ankom vi Addis lille julaften morgen uten bagasje. Vi kom oss til gjestehuset, fikk hvile noen timer før vi måtte ut å finne noen klær (hadde gått i det samme siden mandag, da!) Var altfor utkjørt til å dra til barnehjemmet.

På selveste julaften var endelig tiden kommet for å treffe lillegullet for første gang!
For en julaften! Og for en julegave!
Det ble et rørende møte med lillegutten som selvsagt var den nydeligste lille gutt man kan tenke seg! Et mammahjerte smeltet med det samme og tårene rant over mer enn en gang! Dette var virkelig en lykkedag...heretter blir aldri julaften det samme igjen, men er nå blitt en helt spesiell merkedag for oss...

Emma oppførte seg med det samme som om hun aldri hadde vært annet enn storesøster, og Mathias var kjempestolt storebror.

Julehelgen brukte vi på Debab (barnehjemmet) og besøkte lillegutten hele dagene, vi koset oss!
Fredag møtte vi en ganske forfær liten gutt med store, alvorlige øyne og ganske sparsom på smilene. Lørdag kom det et par smil og søndag så det ut som han kjente oss igjen. Han smilte ikke bare når han så oss, men han strakte også armene mot oss! Herlig!

Mandag var det rettsmøte og vi kom inn på et rettskontor hvor vi måtte svare på noen spørsmål for så å få høre: "He is all yours!"
Vi var der sammen med to andre norske par og jeg og Siv (mammaen i den andre familien) bare så på hverandre og så flommet tårene igjen... Det var noen dager med mange emosjonelle svingninger.

Lørdag kveld kom også nesten all bagasjen vår, tirsdag kom siste rest, endelig. Alt ble mye enklere med bagasjen her :)

Ellers har vi vært en del sammen med et av de andre norske parene og det har vært hyggelig. Har også blitt kjent med en del amerikanske par som bor her på samme gjestehus som oss, og det har vært noen hjerteskjærende historier hvor de har kommet fra rettsmøte uten at saken gikk deres vei... Som sagt: mange emosjonelle svingninger her... Tror jeg er litt i hormonell ubalanse etter "fødselen" :)

Lillegutt har vært syk noen dager. Mye feber, stygg hoste, respirasjonsproblemer og oppkast. Vanskelig å få i han mat og drikke. Måtte en tur til lege og få litt medisiner i han, er bedre nå...

Nyttårsaften feiret vi sammen med den andre norske familien her nede. Det ble kinarestaurant og stjerneskudd, barna går supergodt sammen, herlig.
Her feiret de nyttår den 11. september (annen årsregning, de er i 2003), men det er tydelig at de vet at vi skandinaver har nyttår nå og er i 2011, mange ønsker oss "Happy new year".
Det er et varmt og vennlig folkeslag her, ikke tvil om det, mange smiler og spør hvordan vi har det når vi passerer i gaten.

I dag skal vi på lunchbesøk til en norsk familie som bor her. Vi traff damen på legekontoret, og hun bare inviterte oss på besøk til dem! Hun jobber på den norske ambassaden her og har en liten jente på 9 mnd., så det blir jo kjemepekoselig!

Beklager igjen at bloggen ikke oppdateres, men det ble mye vanskeligere enn jeg trodde. Skal skrive mer om oppholdet her når jeg kommer hjem. Internettcafeene her kan heller kalles "intet-nett-cafe"....

Til dere alle der hjemme: Riktig godt nytt år!

Hilsen fra Addis.