Jonas og meg alene

Da er klokken 10 på morgenen her i Addis og dagen har startet for mange timer siden. Er allerede på Sheraton med en "kengubaby" hengende på magen. Utenfor står den trofaste sjåføren min, Solomon, og venter på meg med flyttelasset mitt. Vi er på tur til Yeka nå, må være tidlig ute i dag ettersom den store Timkat-feiringen starter og de fleste veier stenger pga. parader med folk og musikk. Skal bli spennende å få det med seg...

Skrevet på sengen kvelden 17. jan. med et glass rødvin som selskap...

Det ble med ett fryktelig stille her på Ethio Comfort Guest House. Rommet ble plutselig så stort, og tomt… Eneste spor etter familien min er Morten sin jumper som jeg skulle få sove i og Emma sine crocks som hun glemte midt på gulvet før de dro til flyplassen.

Det ble en trist avskjed. Det var et tårevått ”vi sees snart”, ikke bare gråt vi i familien, men alle ansatte på gjestehuset gråt. De syntes det var fryktelig trist å si farvel til Emma og Mathias som har vært her så lenge. Tsoup (venninnen til Emma) gråt lenge etter at bilen hadde kjørt av sted, og jeg lovet henne at hvis hun skrev ned adressen skulle Emma skrive til henne. Naty gråt, Tsebay gråt, Tigist, Salam og mamma til Tsoup (som jeg ikke husker navnet på), samt ”frokost-kjøkkendamen” gråt. Jeg gråt. Trist å sende familien min hjem og selv måtte bli igjen her uten de… Det siste jeg så før bilen forsvant var en tårevåt Emma med sine fine fletter som hun var så stolt over, og en stor og flink Mathias som tok imot slengkysset jeg sendte…

Det siste Emma sa før hun forsvant var ”I will come back!” Det er jammen ikke værst etter den gråtkvalte uttalelsen hun kom med første dagen her: (sit. ”Dette er første og siste gang jeg er i Afrika, jeg vil hjem!”) Tårene i kveld kom ikke bare for avskjeden med disse herlige menneskene og med meg og Jonas, det er vel ikke tvil om at vi har forelsket oss i dette fantastiske landet og dets gjestfrihet og vakre vesen. Morten har også uttalt flere ganger her at vi skal tilbake om ikke alt for lenge, til og med farfar (som vi aldri hadde trodd skulle sette sin fot i Afrika noen gang sier han skal tilbake hit!). Det er et utrolig land, som heretter for oss vil være ”mor-Etiopia” som har gitt oss det mest dyrebare i verden, den vakreste lille sønn og bror. 

Lillegutt har nå sovnet, uvitende om at det de neste dagene vil være bare vi to. Er spent på hvordan det vil bli. Den eneste lyden som fyller rommet her nå er pusten hans fra barnesengen, litt pipende. Dessverre har han begynt å hoste igjen, og det piper litt i lungene hans. Er redd det er enda en luftveisinfeksjon på gang, krysser bare fingrene for at jeg tar feil. Men det er likevel en god lyd å høre at han er her nær meg, jeg er ikke alene, vi to har hverandre.

I morgen pakker vi de siste sakene og flytter til Yeka Guesthouse hvor resten av den norske delegasjonen er (de som er igjen). I går hadde vi avslutningsmiddag med gjengen, og vi var alle enige om at det har vært godt å ha noen andre nordmenn her. Barna har storkoset seg sammen, og vi voksne har hatt godt selskap i hverandre. Fire familier har vi vært her sammen med, utrolig koselige folk å bli kjent med. Takk for godt selskap fam. Siv/Øyvind, fam. Geir-Åge/Siv og fam. Rune/Vibeke. Vi har delt noen minnerike øyeblikk på Debab og i Etiopia, dager vi alltid kommer til å huske… Deler av tre av familiene reiser i kveld med samme fly, siste familien reiser onsdag. Og på onsdag kommer en ny norsk familie hit, det blir hyggelig.

Selv om det de siste dagene har hengt en alvorlig sky over oss med tanke på at noen må reise hjem har vi koset oss fult ut og tatt vare på tiden her. Humoren har også vært på plass; Morten kom med denne til barna da et esel kom spaserende forbi: ”Nei men har dere sett, nå er jammen mommo også kommet hit!” Hehe, du ser mamma at du er ikke glemt selv om du er langt borte, selv om du ikke er her blir du tynt, tjihi ;) Klem til deg.

Vel, da sender jeg mine siste tanker for i kveld til min søster som går gravid der hjemme, håper alt er bra med dere. Klem til min bror og hans familie og til dere i Ersfjorden. Ta godt vare på familien min som lander hjemme i morgen!
P.S. De fikk med seg filmkameraet hjem så dere kan se litt fra turen hvis anledninger byr seg…

:o)