Små skritt...

Dagene går og vi har fått så mye rutiner på hverdagen etter at de andre reiste! Nå er det ingen større barn som vil på bading etc., nå er det jo bare oss to, så vi har rolige dager.

Dagen starter som regel kl. 06.30-07.00 med at en liten morgenfugl kvitrer lykkelig i sengen sin og ønsker mamma god morgen. Da er det litt kosetid og morgenstell før frokost. Så bærer det ned alle trappene med alt man må ha med seg; barn, grøt, fruktmos og flaske. Etter frokost er det leketid og her på Yeka har de et par kjempefine leker som Jonas har lagt sin elsk på. Det er fisher price-leker (en telefon og et brett) med knapper på som lager lys og lyd når han trykker. "Pappa; tror han ønsker seg veeeldig noe sånt til vi kommer hjem! (og jeg ønsker meg vinduskarmer og vindusvegg fikset" (vi skiftet nemlig noen vinduer i beg. av des. før vi reiste…)…det er jo lov å ønske…)

Så er det lunchtid og gutten er blitt en banan-elsker! Det går ned en banan til lunch, og så er det litt flaske… Da sovner han og sover 1-1,5 timer, og mamma har en stille og fredelig strikkestund på verandaen. Nå kommer garnnøstene godt med!

Siden kan vi spasere oss en tur eller leke litt i hagen, evt. kjøre et sted, og middagen tar vi her på gjestehuset på kvelden ca. 18.30. Jeg spiser det som står på menyen og gutten får grøt med fruktmos. Som sagt meget rolige og behagelige dager.

Til kvelds er det et bad og en flaske, så sovner han…noen timer. For han våkner fremdeles 2-3 ganger i løpet av natten for å få flaske, og den kosen får han enda ha. Selv om han er 11 mnd. og ikke har behov for nattmat så er det en helt annen betydning i flasken for han. Det er tryggheten han har hatt hele tiden, og den eneste gode og kjente trøsten som han enda har igjen fra sitt liv i tiden før oss. Så enda får han beholde den kosen, men når vi kommer vel inn hjemme hos oss selv og hverdagen begynner å bli kjent og normal for han, da får jeg ta den ”fighten”. Avvenning av nattmat er aldri hyggelig, og sikkert enda verre denne gang enn det har vært med mine to tidligere runder. Han har fått denne flasken hele tiden, og det er det eneste som han har igjen av det kjente, så det er nok mye trygghet og gode følelser knyttet til den…

Vel, ellers venter vi på videre beskjeder på hvor saken vår står. Timkat har vært feiret i dagesvis nå og ettersom jeg forstår skjer det lite på offentlige kontorer da. De er vistnok ikke offesielt stengt, men ingen er på jobb; alle er i kirken og på ulike seremonier og feiringer…

Blir litt spaserturer rundt omkring på ettermiddagstid. Siv og jeg tok med barna på det som skulle være en liten tur, men vi gikk og gikk og gikk… Vi gikk oppover og innover en sidegate og kom ut på en ny gate og etter hvert kom vi til stadig flere rundkjøringer hvor vi måtte velge retning. Vi var litt uenige underveis hvilken vei som ble den riktige for å komme ut på andre siden av Yeka, men jeg var ganske så bestemt og følte jeg hadde retningssansen inntakt. Hehe, må innrømme jeg ble litt usikker da vi hele tiden kom til en ny rundkjøring som ikke var den rette, men det kunne jeg jo ikke vise. Siv begynte å insistere på at vi kanskje burde ta en taxi så vi faktisk kom oss tilbake, så jeg måtte jo virke overbevisende…hehe. Vel, etter hvert kunne vi skimte den rette rundkjøringen og vi kunne puste lettet ut, etter 2 timer spasering…

Underveis fikk vi selvsagt også med en mann som slo følge med oss, og han pratet og pratet og pratet. Vi spurte om han ikke hadde noe å gjøre, jobb, feiring av Timkat etc., men han hadde ikke det fordi …. og så kom det selvsagt en tragisk historie…så han hang på oss. Da vi endelig kom til Yeka ville han gjerne ha adressen vår i Norge og penger så han kunne komme å besøke oss, vel… selvsagt fikk han ikke det… Noen søker lykken ved en slags skjult tigging, ikke all tigging er like åpenlyst.

Da får dere nyte vinteren så lenge, gleder meg til å introdusere et akebrett for Jonas. Han minner litt om barna til broren min; liker ”borte-bø” ekstremt godt og jo mer skummel og voldsom ”bø-en” er jo mer ler han! Selv om han skvetter skikkelig så er det utrolig morsomt. Så kan tenke meg han vil like fart og spenning i akebakken! .